DanielKapittel 6

Dareios fra Media overtok riket da han var sekstito år gammel.
Dareios frå Media overtok riket då han var sekstito år gamal.
Dareios fant det for godt å innsette hundre og tjue satraper over riket. De skulle ha ansvar i hele kongeriket.
Dareios fann det for godt å setja hundre og tjue satrappar over riket, som skulle vera over heile kongeriket.
Over dem satte han tre øverste styresmenn, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noen skade.
Over dei sette han tre overhovud, og Daniel var ein av dei. Satrappane skulle avleggja rekneskap for dei, så kongen ikkje skulle lida tap.
Daniel utmerket seg blant styresmennene og satrapene, for det var en enestående ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
Daniel utmerka seg framfor dei andre overhovuda og satrappane, for det var ein framifrå ande i han. Kongen tenkte på å setja han over heile riket.
Da prøvde styresmennene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i hans embetsførsel. Men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller noen feil, for han var trofast, og ingen forsømmelse eller feil ble funnet hos ham.
Då prøvde overhovuda og satrappane å finna noko å klaga Daniel for når det gjaldt styringa av riket. Men dei kunne ikkje finna nokon grunn til å klaga eller noko gale, for han var trufast, og det fanst korkje forsøming eller feil hos han.
Da sa disse mennene: «Vi finner ingen grunn til anklage mot denne Daniel, om vi ikke finner noe mot ham i hans guds lov.»
Då sa desse mennene: «Vi finn ingen grunn til å klaga denne Daniel, om vi ikkje finn noko mot han i lova til guden hans.»
Så stormet styresmennene og satrapene inn til kongen og sa til ham: «Kong Dareios, lev evig!
Så storma overhovuda og satrappane inn til kongen og sa til han: «Kong Dareios, måtte du leva evig!
Alle rikets styresmenn, prefekter, satraper, rådgivere og landshøvdinger er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et forbud: Enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle overhovuda i riket, forstandarane og satrappane, rådsherrane og landshøvdingane har samrådd seg om at kongen bør gje ei forordning og stadfesta eit forbod: Kvar den som i tretti dagar bed til nokon gud eller noko menneske, utanom til deg, konge, skal kastast i løvegrava.
Nå, konge, stadfest forbudet og sett det opp skriftlig, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
Så gjev no dette forbodet, konge, og set det opp skriftleg, så det ikkje kan endrast, etter lova til medarane og persarane, som ikkje kan opphevast.»
Derfor satte kong Dareios opp dokumentet med forbudet.
Difor sette kong Dareios opp skrifta og forbodet.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var undertegnet, gikk han hjem. I takkammeret hadde han vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han ned, ba og lovpriste sin Gud, akkurat slik han hadde gjort før.
Då Daniel fekk vita at skrifta var sett opp, gjekk han heim. Han hadde opne vindauge i øvste høgda mot Jerusalem, og tre gonger om dagen fall han på kne og bad og prisa Gud sin, slik han hadde gjort før.
Da stormet disse mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.
Då storma desse mennene inn og fann Daniel medan han bad og bønfall Gud sin.
Så gikk de til kongen og talte om kongens forbud: «Har du ikke undertegnet et forbud om at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller noe menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Det står fast etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
Så gjekk dei fram for kongen og minte han om forbodet: «Har du ikkje sett opp eit forbod om at kvar den som i tretti dagar bed til nokon gud eller menneske utanom til deg, konge, skal kastast i løvegrava?» Kongen svara: «Det står fast etter lova til medarane og persarane, som ikkje kan opphevast.»
Da tok de til orde og sa til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om forbudet du har undertegnet. Tre ganger om dagen holder han bønn.»
Då sa dei til kongen: «Daniel, ein av dei bortførte frå Juda, bryr seg korkje om deg, konge, eller om forbodet du har sett opp. Tre gonger om dagen held han bøn.»
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han med å finne en utvei for ham.
Då kongen høyrde dette, vart han svært lei seg. Han sette seg føre å berga Daniel og streva heilt til solnedgang med å fria han ut.
Da stormet disse mennene inn til kongen og sa: «Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at intet forbud eller forordning som kongen har stadfestet, kan endres.»
Men mennene storma inn til kongen og sa: «Vit, konge, at det er lov hos medarane og persarane at ikkje noko forbod eller forordning som kongen har gjeve, kan endrast.»
Da ga kongen ordre om at Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig tjener, frelse deg!»
Då gav kongen ordre om at dei skulle henta Daniel og kasta han i løvegrava. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig tener, berga deg!»
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, så ingenting kunne endres med hensyn til Daniel.
Ein stein vart henta og lagd over opninga til grava. Kongen forsegla han med sitt eige segl og med seglet til stormennene sine, så ingenting skulle endrast med omsyn til Daniel.
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende. Ingen musikkinstrumenter ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så gjekk kongen til slottet sitt og fasta heile natta. Han let ikkje nokon underhaldning koma inn til seg, og han fekk ikkje sova.
Ved daggry, da det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Tidleg om morgonen, med ein gong det grydde av dag, stod kongen opp og skunda seg til løvegrava.
Da han nærmet seg hulen, ropte han på Daniel med sorgfull røst. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
Då han kom nær grava, ropa han med sorgfull røyst på Daniel: «Daniel, du tenar til den levande Gud! Har din Gud, som du stadig tener, kunna berga deg frå løvene?»
Da talte Daniel til kongen: «Konge, lev evig!
Då tala Daniel til kongen: «Måtte kongen leva evig!
Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg. For jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
Min Gud sende engelen sin og lukka kjeften på løvene, så dei ikkje skada meg. For eg vart funnen uskuldig for han, og heller ikkje mot deg, konge, har eg gjort noko gale.»
Da ble kongen svært glad, og han befalte at Daniel skulle dras opp av hulen. Så ble Daniel dratt opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
Då vart kongen svært glad og gav ordre om at Daniel skulle hentast opp frå grava. Daniel vart henta opp frå grava, og det fanst ikkje nokon skade på han, for han hadde sett si lit til sin Gud.
Kongen ga ordre, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble hentet og kastet i løvehulen – de selv, deres barn og deres koner. Før de nådde bunnen av hulen, kastet løvene seg over dem og knuste alle knoklene deres.
Kongen gav så ordre om at dei mennene som hadde klaga på Daniel, skulle hentast og kastast i løvegrava, både dei og borna og konene deira. Før dei nådde botnen av grava, kasta løvene seg over dei og knuste alle beina deira.
Da skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: «Fred være med dere i rikt mål!
Då skreiv kong Dareios til alle folk, nasjonar og tungemål som budde på heile jorda: «Måtte fred vera rikeleg hos dykk!
Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt kongerikes område skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og han består til evig tid. Hans rike kan ikke ødelegges, og hans velde varer inntil enden.
Eg gjev påbod om at dei i heile mitt kongerike skal ottast og frykta Daniels Gud. For han er den levande Gud som står fast til evig tid. Hans rike skal aldri gå til grunne, og hans velde varer til enden.
Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes vold.»
Han friar ut og bergar, han gjer teikn og under i himmelen og på jorda, han som berga Daniel frå løvene.»
Denne Daniel hadde fremgang under Dareios' regjering og under perseren Kyros' regjering.
Og Daniel hadde framgang under Dareios si regjeringstid og under persaren Kyros si regjeringstid.