FLOGVIT
.bible

5. MosebokKapittel 31

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Moses gjekk fram og tala desse orda til heile Israel.
Moses gikk ut og talte disse ordene til hele Israel.
Han sa til dei: «Eg er no hundre og tjue år gamal. Eg kan ikkje lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikkje gå over denne Jordan.»
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
Herren din Gud går sjølv føre deg. Han skal øydeleggja desse folkeslaga framfor deg, så du kan ta over etter dei. Josva skal gå føre deg, slik Herren har sagt.
Herren din Gud går selv over foran deg. Han skal utslette disse folkeslagene for deg, så du kan ta landet deres i eie. Josva skal gå over foran deg, slik Herren har sagt.
Herren skal gjera med dei som han gjorde med Sihon og Og, amorittkongane, og med landet deira, då han øydela dei.
Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amoritterkongene, og med landet deres, da han utslettet dem.
Herren skal gje dei over til dykk, og de skal gjera med dei etter heile det påbodet eg har gjeve dykk.
Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem etter hele det budet jeg har gitt dere.
Ver sterke og modige! Ver ikkje redde og skjelv ikkje for dei, for Herren din Gud går sjølv med deg. Han skal ikkje sleppa deg og ikkje forlata deg.
Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går selv med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
Så kalla Moses på Josva og sa til han framfor heile Israel: «Ver sterk og modig! For du skal føra dette folket inn i det landet som Herren lova fedrane deira å gje dei, og du skal la dei ta det i eige.»
Så kalte Moses på Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i landet som Herren med ed lovet å gi fedrene deres, og du skal la dem ta det i arv.
Herren sjølv går føre deg. Han skal vera med deg. Han skal ikkje sleppa deg og ikkje forlata deg. Ver ikkje redd og mist ikkje motet!
Herren selv går foran deg. Han skal være med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
Moses skreiv ned denne lova og gav henne til prestane, levittane, som bar Herrens paktkiste, og til alle dei eldste i Israel.
Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste.
Moses påla dei: «Kvart sjuande år, på den fastsette tida i frigjevingsåret, under lauvhyttefesten,
Moses ga dem dette påbudet: «Hvert sjuende år, på den fastsatte tiden i frigivelsesåret, under løvhyttefesten,
når heile Israel kjem for å syna seg for Herrens andlet på den staden han vel ut, skal du lesa opp denne lova for heile Israel så dei høyrer henne.
når hele Israel kommer for å tre fram for Herren din Gud på det stedet han velger ut, skal du lese opp denne loven for hele Israel så de hører den.
Kall folket saman, menn, kvinner og born, og dei framande som bur i byane dine, så dei kan høyra og læra og frykta Herren dykkar Gud og vera nøye med å leva etter alle orda i denne lova.
Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og være nøye med å holde alle ordene i denne loven.
Og borna deira, som enno ikkje kjenner henne, skal få høyra og læra å frykta Herren dykkar Gud alle dei dagane de lever i det landet de no går over Jordan for å ta i eige.
Også barna deres, som ennå ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dagene dere lever i landet dere går over Jordan for å ta i eie.»
Herren sa til Moses: «Sjå, dagen då du skal døy, nærmar seg. Kall på Josva og still dykk opp i møteteltet, så eg kan gje han oppdraget sitt.» Så gjekk Moses og Josva og stilte seg opp i møteteltet.
Herren sa til Moses: «Se, dine dager nærmer seg sin ende. Kall på Josva og still dere fram i telthelligdommen, så skal jeg gi ham mitt oppdrag.»
Herren synte seg i teltet i ei skystøtte, og skystøtta stod ved inngangen til teltet.
Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen ble stående ved inngangen til teltet.
Herren sa til Moses: «Sjå, du skal snart kvila hos fedrane dine. Då skal dette folket reisa seg og driva hor med dei framande gudane i det landet dei kjem inn i. Dei skal forlata meg og bryta den pakta eg har gjort med dei.
Herren sa til Moses: «Se, du skal snart hvile hos dine fedre. Da skal dette folket reise seg og drive hor med fremmede guder i det landet de kommer til. De skal forlate meg og bryte pakten jeg har sluttet med dem.
Den dagen skal vreiden min loga mot dei. Eg skal forlata dei og løyna andletet mitt for dei. Dei skal verta fortærte, og mange ulukker og trengsler skal råka dei. Då skal dei seia: 'Er det ikkje fordi Gud ikkje er midt iblant oss at desse ulukkene har råka oss?'
Den dagen skal min vrede flamme opp mot dem. Jeg skal forlate dem og skjule mitt ansikt for dem. De skal bli til føde, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er midt iblant meg at disse ulykkene har rammet meg?
Men eg skal løyna andletet mitt den dagen på grunn av alt det vonde dei har gjort, fordi dei vende seg til andre gudar.
Men jeg skal holde mitt ansikt skjult den dagen på grunn av all den ondskap de har gjort ved å vende seg til andre guder.
Skriv no ned denne songen og lær israelittane han. Legg han i munnen deira, så denne songen kan vera eit vitne for meg mot israelittane.
Skriv nå ned denne sangen og lær Israels barn den. Legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.
For når eg fører dei inn i det landet eg lova fedrane deira, eit land som fløymer av mjølk og honning, og dei et seg mette og feite, då skal dei venda seg til andre gudar og tena dei. Dei skal forakta meg og bryta mi pakt.
For når jeg fører dem inn i landet jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter av melk og honning, og de spiser seg mette og fete, da skal de vende seg til andre guder og dyrke dem. De skal forakte meg og bryte min pakt.
Og når mange ulukker og trengsler råkar dei, skal denne songen vitna mot dei, for han skal ikkje verta gløymd i munnen til etterkomarane deira. For eg kjenner den tilbøyelegheita dei har alt no, før eg fører dei inn i det landet eg lova dei.
Når mange ulykker og trengsler rammer dem, skal denne sangen stå fram som et vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt i munnen på deres etterkommere. For jeg kjenner de tankene de gjør seg allerede i dag, før jeg har ført dem inn i landet jeg har lovt med ed.»
Så skreiv Moses ned denne songen same dagen og lærte israelittane han.
Den dagen skrev Moses ned denne sangen og lærte den til Israels barn.
Og han gav Josva, son til Nun, dette påbodet: «Ver sterk og modig! For du skal føra israelittane inn i det landet eg lova dei, og eg skal vera med deg.»
Så ga Herren Josva, Nuns sønn, dette påbudet og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet jeg har lovt dem med ed, og jeg skal være med deg.»
Då Moses var ferdig med å skriva ned alle orda i denne lova i ei bok,
Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bokrull, helt til enden,
gav han levittane, dei som bar Herrens paktkiste, dette påbodet:
ga han levittene som bar Herrens paktsark, denne befalingen:
«Ta denne lovboka og legg henne ved sida av paktkista til Herren dykkar Gud. Der skal ho vera som eit vitne mot deg.
«Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark. Der skal den være som et vitne mot dere.
For eg kjenner opprørsviljen din og den stive nakken din. Sjå, medan eg enno lever iblant dykk i dag, har de vore trassige mot Herren. Kor mykje meir då etter at eg er død!
For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren. Hvor mye mer da etter min død!
Kall saman alle dei eldste i stammane dykkar og tilsynsmennene, så eg kan tala desse orda for dei og kalla himmelen og jorda til vitne mot dei.
Kall sammen alle de eldste i stammene deres og tilsynsmennene, så jeg kan tale disse ordene for dem og kalle himmel og jord til vitner mot dem.
For eg veit at etter min død kjem de til å handla reint forderveleg og vika av frå den vegen eg har pålagt dykk. Ulukka skal koma over dykk i dagar som kjem, fordi de gjer det som er vondt i Herrens auge og gjer han harm med det de lagar med hendene dykkar.
For jeg vet at etter min død vil dere handle fordervet og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Ulykken skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans harme med deres henders verk.»
Så tala Moses orda i denne songen for heile forsamlinga i Israel, frå byrjing til ende.
Så fremsa Moses ordene i denne sangen for hele Israels forsamling, helt til enden.
←→