3. MosebokKapittel 25

«Tal til israelittane og sei til dei: Når de kjem inn i det landet eg gjev dykk, skal landet ha sabbatshvile for Herren.
Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg gir dere, skal landet holde sabbat for Herren.
I seks år skal du så åkeren din, og i seks år skal du skjera vingarden din og samla inn avlinga.
I seks år skal du så åkeren din, og i seks år skal du beskjære vingården din og høste inn avlingen.
Men det sjuande året skal landet ha full kvile, ein sabbat for Herren. Då skal du ikkje så åkeren din og ikkje skjera vingarden din.
Men i det sjuende året skal landet ha en fullstendig sabbatshvile, en sabbat for Herren. Da skal du ikke så åkeren din og ikke beskjære vingården din.
Det som veks av seg sjølv etter haustinga, skal du ikkje hausta, og druene på dei ustelte vinstongane skal du ikkje plukka. Det skal vera eit kvileår for landet.
Det som vokser av seg selv etter høsten, skal du ikke høste, og druene fra dine ubeskårne vintrær skal du ikke plukke. Det skal være et hvileår for landet.
Det som landet gjev i sabbatsåret, skal vera til mat for dykk – for deg, tenaren din og tenestejenta di, for leigekaren din og for innflyttaren som bur hos deg.
Det landet gir i sabbatsåret, skal være til mat for dere – for deg, din tjener og din tjenestekvinne, din leiearbeider og den innflytteren som bor hos deg.
Du skal telja sju sabbatsår, sju gonger sju år, så tida for dei sju sabbatsåra blir førtini år.
Du skal telle sju sabbatsår, sju ganger sju år, så dagene i de sju sabbatsårene blir førtini år.
Så skal du la hornet lyda høgt i den sjuande månaden, på den tiande dagen i månaden. På soningsdagen skal de la hornet lyda i heile landet dykkar.
Da skal du la hornet lyde med kraftig klang i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden. På forsoningsdagen skal dere la hornet lyde over hele landet.
De skal helga det femtiande året og ropa ut fridom i landet for alle som bur der. Det skal vera eit jubelår for dykk. Då skal kvar mann venda tilbake til eigedomen sin, og kvar mann skal venda tilbake til slekta si.
Dere skal hellige det femtiende året og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Da skal hver mann vende tilbake til sin eiendom, og hver mann skal vende tilbake til sin slekt.
Det femtiande året skal vera eit jubelår for dykk. Då skal de ikkje så og ikkje hausta det som veks av seg sjølv, og ikkje plukka druene på dei ustelte vinstongane.
Et jubelår skal det femtiende året være for dere. Dere skal ikke så, ikke høste det som vokser av seg selv, og ikke plukke druene fra de ustelte vintrærne.
For det er eit jubelår, det skal vera heilagt for dykk. De skal eta det som veks på marka.
For det er et jubelår, det skal være hellig for dere. Fra marken skal dere spise det den gir.
Når du sel noko til landsmannen din eller kjøper noko frå han, skal de ikkje gjera urett mot kvarandre.
Når du selger noe til din landsmann eller kjøper noe av din landsmann, skal dere ikke utnytte hverandre.
Etter talet på år sidan jubelåret skal du kjøpa frå landsmannen din, og etter talet på avlingsår skal han selja til deg.
Etter antall år siden jubelåret skal du kjøpe av din landsmann. Etter antall avlingsår skal han selge til deg.
Er det mange år att, skal du auka prisen, og er det få år att, skal du setja ned prisen. For det er talet på avlingar han sel til deg.
Jo flere år det er igjen, desto høyere skal du sette prisen. Jo færre år det er igjen, desto lavere skal du sette prisen. For det er antall avlinger han selger til deg.
De skal ikkje gjera urett mot kvarandre. Du skal frykta din Gud, for eg er Herren dykkar Gud.
Dere skal ikke utnytte hverandre, men dere skal frykte deres Gud. For jeg er Herren deres Gud.
De skal følgja forskriftene mine og halda lovene mine og leva etter dei. Då skal de bu trygt i landet.
Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover og leve etter dem. Da skal dere bo trygt i landet.
Og om de spør: 'Kva skal vi eta det sjuande året når vi ikkje får så og ikkje samla inn avlinga vår?'
Og om dere spør: Hva skal vi spise i det sjuende året når vi ikke kan så og ikke høste inn avlingen vår?
Då skal eg senda velsigninga mi over dykk det sjette året, så det gjev avling for tre år.
Da vil jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, så det gir avling for tre år.
Når de så det åttande året, skal de enno eta av den gamle avlinga. Heilt til avlinga kjem det niande året, skal de eta av det gamle.
Når dere sår i det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle avlingen. Helt til det niende året, til den nye avlingen kommer inn, skal dere spise av den gamle.
Jorda skal ikkje seljast for alltid, for landet høyrer meg til. De er berre framande og innflyttarar hos meg.
Jorden skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.
Om bror din blir fattig og må selja noko av eigedomen sin, skal den næraste slektningen koma og løysa ut det bror hans har selt.
Når din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal hans nærmeste løser komme og løse inn det broren har solgt.
Men om ein mann ikkje har nokon som kan løysa det ut, og han sjølv får råd til å løysa det ut,
Om en mann ikke har noen løser, men selv får råd til å løse det inn,
då skal han rekna ut åra sidan salet og betala det som står att til den han selde til. Så skal han få att eigedomen sin.
da skal han regne ut årene siden salget og betale tilbake det overskytende til den han solgte til. Så kan han vende tilbake til sin eiendom.
Men om han ikkje har råd til å betala tilbake, skal det han selde bli verande hos kjøparen til jubelåret. I jubelåret skal det frigjevast, og han skal få att eigedomen sin.
Men om han ikke har råd til å betale tilbake, skal det han solgte, bli hos kjøperen fram til jubelåret. I jubelåret skal det frigis, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
Om nokon sel eit bustadhus i ein mura by, har han rett til å løysa det ut innan eit fullt år etter salet. I denne tida har han innløysingsrett.
Når en mann selger et bolighus i en by med mur, skal han ha innløsningsrett inntil et år etter salget. Hans innløsningsrett varer i ett år.
Men om det ikkje blir løyst ut før det fulle året er gått, skal huset i byen med mur tilhøyra kjøparen og etterkomarane hans for alltid. Det skal ikkje frigjevast i jubelåret.
Men hvis det ikke blir innløst innen et helt år er gått, skal huset i den muromgitte byen for alltid tilhøre kjøperen og hans etterkommere. Det skal ikke frigis i jubelåret.
Men hus i landsbyar som ikkje har murar rundt seg, skal reknast som open mark. Dei kan løysast ut, og i jubelåret skal dei frigjevast.
Men hus i landsbyer som ikke har mur rundt seg, skal regnes som åkermark. De kan løses inn, og de skal frigis i jubelåret.
Det som ein levitt løyser ut – altså eit hus som er selt i ein by dei eig – skal frigjevast i jubelåret. For husa i levittane sine byar er deira eigedom mellom israelittane.
Selv om noen skulle løse inn et hus fra levittene, skal det solgte huset i byen de eier, gå tilbake i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.
Men beitemarka kring byane deira kan ikkje seljast, for ho er deira eigedom for alltid.
Men beitemarken rundt byene deres kan ikke selges, for den er deres eiendom for alltid.
Om bror din blir fattig og ikkje kan klara seg hos deg, skal du ta deg av han, om han så er ein framand eller innflyttar, så han kan leva hos deg.
Når din bror blir fattig og ikke kan klare seg hos deg, skal du hjelpe ham, som du ville hjelpe en fremmed eller en innflytter, så han kan leve hos deg.
Du skal ikkje ta rente eller forteneste av han. Du skal frykta din Gud, så bror din kan leva hos deg.
Du skal ikke ta rente eller fortjeneste av ham. Du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.
Du skal ikkje låna han pengar mot rente og ikkje gje han mat for å tena på det.
Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke gi ham mat for å tjene på det.
Eg er Herren dykkar Gud, som førte dykk ut frå Egypt for å gje dykk landet Kanaan og vera dykkar Gud.
Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egypt for å gi dere Kanaans land og for å være deres Gud.
Om bror din blir fattig hos deg og sel seg til deg, skal du ikkje la han gjera slavearbeid.
Når din bror blir fattig hos deg og selger seg til deg, skal du ikke la ham arbeide som slave.
Han skal vera hos deg som ein leigekar eller innflyttar. Han skal arbeida hos deg til jubelåret.
Som en leiearbeider eller innflytter skal han være hos deg. Han skal arbeide hos deg fram til jubelåret.
Då skal han gå frå deg, han og borna hans med han, og venda tilbake til slekta si og eigedomen til fedrane sine.
Da skal han gå fra deg, han og barna hans med ham. Han skal vende tilbake til sin slekt og til fedrenes eiendom.
Du skal ikkje herska over han med hardskap. Du skal frykta din Gud.
Du skal ikke herske over ham med hardhet, men frykte din Gud.
Når det gjeld slavar og slavinner som du skal ha – frå folkeslaga rundt dykk kan de kjøpa slavar og slavinner.
De slavene du har, både menn og kvinner, skal være fra folkene rundt dere. Fra dem kan dere kjøpe slaver og slavinner.
De kan òg kjøpa av borna til innflyttarane som bur hos dykk, og av slektene deira som er hos dykk, dei som er fødde i landet dykkar. Dei kan bli dykkar eigedom.
Dere kan også kjøpe fra barna til innflytterne som bor hos dere, og fra deres slekt som er hos dere, de som er født i landet deres. De kan bli deres eiendom.
De kan la borna dykkar arva dei etter dykk som eigedom for alltid. Dei kan de bruka som slavar. Men over brørne dykkar, israelittane, skal ingen hersja med hardskap.
Dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere som varig eiendom. Dem kan dere bruke som slaver. Men over deres brødre, Israels barn, skal ingen herske med hardhet over sin bror.
Om ein innflyttar eller framand hos deg blir rik, og bror din blir fattig hos han og sel seg til innflyttaren eller den framande hos deg, eller til ei grein av ein innflyttar si slekt,
Når en fremmed eller innflytter hos deg får råd, og din bror blir fattig hos ham og selger seg til den fremmede innflytteren hos deg, eller til en ætling av den fremmedes slekt,
så har han rett til å løysast ut etter at han er seld. Ein av brørne hans kan løysa han ut.
da skal han ha innløsningsrett etter at han er solgt. En av brødrene hans kan løse ham inn.
Onkelen hans eller son til onkelen kan løysa han ut, eller ein annan nær slektning kan løysa han ut. Eller om han får råd til det, kan han løysa ut seg sjølv.
Eller hans onkel eller onkels sønn kan løse ham inn, eller en annen nær slektning av hans slekt kan løse ham inn. Eller om han selv får råd, kan han løse seg selv.
Han skal rekna med kjøparen frå det året han selde seg til han, og fram til jubelåret. Summen han vart seld for, skal fordelast på talet på år. Tida hans hos han skal reknast som tida til ein leigekar.
Han skal regne med kjøperen fra det året han ble solgt, til jubelåret. Salgssummen skal svare til antall år. Tiden han har vært der, skal regnes som en leiearbeiders tid.
Om det enno er mange år att, skal han betala tilbake utløysingssummen tilsvarande, av det han vart kjøpt for.
Hvis det ennå er mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av kjøpesummen som innløsning.
Men om det berre er få år att til jubelåret, skal han rekna det ut og betala utløysingssummen tilsvarande åra som er att.
Hvis det bare er få år igjen til jubelåret, skal han regne ut og betale tilbake sin innløsningssum etter antall år.
Han skal vera hos han som ein leigekar, år for år. Du skal sjå til at ingen herskar over han med hardskap.
Som en leiearbeider, år for år, skal han være hos ham. Eieren skal ikke herske over ham med hardhet for dine øyne.
Og om han ikkje blir løyst ut på nokon av desse måtane, skal han gå fri i jubelåret, han og borna hans med han.
Hvis han ikke blir innløst på noen av disse måtene, skal han gå fri i jubelåret, han og barna hans med ham.
For israelittane er mine tenarar. Dei er mine tenarar, som eg førte ut frå Egypt. Eg er Herren dykkar Gud.»
For Israels barn er mine tjenere. De er mine tjenere, som jeg førte ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.