FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Gud velsigna Noah og sønene hans og sa til dei: «Ver fruktbare, bli mange og fyll jorda!»
Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.
Frykt og redsle for dykk skal liggja over alle dyra på jorda og alle fuglane under himmelen, over alt som kryp på marka og alle fiskane i havet. Dei er gjevne i dykkar hand.
Frykt og redsel for dere skal komme over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper på marken og alle havets fisker. I deres hånd er de gitt.
Alt som lever og rører seg, skal vera mat for dykk. Slik eg gav dykk dei grøne plantane, gjev eg dykk no alt saman.
Alt som lever og rører seg, skal være føde for dere. Slik jeg ga dere de grønne vekster, gir jeg dere nå alt dette.
Men kjøt med livet i seg, det vil seia blodet, skal de ikkje eta.
Men kjøtt med dets liv, dets blod, skal dere ikke spise.
Og blodet dykkar, som er livet dykkar, vil eg krevja att. Eg vil krevja det att frå kvart dyr, og frå mennesket vil eg krevja menneskelivet att, frå kvar ein som drep bror sin.
Og for deres eget blod vil jeg kreve regnskap. Fra hvert dyr vil jeg kreve det, og fra mennesket – fra enhver som dreper sin bror – vil jeg kreve regnskap for menneskets liv.
Den som utøyser menneskeblod, ved menneske skal blodet hans bli utøyst, for i Guds bilete skapte han mennesket.
Den som utøser menneskets blod, ved mennesker skal hans blod bli utøst. For i Guds bilde skapte han mennesket.
Og de, ver fruktbare og bli mange! Vrimla på jorda og bli talrike der!
Vær fruktbare og bli mange, bre dere ut over jorden og bli tallrike på den.»
Gud sa til Noah og sønene hans:
Gud sa til Noah og til sønnene hans:
og med kvar levande skapning som er hos dykk, fuglar, fe og alle ville dyr hos dykk, alle som gjekk ut av arka, alle dyr på jorda.
og med hver levende skapning som er hos dere – fugler, husdyr og alle jordens ville dyr – alle som gikk ut av arken, alle jordens dyr.
Eg opprettar mi pakt med dykk: Aldri meir skal alt kjøt bli utryda av vatnet frå ei storflaum, og aldri meir skal det koma ei storflaum som øydelegg jorda.»
Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet av flomvann, aldri mer skal en flom ødelegge jorden.»
Og Gud sa: «Dette er teiknet på pakta eg set mellom meg og dykk og kvar levande skapning som er hos dykk, for alle ætter i all æve:
Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg setter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle slekter til evig tid:
Bogen min har eg sett i skya, og han skal vera teikn på pakta mellom meg og jorda.
Min bue setter jeg i skyen, og den skal være tegn på pakten mellom meg og jorden.
Når eg samlar skyer over jorda og regnbogen syner seg i skya,
Når jeg samler skyer over jorden og buen viser seg i skyen,
då vil eg minnast pakta mi mellom meg og dykk og kvar levande skapning av alt kjøt. Aldri meir skal vatnet bli til ei storflaum som øydelegg alt kjøt.
da vil jeg huske min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjød. Aldri mer skal vannet bli til en flom som ødelegger alt kjød.
Når bogen er i skya, vil eg sjå han og minnast den evige pakta mellom Gud og kvar levande skapning av alt kjøt som er på jorda.»
Buen skal stå i skyen, og jeg skal se den og huske den evige pakt mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden.»
Gud sa til Noah: «Dette er teiknet på pakta eg har oppretta mellom meg og alt kjøt som er på jorda.»
Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.»
Sønene til Noah som gjekk ut av arka, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
Desse tre var sønene til Noah, og frå dei spreidde menneska seg ut over heile jorda.
Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.
Noah, ein mann av jorda, tok til å dyrka. Han planta ein vingard.
Noah begynte å dyrke jorden og plantet en vingård.
Kam, far til Kanaan, såg far sin naken og fortalde det til dei to brørne sine utanfor.
Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.
Då tok Sem og Jafet ei kappe, la ho over akslene sine, gjekk baklengs inn og dekte over far sin medan han var naken. Dei hadde andleta vende bort og såg ikkje far sin naken.
Da tok Sem og Jafet en kappe, la den over skuldrene sine og gikk baklengs inn og dekket til farens nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
Då Noah vakna av rusen, fekk han vita kva den yngste sonen hans hadde gjort mot han.
Da Noah våknet av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
Då sa han: «Forbanna er Kanaan! Den ringaste træl skal han vera for brørne sine.»
Da sa han: «Forbannet være Kanaan! En trell blant treller skal han være for sine brødre.»
Og han sa: «Velsigna er Herren, Sems Gud! Kanaan skal vera træl for dei.»
Og han sa: «Velsignet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være trell for dem.»
Gud gje Jafet vidt land! Han skal bu i telta til Sem, og Kanaan skal vera træl for dei.»
Måtte Gud gi Jafet rom! Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være trell for dem.»
Noah levde tre hundre og femti år etter storfloda.
Noah levde tre hundre og femti år etter flommen.
Alle dagane til Noah vart ni hundre og femti år. Så døydde han.
Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år. Så døde han.
←→