FLOGVIT
.bible

EsraKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNehemja →
Medan Esra bad og vedkjende syndene, gråtande og kastande seg ned framfor Guds hus, samla det seg ei stor mengd frå Israel kring han, både menn, kvinner og born. Folket gret sårt.
Mens Esra ba og bekjente, mens han gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling fra Israel, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
Då tok Sjekanja, son til Jehiel, av Elam-sønene, til orde og sa til Esra: «Vi har vore trulause mot vår Gud og har gifta oss med framande kvinner frå folka i landet. Men endå er det von for Israel i denne saka.
Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.
Lat oss no gjera ei pakt med vår Gud om å senda bort alle desse kvinnene og borna deira, etter råd frå Herren og frå dei som skjelv for vår Guds bod. Lat det bli gjort etter lova.
La oss nå slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna de har født, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.
Stå opp, for dette er di sak, og vi vil stå med deg. Ver sterk og set det i verk!»
Stå opp, for dette er din oppgave, og vi vil stå sammen med deg. Vær sterk og handle!»
Då stod Esra opp og tok leiarane for prestane, levittane og heile Israel i eid på at dei skulle gjera som det var sagt. Og dei svor.
Da sto Esra opp og lot lederne for prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Og de sverget.
Så reiste Esra seg frå plassen framfor Guds hus og gjekk inn i rommet til Johanan, son til Eljasjib. Då han kom dit, åt han ikkje brød og drakk ikkje vatn, for han sørgde over truløysa til dei som hadde vore i eksil.
Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk til rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i fangenskap.
Så vart det ropa ut i Juda og Jerusalem at alle dei som hadde vore i eksil, skulle samla seg i Jerusalem.
Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle som hadde vært i fangenskap, skulle samles i Jerusalem.
Den som ikkje kom innan tre dagar, slik leiarane og dei eldste hadde fastsett, skulle mista alt han eigde, og sjølv bli utstøytt frå forsamlinga av dei heimkomne.
Enhver som ikke kom innen tre dager, etter ledernes og de eldstes beslutning, skulle få all sin eiendom beslaglagt, og han selv skulle utstøtes fra forsamlingen av dem som hadde vært i fangenskap.
Innan tre dagar hadde alle mennene frå Juda og Benjamin samla seg i Jerusalem. Det var den tjuande dagen i den niande månaden. Heile folket sat på plassen framfor Guds hus, skjelvande på grunn av saka og på grunn av regnet.
Da samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen de tre dagene. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnet.
Då stod Esra, presten, opp og sa til dei: «De har vore trulause og gifta dykk med framande kvinner, og slik auka skulda til Israel.
Presten Esra sto opp og sa til dem: «Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed økt Israels skyld.
Vedkjenn no for Herren, Gud åt fedrane dykkar, og gjer det han vil. Skil dykk frå folka i landet og frå dei framande kvinnene.»
Bekjenn nå for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede kvinnene.»
Heile forsamlinga svara med høg røyst: «Ja, vi skal gjera som du seier.
Hele forsamlingen svarte med høy røst: «Ja, vi skal gjøre som du har sagt!
Men folket er mange, og det er regntid. Vi maktar ikkje å stå ute, og dette er ikkje eit arbeid for ein dag eller to, for vi har synda mykje i denne saka.
Men folket er tallrikt, og det er regntid. Vi orker ikke å stå ute, og dette er ikke et arbeid for én eller to dager, for vi har syndet mye i denne saken.
Lat leiarane våre stå fram for heile forsamlinga. Så skal alle i byane våre som har gifta seg med framande kvinner, koma til fastsette tider, saman med dei eldste og domarane i kvar by, til dess vi har vendt bort vår Guds brennande vreide frå oss i denne saka.»
La våre ledere tre fram for hele forsamlingen, og la alle i byene våre som har tatt fremmede kvinner, komme til fastsatte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, inntil vår Guds brennende vrede er vendt bort fra oss i denne saken.»
Berre Jonatan, son til Asael, og Jahzeja, son til Tikva, stod fram i denne saka, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støtta dei.
Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahseja, sønn av Tikva, sto imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.
Men dei heimkomne gjorde som det var sagt. Esra, presten, skilde ut menn som var leiarar for familiane, alle nemnde med namn. Den første dagen i den tiande månaden tok dei til med gransking av saka.
De som hadde vært i fangenskap, gjorde som foreslått. Presten Esra og menn som var familieoverhoder, alle navngitte, ble utvalgt, og de samlet seg på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
Den første dagen i den første månaden var dei ferdige med alle mennene som hadde gifta seg med framande kvinner.
De ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede kvinner, innen den første dagen i den første måneden.
Mellom sønene til prestane vart det funne nokre som hadde gifta seg med framande kvinner: Av sønene til Josva, son til Josadak, og brørne hans: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
Blant prestenes sønner ble det funnet noen som hadde tatt fremmede kvinner: Av sønnene til Josva, sønn av Josadak, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
Dei gav handa si på å senda bort konene sine, og sidan dei var skuldige, ofra dei ein vêr av småfeet for si skuld.
De ga sin hånd på at de ville sende bort sine hustruer, og som skyldoffer for sin skyld ofret de en vær fra flokken.
Av Immer-sønene: Hanani og Sebadja.
Av Immers sønner: Hanani og Sebadja.
Av Harim-sønene: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.
Av Harims sønner: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.
Av Pasjhur-sønene: Eljoenai, Maaseja, Jismael, Netanel, Josabad og Elasa.
Av Pasjhurs sønner: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
Av levittane: Josabad, Sjimi, Kelaja – det er Kelita – Petahja, Juda og Elieser.
Av levittene: Josabad, Sjimi, Kelaja – det er Kelita – Petahja, Juda og Elieser.
Av songarane: Eljasjib. Av portvaktarane: Sjallum, Telem og Uri.
Av sangerne: Eljasjib. Av portvokterne: Sjallum, Telem og Uri.
Av Israel elles – av Parosj-sønene: Ramja, Jissia, Malkia, Mijamin, Elazar, Malkia og Benaja.
Av Israel: Av Parosj' sønner: Ramja, Jissia, Malkia, Mijamin, Eleasar, Malkia og Benaja.
Av Elam-sønene: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
Av Elams sønner: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
Av Sattu-sønene: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.
Av Sattus sønner: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.
Av Bebai-sønene: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.
Av Bebais sønner: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.
Av Bani-sønene: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Ramot.
Av Banis sønner: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Ramot.
Av sønene til Pahat-Moab: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.
Av Pahat-Moabs sønner: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.
Av Harim-sønene: Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simeon,
Av Harims sønner: Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simon,
Benjamin, Malluk og Sjemarja.
Benjamin, Malluk og Sjemarja.
Av Hasjum-sønene: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.
Av Hasjums sønner: Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.
Av Bani-sønene: Maadai, Amram, Uel,
Av Banis sønner: Maadai, Amram, Uel,
Benaja, Bedja, Keluhu,
Benaja, Bedja, Keluhu,
Vanja, Meremot, Eljasjib,
Vanja, Meremot, Eljasjib,
Mattanja, Mattenai, Jaasai,
Mattanja, Mattenai og Jaasai,
Bani, Binnui, Sjimi,
Bani, Binnui, Sjimi,
Sjelemja, Natan, Adaja,
Sjelemja, Natan, Adaja,
Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,
Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,
Asarel, Sjelemja, Sjemarja,
Asarel, Sjelemja, Sjemarja,
Sjallum, Amarja og Josef.
Sjallum, Amarja og Josef.
Av Nebo-sønene: Jeiel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.
Av Nebos sønner: Jeiel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.
Alle desse hadde gifta seg med framande kvinner, og somme av kvinnene hadde fødd born.
Alle disse hadde tatt fremmede kvinner, og noen av kvinnene hadde født barn.
←→