FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Send lam som tributt til landets hersker, fra Sela gjennom ørkenen, til Sions datters fjell.
Send lam til han som rår over landet, frå Sela gjennom øydemarka, til fjellet der Sions dotter bur.
Som en flakkende fugl, som et forlatt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som ein flaksande fugl, driven bort frå redet, slik skal Moabs døtrer vera ved vadestadene over Arnon.
Kom med råd, fatt en avgjørelse! Gjør din skygge som natten midt på dagen. Skjul de fordrevne, røp ikke de flyktende!
Gjev råd, gjer ei avgjerd! Gjer skuggen din som natta midt på dagen! Gøym dei bortdrivne, røp ikkje den flyktande!
La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjulested for dem mot ødeleggeren! For undertrykkeren har fått en ende, ødeleggelsen er slutt, de som tramper ned er borte fra landet.
Lat dei bortdrivne mine bu hjå deg, ver eit skjul for Moab mot øydeleggaren! For valdsmannen er borte, øydelegginga har teke slutt, og dei som trakka ned landet, er forsvunne.
En trone skal bli grunnfestet i nåde, og på den skal det i troskap, i Davids telt, sitte en som dømmer og søker rett og er rask til å gjøre rettferdighet.
Då skal ein trone bli grunnfest i nåde, og på han skal det sitja ein i truskap, i Davids telt, ein som dømer og søkjer rett og er snøgg til rettferd.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er – hans hovmod, hans stolthet og hans overmod. Men hans skryt er uten grunn.
Vi har høyrt om Moabs hovmod, kor ovleg stort det er, om storlåten hans og ovmotet og vreiden. Tomt skryt er det!
Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere sukke, fullstendig knust.
Difor skal Moab jamra seg over Moab, alle skal jamra seg. Over rosinkakene frå Kir-Hareset skal de sukka, djupt sorgfulle.
For Hesjbons marker er visnet, Sibmas vinranke likeså. Folkenes herrer slo ned dens edle ranker som nådde til Jaser og strakk seg ut i ørkenen. Dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
For markene i Hesjbon visnar, og vintreet i Sibma òg. Herrane over folka slo ned dei edlaste rankene, som nådde heilt til Jaser og spreidde seg ut i øydemarka. Skota breidde seg ut og nådde over havet.
Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke. Jeg overøser deg med mine tårer, Hesjbon og Elale! For over din frukthøst og din kornhøst har krigsropet falt.
Difor gret eg med Jasers gråt over vintreet i Sibma. Eg væter deg med tårene mine, Hesjbon og Elale! For over frukthaustinga di og kornhaustinga di har kampropet falle.
Glede og fryd er tatt bort fra vingårdene. I vingårdene synges det ikke mer, det høres ingen jubel. Ingen tråkker vin i pressene. Jeg har gjort slutt på gledesropet.
Glede og fagnad er borte frå fruktmarkene. I vinmarkene er det ingen song, ingen jubel lenger. Ingen trakkar vin i vinpressa. Eg har gjort slutt på gledesropet.
Derfor klager mitt indre for Moab som strengene på en harpe, mitt innerste for Kir-Heres.
Difor brummar mitt indre for Moab som ei harpe, og det som er i meg, for Kir-Heres.
Og det skal skje: Når Moab viser seg, når han sliter seg ut på offerhaugen og går inn i sin helligdom for å be, da vil han ikke makte noe.
Og det skal skje: Når Moab slit seg ut på offerhaugen og går til heilagdomen sin for å be, skal han ikkje makte noko.
Dette er det ord som Herren talte om Moab den gang.
Dette er ordet som Herren tala til Moab den gongen.
Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, regnet som en leiearbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet, med hele den store folkemengden. Og resten skal være liten og ubetydelig, ikke stor.
Men no har Herren tala og sagt: Om tre år, rekna som åra til ein leigekar, skal Moabs herlegdom vera vanæra, trass i heile den store folkemengda. Berre ein liten, ubetydeleg rest skal vera att.
←→