FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Sønene til Ruben, den førstefødde til Israel – for han var den førstefødde, men då han vanhelga sengen til far sin, vart førstefødselsretten hans gjeven til sønene til Josef, son til Israel. Difor vart han ikkje skriven inn i ætteboka som den førstefødde.
Sønnene til Ruben, Israels førstefødte – han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til sønnene av Josef, Israels sønn. Derfor ble han ikke ført opp i slektsregisteret som den førstefødte.
For Juda vart den mektigaste mellom brørne sine, og frå han kom ein fyrste, men førstefødselsretten tilhøyrde Josef.
For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fra ham kom fyrsten, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
Sønene til Ruben, den førstefødde til Israel, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.
Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.
Sønene til Joel var: Sjemaja, son hans, Gog, son hans, Sjimi, son hans,
Joels sønn var Sjemaja, hans sønn var Gog, hans sønn var Sjimi,
Mika, son hans, Reaja, son hans, Baal, son hans,
hans sønn var Mika, hans sønn var Reaja, hans sønn var Baal,
Beera, son hans, som Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, førte bort i eksil. Han var hovding for rubenittane.
hans sønn var Beera, som Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, førte bort i fangenskap. Han var høvding for rubenittene.
Brørne hans etter ættene sine, slik dei vart førte opp i ættebøkene etter slektene sine, var: Jeiel, overhovudet, og Sakarja,
Hans brødre etter sine slekter, slik de ble ført opp i slektsregisteret etter sin ætt, var: Jeiel, overhodet, og Sakarja,
og Bela, son til Asas, son til Sjema, son til Joel. Han budde i Aroer og heilt til Nebo og Baal-Meon.
og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. Han bodde i Aroer og videre til Nebo og Baal-Meon.
Mot aust budde han heilt til øydemarka som strekkjer seg frå elva Eufrat, for buskapen deira hadde vorte stor i Gilead-landet.
Mot øst bosatte han seg helt til man kommer til ørkenen fra elven Eufrat, for buskapen deres hadde blitt tallrik i Gilead-landet.
I Sauls dagar førte dei krig mot hagrittane, og dei fall for handa deira. Så budde dei i telta deira over heile området aust for Gilead.
I Sauls dager førte de krig mot hagrittene, og disse falt for deres hånd. Så bosatte de seg i teltene deres over hele området øst for Gilead.
Gads søner budde rett overfor dei i Basan-landet, heilt til Salka.
Gads etterkommere bosatte seg rett overfor dem i Basan-landet, helt til Salka.
Joel var overhovudet, Sjafam den neste, så Jaanai og Sjafat i Basan.
Joel var overhodet, Sjafam den nest øverste, deretter Janai og Sjafat i Basan.
Brørne deira etter fedrehusa sine var: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber – sju i alt.
Deres brødre etter sine fedrehus var Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber – sju i alt.
Desse var sønene til Abihajil, son til Huri, son til Jaroah, son til Gilead, son til Mikael, son til Jesjisjai, son til Jahdo, son til Bus.
Disse var sønner av Abikajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, sønn av Bus.
Ahi, son til Abdiel, son til Guni, var overhovud for fedrehuset deira.
Ahi, sønn av Abdiel, sønn av Guni, var overhode for deres fedrehus.
Dei budde i Gilead, i Basan og landsbyane der, og på alle beitemarker i Saron så langt dei strekte seg.
De bodde i Gilead, i Basan og dens nabobyer, og på alle Sarons beitemarker så langt de strakte seg.
Alle desse vart førte inn i ættelistene i dagane til Jotam, kongen av Juda, og i dagane til Jeroboam, kongen av Israel.
Alle disse ble ført inn i slektsregisteret i Jotams, Juda-kongens, dager og i Jeroboams, Israels konges, dager.
Rubenittane, gadittane og den halve Manasse-stammen hadde djerve krigarar, menn som bar skjold og sverd, spente boge og var øvde i krig – 44 760 mann som kunne rykkja ut i strid.
Rubens etterkommere, gadittene og halvparten av Manasse-stammen hadde tapre menn som bar skjold og sverd, spente bue og var øvet i krig – førtifire tusen sju hundre og seksti stridsdyktige menn.
Dei førte krig mot hagrittane, Jetur, Nafisj og Nodab.
De førte krig mot hagrittene, mot Jetur, Nafisj og Nodab.
Dei fekk hjelp mot dei, og hagrittane og alle som var med dei, vart gjevne i handa deira. For dei ropa til Gud i striden, og han svara bøna deira fordi dei sette si lit til han.
De fikk hjelp mot dem, og hagrittene og alle som var med dem, ble overgitt i deres hender. For de ropte til Gud under kampen, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.
Dei tok buskapen deira som krigsbytte: 50 000 kamelar, 250 000 sauer og 2 000 esel, og dessutan 100 000 menneske.
De førte bort buskapen deres: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen sauer og geiter, to tusen esler, og ett hundre tusen mennesker.
For mange fall drepne, fordi krigen var frå Gud. Og dei budde der i staden deira heilt til landflyktinga.
Mange fiender falt, for krigen var fra Gud. Og de bosatte seg i deres sted helt til bortføringen.
Den halve Manasse-stammen budde i landet frå Basan til Baal-Hermon og Senir og Hermon-fjellet. Dei var mange.
Halvparten av Manasse-stammen bodde i landet fra Basan til Baal-Hermon, Senir og Hermon-fjellet. De var tallrike.
Desse var overhovuda for fedrehusa deira: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel – djerve krigarar, namngjetne menn, overhovud for fedrehusa sine.
Dette var overhodene for deres fedrehus: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel – tapre krigere, navnkundige menn, overhoder for sine fedrehus.
Men dei var trulause mot Gud til fedrane sine og dreiv hor med gudane til folka i landet, dei som Gud hadde utryda framfor dei.
Men de var troløse mot sine fedres Gud og drev hor med gudene til folkene i landet, som Gud hadde utryddet foran dem.
Så vekte Israels Gud opp ånda til Pul, kongen av Assyria, og ånda til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og han førte dei bort – rubenittane, gadittane og den halve Manasse-stammen – og tok dei til Halah, Habor, Hara og Gozan-elva, der dei er til denne dag.
Da vakte Israels Gud ånden til assyrerkongen Pul og ånden til assyrerkongen Tiglat-Pileser. Han førte bort rubenittene, gadittene og halvparten av Manasse-stammen, og brakte dem til Halah, Habor, Hara og Gozan-elven, hvor de er den dag i dag.
Sønene til Levi var Gersjon, Kehat og Merari.
Levis sønner var Gersjom, Kehat og Merari.
Sønene til Kehat var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.
Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.
Borna til Amram var Aron, Moses og Mirjam. Sønene til Aron var Nadab, Abihu, Eleasar og Itamar.
Amrams barn var Aron, Moses og Mirjam. Arons sønner var Nadab, Abihu, Eleasar og Itamar.
Eleasar vart far til Pinehas, Pinehas vart far til Abisjua,
Eleasar fikk sønnen Pinehas, og Pinehas fikk sønnen Abisjua.
Abisjua vart far til Bukki, Bukki vart far til Ussi,
Abisjua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk sønnen Ussi.
Ussi vart far til Serahja, Serahja vart far til Merajot,
Ussi fikk sønnen Serahja, og Serahja fikk sønnen Merajot.
Merajot vart far til Amarja, Amarja vart far til Ahitub,
Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub.
Ahitub vart far til Sadok, Sadok vart far til Ahimaas,
Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Akimaas.
Ahimaas vart far til Asarja, Asarja vart far til Johanan,
Akimaas fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk sønnen Johanan.
Johanan vart far til Asarja – han som tenestegjorde som prest i tempelet som Salomo bygde i Jerusalem.
Johanan fikk sønnen Asarja. Det var han som tjente som prest i tempelet som Salomo bygde i Jerusalem.
Asarja vart far til Amarja, Amarja vart far til Ahitub,
Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub.
Ahitub vart far til Sadok, Sadok vart far til Sjallum,
Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Sjallum.
Sjallum vart far til Hilkia, Hilkia vart far til Asarja,
Sjallum fikk sønnen Hilkia, og Hilkia fikk sønnen Asarja.
Asarja vart far til Seraja, Seraja vart far til Josadak.
Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak.
Josadak gjekk i landflykt då Herren let Juda og Jerusalem bli førte bort av Nebukadnesar.
Josadak måtte gå i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem bli bortført ved Nebukadnesars hånd.
←→