EsekielKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Førre Neste →Bidra

Herrens ord kom til meg:

Menneske, kva har vinstokken føre andre tre, vinranken som veks blant trea i skogen?

Kan ein ta tre frå han til å laga noko med? Kan ein laga ein knagg av han til å henga reiskapar på?

Sjå, han blir kasta på elden til brensel. Når elden har fortært begge endane og midten er svidd, kan han då brukast til noko?

Sjå, då han var heil, kunne han ikkje brukast til noko. Kor mykje mindre når elden har fortært han og han er svidd – kan han då brukast til noko?

Difor seier Herren Gud: Liksom eg har gjeve vinstokken blant trea i skogen til elden til brensel, slik har eg gjeve innbyggjarane i Jerusalem.

Eg vender andletet mitt mot dei. Dei har sloppe unna elden, men elden skal fortæra dei. Då skal de kjenna at eg er Herren, når eg vender andletet mitt mot dei.

Eg gjer landet til ei øydemark fordi dei har vore trulause, seier Herren Gud.

Oppslag

Samandrag2

Kapittel 15

Hovedtema: Jerusalem er som vintreets ved – ubrukelig og bestemt for ilden på grunn av folkets troløshet.

Innhold: Gud spør profeten hva vintreets ved er verdt sammenlignet med andre treslag. Svaret er ingenting – det duger ikke til håndverk eller til en knagg, selv når det er helt, og enda mindre etter at ilden har svidd det. På samme måte har Gud overgitt Jerusalems innbyggere til ilden. De har vært troløse, og landet skal bli lagt øde.

Nøkkelord/bilder:

Vintreets ved: Symboliserer Jerusalem – verdifullt kun for sin frukt (lydighet), men veden i seg selv er verdiløs.
Ilden: Guds dom som fortærer det som ikke har noen nytteverdi.
Troløshet (ma'al): Det spesifikke uttrykket for Jerusalems synd – brudd på paktsforholdet med Gud.
Erkjennelsesformelen: «Dere skal kjenne at jeg er Herren» – dommen skal åpenbare Guds identitet og makt.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Vintreet (עֵץ־הַגֶּפֶן, ets-hagefen)

Israel ble ofte fremstilt som Guds vintre eller vingård i GT (Jesaja 5:1-7; Salme 80:9-17). Det som gjør Esekiel 15 oppsiktsvekkende, er at profeten snur denne metaforen på hodet: I stedet for å fremheve vintreets frukt (som ville vært positivt), fokuserer han utelukkende på treverket, som var kjent for å være svakt og ubrukelig.

Veden som brensel (לָאֵשׁ נִתַּן לְאָכְלָה)

Uttrykket «gitt til ilden som føde» (vers 4, 6) spiller på en kjent realitet i det gamle Israel. Vinranker som ikke bar frukt, ble skåret av og brent (jf. Johannes 15:6). Veden fra vintreet var for myk og porøs til håndverk, for svak til å lage en knagg (יָתֵד, yated) engang å henge redskaper på. Den eneste bruken var som brensel. Dette står i skarp kontrast til eiketrær og sedertrær, som var verdifulle byggematerialer.

Troløshet (מָעֲלוּ מַעַל, ma'alu ma'al)

Det hebraiske uttrykket i vers 8 er et juridisk begrep som beskriver kontraktsbrudd eller utroskap. I paktsammenheng betegnet det alvorlig svik mot Gud – ofte knyttet til avgudsdyrkelse, som i bibelsk språkbruk ble sammenlignet med ekteskapsbrudd. Begrepet ble særlig brukt om misbruk av hellige ting eller brudd på eden til Gud (jf. 3 Mos 5:15; Jos 7:1).

Personar

Ingen kjende personar i dette kapittelet.

Viktige ord6

Vintre — En metafor for Israels folk, som representerer deres verdiløshet og ubrukelighet i sin nåværende tilstand.
Ild — Et symbol på Guds dom og straff over Israel for deres synder og ulydighet.
Brenne — Prosessen der noe ødelegges eller konsumeres av ild, som representerer Guds straff og renselse av Israel.
Frugtbart — Beskriver evnen til å produsere god avling eller resultater, her brukt for å vise Israels manglende produktivitet og verdi.
Herren — En tittel som viser til Gud, den allmektige skaperen og herskeren over universet og alt liv.
Dom — Guds rettferdige bedømmelse og straff av mennesker basert på deres handlinger og tro.