JohannesKapittel 2

Vis tegnetBryllupet i Kana
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
TempelrenselsenMMLJ

Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.

12Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,

13og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»

14I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.

15Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme

16og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»

17Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.

15Dei kom til Jerusalem, og han gjekk inn i tempelet og tok til å driva ut dei som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og stolane til dei som selde duer.

16Og han lét ingen bera noko gjennom tempelområdet.

17Han underviste dei og sa: «Står det ikkje skrive: 'Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folkeslag'? Men de har gjort det til ei røvarhole.»

18Overprestane og dei skriftlærde høyrde dette og leita etter ein måte å få teke livet av han på. For dei var redde han, sidan heile folkemengda var full av undring over læra hans.

19Då det vart kveld, gjekk dei ut av byen.

45Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.

46Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»

47Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.

48Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.

Johannes(du leser)

13Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.

14I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.

15Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.

16Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»

17Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»

18Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»

19Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»

20Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»

21Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.

22Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.

På den tredje dagen var det eit bryllaup i Kana i Galilea, og mor til Jesus var der.
Jesus og læresveinane hans var òg bedne til bryllaupet.
Då vinen tok slutt, sa mor til Jesus til han: «Dei har ikkje meir vin.»
Jesus sa til henne: «Kvinne, kva har du med meg å gjera? Timen min er enno ikkje komen.»
Mor hans sa til tenarane: «Gjer det han seier til dykk.»
Det stod seks vasskar av stein der, slik skikken var for den jødiske reinsinga. Kvart kar romma to eller tre anker.
Jesus sa til dei: «Fyll kara med vatn.» Og dei fylte dei til randa.
Så sa han til dei: «Aus no opp og ber det til kjøkemeisteren.» Og dei bar det til han.
Då kjøkemeisteren smaka på vatnet som hadde vorte til vin, visste han ikkje kvar det kom frå. Men tenarane som hadde aust opp vatnet, dei visste det. Kjøkemeisteren ropa på brudgomen
og sa til han: «Alle set først fram den gode vinen, og når gjestene har drukke godt, kjem dei med den dårlegare. Men du har spart den gode vinen til no.»
Dette var det første teiknet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han openberra herlegdomen sin, og læresveinane hans trudde på han.
Etter dette drog han ned til Kapernaum saman med mor si, brørne sine og læresveinane sine. Der vart dei nokre få dagar.
Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.
I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.
Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.
Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»
Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»
Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»
Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»
Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»
Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.
Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.
Medan han var i Jerusalem under påskehøgtida, var det mange som kom til tru på namnet hans då dei såg teikna han gjorde.
Men Jesus sjølv trudde dei ikkje til seg, fordi han kjende alle.
Han trong ikkje at nokon skulle vitna om mennesket, for han visste sjølv kva som budde i mennesket.