FLOGVIT
.bible

EsraKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da den sjuende måneden kom, og israelittene bodde i byene sine, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Då den sjuande månaden kom, og israelittane hadde busett seg i byane sine, samla folket seg som éin mann i Jerusalem.
Da reiste Josva, sønn av Josadak, seg sammen med sine brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, med sine brødre. De bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.
Då reiste Josva, son til Josadak, seg saman med brørne sine, prestane, og Serubabel, son til Sjealtiel, med brørne sine, og dei bygde altaret for Israels Gud for å ofra brennoffer på det, slik det står skrive i lova til Moses, Guds mann.
De satte opp alteret på dets gamle grunnvoll, for de var i frykt for folkene i landene rundt dem. De ofret brennoffer på det til Herren, brennoffer morgen og kveld.
Dei sette opp altaret på plassen sin, for dei var redde for folka i landa ikring. Og dei ofra brennoffer på det til Herren, brennoffer om morgonen og om kvelden.
De feiret løvhyttefesten slik det står skrevet, og bar frem brennoffer dag for dag i det antallet som var foreskrevet for hver enkelt dag.
Dei heldt lauvhyttefesten slik det står skrive, og bar fram brennoffer dag for dag etter det fastsette talet, slik forskrifta kravde for kvar einskild dag.
Deretter kom det daglige brennofferet, ofrene ved nymånedagene og ved alle Herrens hellige høytider, og gavene fra alle som frivillig ville gi et offer til Herren.
Sidan bar dei fram det faste brennofferet, offera for nymånedagane og for alle Herrens heilage høgtider, og gåvene frå alle som frivillig ville gje ei gåve til Herren.
Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.
Frå den første dagen i den sjuande månaden byrja dei å ofra brennoffer til Herren, endå grunnvollen til Herrens tempel ikkje var lagd.
De ga penger til steinhoggerne og håndverkerne, og mat, drikke og olje til sidonerne og tyrerne, for at de skulle bringe sedertre fra Libanon sjøveien til Jaffa, slik som Kyros, kongen av Persia, hadde gitt dem tillatelse til.
Dei gav pengar til steinhoggjarane og handverkarane, og mat, drikke og olje til folket i Sidon og Tyrus, så dei skulle føra sedertre frå Libanon sjøvegen til Jaffa, etter løyve frå Kyros, kongen i Persia.
I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, sammen med resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene fra tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
I det andre året etter at dei kom til Guds hus i Jerusalem, i den andre månaden, tok Serubabel, son til Sjealtiel, og Josva, son til Josadak, til med arbeidet, saman med dei andre brørne sine, prestane og levittane og alle som var komne frå fangenskapet til Jerusalem. Dei sette levittane frå tjue år og oppover til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
Josva med sine sønner og brødre, Kadmiel med sine sønner, Judas etterkommere, sto samlet for å ha tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus, sammen med Henadads sønner, deres sønner og brødre, levittene.
Josva med sønene og brørne sine, Kadmiel med sønene sine, søner av Juda, stod saman for å ha tilsyn med dei som arbeidde på Guds hus, saman med sønene til Henadad, med sønene og brørne deira, levittane.
Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i sine drakter med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbler, for å prise Herren etter forskriftene fra David, Israels konge.
Då byggmeistarane la grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestane seg opp i embetsdraktene sine med trompetar, og levittane, Asaf-sønene, med symbalar, for å prisa Herren etter ordninga frå David, Israels konge.
De stemte i med lovsang og takk til Herren: «For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.» Og hele folket brøt ut i høye jubelrop og priste Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
Dei song vekselvis med lovsong og takk til Herren: «For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.» Og heile folket ropa med høge jubelrop og prisa Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagd.
Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene – de eldste som hadde sett det første tempelet – gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for deres øyne, mens mange andre jublet høyt av glede.
Men mange av prestane og levittane og familieoverhovuda, dei gamle som hadde sett det første tempelet, gret høgt då grunnvollen til dette huset vart lagd framfor augo deira. Men mange andre ropa høgt av glede.
Folket kunne ikke skille lyden av gledesropene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte så høyt at lyden kunne høres langt borte.
Folket kunne ikkje skilja lyden av glederopet frå lyden av gråten, for folket ropa så høgt at lyden kunne høyrast langt borte.
←→