FLOGVIT
Tema
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvaktens leder og saddukeerne over dem.
Medan dei tala til folket, kom prestane, leiaren for tempelvakta og saddukearane over dei.
De var opprørte fordi apostlene underviste folket og i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde.
Dei var opprørte fordi apostlane underviste folket og forkynte oppstoda frå dei døde i Jesus.
De grep dem og satte dem i varetekt til neste dag, for det var allerede kveld.
Dei la hand på dei og sette dei i forvaring til dagen etter, for det var alt kveld.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på mennene ble omkring fem tusen.
Men mange av dei som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennene vart om lag fem tusen.
Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.
Dagen etter samla leiarane deira, dei eldste og dei skriftlærde seg i Jerusalem.
Også øverstepresten Annas var der, sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og alle som var av øversteprestelig slekt.
Øvstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes, Aleksander og alle som var av øvsteprestleg ætt.
De stilte dem fram midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
Dei stilte dei fram midt imellom seg og spurde: «Med kva kraft eller i kva namn har de gjort dette?»
Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: «Folkets ledere og eldste!
Då sa Peter, fylt av Den Heilage Ande, til dei: «Leiarar for folket og de eldste!
Hvis vi i dag blir forhørt om en velgjerning mot en syk mann, om ved hvem han er blitt helbredet,
Dersom vi i dag blir forhøyrde om ei velgjerning mot ein sjuk mann, og om korleis han har vorte frisk,
så skal dere alle og hele Israels folk vite at det er ved Jesu Kristi, nasareerens navn – han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde – ved ham står denne mannen frisk foran dere.
så skal de alle og heile Israelsfolket vita at det er i namnet åt Jesus Kristus frå Nasaret, han som de krossfeste, men som Gud reiste opp frå dei døde – ved han står denne mannen frisk framfor dykk.
Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.
Han er steinen som vart vraka av dykk bygningsmenn, men som har vorte hjørnestein.
Og frelsen finnes ikke i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
Det finst ikkje frelse i nokon annan, for det er ikkje gjeve noko anna namn under himmelen blant menneske som vi kan bli frelste ved.»
Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og alminnelige menn, undret de seg. De kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
Då dei såg frimodet til Peter og Johannes og forstod at dei var ulærde og vanlege folk, undra dei seg. Dei kjende dei att som nokre som hadde vore saman med Jesus.
Og da de så mannen som var blitt helbredet, stå der sammen med dem, hadde de ingenting å si imot.
Og då dei såg mannen som var lækt, stå der saman med dei, hadde dei ikkje noko å seia imot.
De befalte dem å gå ut av Rådet og rådførte seg med hverandre.
Dei baud dei gå ut frå Rådet og rådførte seg med kvarandre.
De sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
Dei sa: «Kva skal vi gjera med desse menneska? For at eit tydeleg teikn har skjedd gjennom dei, er klart for alle som bur i Jerusalem, og vi kan ikkje nekta for det.
Men for at dette ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem til ikke lenger å tale til noe menneske i dette navnet.»
Men for at dette ikkje skal spreia seg meir blant folket, lat oss truga dei til ikkje lenger å tala til nokon menneske i dette namnet.»
Så kalte de dem inn og befalte dem at de overhodet ikke skulle uttale seg eller undervise i Jesu navn.
Så kalla dei dei inn og forbaud dei på det strengaste å tala eller undervisa i Jesu namn.
Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
Men Peter og Johannes svara dei: «Døm sjølve om det er rett framfor Gud å lyda dykk meir enn Gud.
For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
For vi kan ikkje la vera å tala om det vi har sett og høyrt.»
Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
Etter å ha truga dei endå meir, sleppte dei dei fri. Dei fann ingen måte å straffa dei på, på grunn av folket, for alle prisa Gud for det som hadde hendt.
For mannen som dette helbredelsestegnet hadde skjedd med, var over førti år gammel.
For mannen som dette lækjingsteiknet hadde skjedd med, var over førti år gammal.
Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt som oversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Då dei var sette fri, gjekk dei til sine eigne og fortalde alt det øvsteprestane og dei eldste hadde sagt til dei.
Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: «Suverene Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
Då dei høyrde det, lyfte dei saman si røyst til Gud og sa: «Herre, du som har skapt himmelen og jorda og havet og alt som er i dei,
du som ved Den hellige ånd, gjennom din tjener, vår far Davids munn, har sagt: 'Hvorfor raste hedningene, og hvorfor la folkene tomme planer?
du som ved Den Heilage Ande, gjennom munnen til David, tenaren din, vår far, har sagt: «Kvifor rasar heidningane, og kvifor legg folka tomme planar?
Jordens konger stilte seg opp, og herskerne samlet seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.'
Kongane på jorda reiser seg, og fyrstane samlar seg mot Herren og mot den han har salva.'
For i sannhet samlet de seg i denne byen mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet – både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningefolk og Israels folk –
For i sanning samla dei seg i denne byen mot din heilage tenar Jesus, som du har salva – både Herodes og Pontius Pilatus, saman med heidningane og Israelsfolket –
for å gjøre det som din hånd og din vilje forut hadde bestemt skulle skje.
for å gjera det som di hand og din vilje på førehand hadde fastsett skulle skje.
Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og no, Herre, sjå til trugsmåla deira, og lat tenarane dine forkynna ordet ditt med all frimod,
idet du rekker ut din hånd til helbredelse, og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.»
ved at du strekkjer ut handa di til lækjedom, og teikn og under skjer ved namnet åt din heilage tenar Jesus.
Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt med Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
Då dei hadde bede, skalv staden der dei var samla. Dei vart alle fylte med Den Heilage Ande og tala Guds ord med frimod.
Mengden av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sjel. Ingen sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
Heile flokken av dei truande var eitt i hjarte og sinn. Ingen sa at noko av det han eigde, var hans eige, men dei hadde alt saman.
Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
Med stor kraft bar apostlane fram vitnemålet om Herren Jesu oppstode, og stor nåde var over dei alle.
Det var heller ingen blant dem som led nød, for alle som eide jordstykker eller hus, solgte dem og bar fram inntektene
Det var ingen mellom dei som leid naud. For dei som eigde jordstykke eller hus, selde det og kom med pengane for det dei hadde selt.
og la dem ved apostlenes føtter. Det ble delt ut til enhver etter som noen hadde behov.
Dei la det ned for føtene til apostlane, og det vart delt ut til kvar etter som nokon hadde behov.
Josef, som av apostlene ble kalt Barnabas – det betyr oppmuntringens sønn – en levitt fra Kypros,
Josef, ein levitt frå Kypros, som apostlane kalla Barnabas – det tyder «son til oppmuntring» –
solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.
selde ein åker han eigde, kom med pengane og la dei ned for føtene til apostlane.
←→