JohannesKapittel 2

Vis tegnetBryllupet i Kana
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
TempelrenselsenMMLJ

Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.

12Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,

13og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»

14I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.

15Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme

16og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»

17Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.

15Dei kom til Jerusalem, og han gjekk inn i tempelet og tok til å driva ut dei som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og stolane til dei som selde duer.

16Og han lét ingen bera noko gjennom tempelområdet.

17Han underviste dei og sa: «Står det ikkje skrive: 'Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folkeslag'? Men de har gjort det til ei røvarhole.»

18Overprestane og dei skriftlærde høyrde dette og leita etter ein måte å få teke livet av han på. For dei var redde han, sidan heile folkemengda var full av undring over læra hans.

19Då det vart kveld, gjekk dei ut av byen.

45Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.

46Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»

47Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.

48Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.

Johannes(du leser)

13Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.

14I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.

15Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.

16Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»

17Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»

18Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»

19Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»

20Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»

21Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.

22Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.

På den tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea, og mor til Jesus var der.
På den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
Jesus og læresveinane hans var òg bedne til bryllaupet.
Også Jesus og disiplene hans var innbudt til bryllupet.
Då vinen tok slutt, sa mor til Jesus til han: «Dei har ikkje meir vin.»
Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
Jesus sa til henne: «Kvinne, kva har du med meg å gjera? Timen min er enno ikkje komen.»
Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har det med meg og deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.»
Mor hans sa til tenarane: «Gjer det han seier til dykk.»
Moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det stod seks vasskar av stein der, slik skikken var for den jødiske reinsinga. Kvart kar romma to eller tre anker.
Det sto seks vannkar av stein der, beregnet på jødenes renselse. Hvert kar rommet to til tre anker.
Jesus sa til dei: «Fyll kara med vatn.» Og dei fylte dei til randa.
Jesus sa til tjenerne: «Fyll karene med vann.» Og de fylte dem til randen.
Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Og dei bar det til han.
Så sa han til dem: «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren.» Og de gjorde det.
Då kjøkemeisteren smaka på vatnet som hadde vorte til vin, visste han ikkje kvar det kom frå. Men tenarane som hadde aust opp vatnet, dei visste det. Kjøkemeisteren ropa på brudgomen
Da kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin – han visste ikke hvor den kom fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det – kalte han på brudgommen
og sa til han: «Alle set først fram den gode vinen, og når gjestene har drukke godt, kjem dei med den dårlegare. Men du har spart den gode vinen til no.»
og sa til ham: «Alle andre setter frem den gode vinen først, og den dårligere når gjestene er blitt beruset. Men du har gjemt den gode vinen til nå.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han openberra herlegdomen sin, og læresveinane hans trudde på han.
Dette gjorde Jesus som begynnelsen på sine tegn, i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Etter dette drog han ned til Kapernaum saman med mor si, brørne sine og læresveinane sine. Der vart dei nokre få dagar.
Deretter dro han ned til Kapernaum sammen med moren sin, brødrene sine og disiplene sine. Der ble de noen få dager.
Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.
Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.
I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.
I tempelet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.
Han laget seg en svepe av tau og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han spredte myntene til pengevekslerne og veltet bordene deres.
Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»
Til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»
Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus skal fortære meg.»
Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»
Da tok jødene til orde og sa til ham: «Hvilket tegn viser du oss, siden du gjør dette?»
Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»
Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp igjen.»
Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»
Jødene sa: «Det har tatt førtiseks år å bygge dette tempelet, og du vil reise det opp på tre dager?»
Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.
Men det tempelet han talte om, var hans eget legeme.
Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.
Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og ordet Jesus hadde talt.
Medan han var i Jerusalem under påskehøgtida, var det mange som kom til tru på namnet hans då dei såg teikna han gjorde.
Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så de tegnene han gjorde.
Men Jesus sjølv trudde dei ikkje til seg, fordi han kjende alle.
Men Jesus selv stolte ikke på dem, fordi han kjente alle.
Han trong ikkje at nokon skulle vitna om mennesket, for han visste sjølv kva som budde i mennesket.
Han trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som bodde i mennesket.