MatteusKapittel 19

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

Matteus(du leser)

13Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.

14Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»

15Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.

13Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.

14Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.

15Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

16Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.

15Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.

16Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.

17Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

Matteus(du leser)

16Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»

17Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»

18«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,

19du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»

20Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»

21Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.

23Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.

24Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

25Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»

26Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»

27Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»

28Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.

29Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.

30Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

17Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

18Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.

19Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»

20Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»

21Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.

23Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»

24Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»

27Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»

29Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,

30utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.

31Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

18Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

19Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.

20Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»

21Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»

22Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.

24Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»

27Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»

28Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»

29Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,

30som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»

Då Jesus hadde fullført denne talen, drog han frå Galilea og kom til områda i Judea på andre sida av Jordan.
Da Jesus hadde fullført denne talen, dro han fra Galilea og kom til Judeas landområder på den andre siden av Jordan.
Nokre farisearar kom til han for å setja han på prøve og spurde: «Er det tillate for ein mann å skilja seg frå kona si av kva grunn som helst?»
Noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve og spurte: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone uansett grunn?»
Han svara: «Har de ikkje lese at Skaparen frå byrjinga skapte dei til mann og kvinne,
Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen gjorde dem til mann og kvinne,
og sa: 'Difor skal ein mann forlata far sin og mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt kjøt'?
og sa: 'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød'?
Så er dei ikkje lenger to, men eitt kjøt. Det som Gud har sameina, skal ikkje menneske skilja.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.»
Dei sa til han: «Kvifor påbaud då Moses å gje henne eit skilsmissebrev og senda henne frå seg?»
De sa til ham: «Hvorfor befalte da Moses å gi henne et skilsmissebrev og sende henne bort?»
Han sa til dei: «Fordi de er så hardhjarta, gav Moses dykk lov til å skilja dykk frå konene dykkar. Men frå byrjinga var det ikkje slik.»
Han sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra konene deres. Men fra begynnelsen har det ikke vært slik.
Eg seier dykk: Den som skil seg frå kona si, utan at det er for hor, og giftar seg med ei anna, driv hor. Og den som giftar seg med ei fråskild kvinne, driv hor.»
Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av en annen grunn enn seksuell umoral, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.»
Læresveinane sa til han: «Er det slik mellom mann og kone, då er det betre å ikkje gifta seg.»
Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mann og kone er slik, er det bedre å ikke gifte seg.»
Men han sa til dei: «Ikkje alle kan ta imot dette ordet, berre dei som det er gjeve til.
Han sa til dem: «Ikke alle kan ta imot dette ordet, bare de som det er gitt.
For det finst evnukkar som er fødde slik frå mors liv, det finst evnukkar som er gjorde til det av menneske, og det finst evnukkar som har gjort seg sjølve til det for himmelrikets skuld. Den som kan ta imot dette, lat han ta imot det.»
For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, det finnes evnukker som er gjort slik av mennesker, og det finnes evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himmelrikets skyld. Den som kan fatte dette, la ham fatte det.»
Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.
Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»
Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.
Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»
Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»
Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,
Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»
Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»
Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»
Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»
Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.
Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.
Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»
Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»
Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»
Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.
Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.
Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.
Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»