JesajaKapittel 23

Profeti om Tyrus: Klag, dere Tarsis-skip! For den er ødelagt, uten hus, uten inngang. Fra Kittims land ble det åpenbart for dem.
Bodskap om Tyrus: Jamra dykk, de skip frå Tarsis! For han er øydelagd, utan hus, utan inngang. Frå Kittim-landet vart det kunngjort for dei.
Vær stille, dere som bor på kysten! Sidons kjøpmenn, som krysset havet, har fylt deg.
Ver stille, de som bur på kysten! Kjøpmennene frå Sidon, dei som sigla over havet, fylte deg med rikdom.
Over de store vann kom sæden fra Shihor, Nilens avling var hennes inntekt, og hun ble folkeslagenes markedsplass.
Over dei store vatna kom kornet frå Sihor, grøda frå Nilen var inntekta hennar. Ho vart ein marknadsstad for folka.
Skam deg, Sidon! For havet taler, havets festning sier: Jeg har ikke hatt rier og ikke født, ikke fostret opp unge menn eller oppdratt jomfruer.
Skam deg, Sidon! For havet talar, havets festning seier: Eg har ikkje hatt fødselsrier, ikkje fødd born, ikkje fostra unge menn, ikkje oppdrege unge kvinner.
Når budskapet når Egypt, vil de skjelve ved nyheten om Tyrus.
Når bodskapen når Egypt, skal dei skjelva når dei høyrer om Tyrus.
Reis over til Tarsis! Klag, dere som bor på øya!
Far over til Tarsis! Jamra dykk, de som bur på kysten!
Er dette deres jublende by, hvis opprinnelse er fra eldgamle dager? Hennes føtter bar henne langt bort for å slå seg ned.
Er dette dykkar glade by, ho som har si opphav frå eldgamle dagar? Føtene hennar bar henne langt av stad for å bu i det framande.
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kronede, hun hvis kjøpmenn var fyrster, hvis handelsmenn var jordens fornemste?
Kven har planlagt dette mot Tyrus, ho som krona andre, der kjøpmennene var fyrstar og handelsfolka var dei mest æra på jorda?
Herren over hærskarene har planlagt det, for å vanære all stolthet over prakt, for å ydmyke alle jordens fornemste.
Herren over hærskarane har planlagt det, for å vanhelga stoltheita til all prakt, for å audmjuka alle dei æra på jorda.
Strøm fritt over ditt land som Nilen, du Tarsis' datter! Det finnes ikke lenger noe belte som binder deg.
Fløym gjennom landet ditt som Nilen, du dotter av Tarsis! Det finst ikkje lenger noko band som held deg.
Han har rakt ut sin hånd over havet, han har rystet kongeriker. Herren har gitt befaling om Kanaan, at dets festninger skal ødelegges.
Han rette handa si ut over havet, han fekk kongerika til å skjelva. Herren gav påbod om Kanaan, at festningane hennar skulle øydeleggjast.
Han sa: Du skal ikke mer juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Stå opp, reis over til Kittim! Heller ikke der vil du finne ro.
Han sa: Du skal ikkje lenger jubla, du krenkte jomfru, Sidons dotter! Stå opp, far over til Kittim! Men heller ikkje der skal du finna ro.
Se, kaldeernes land – dette folket som ikke fantes! Assyria grunnla det for ørkenfolkene. De reiste sine beleiringstårn, de blottla palassene og gjorde det til en ruinhaug.
Sjå, kaldearane sitt land – dette folket som ikkje var eit folk – Assur grunnla det for ørkenfolket. Dei reiste vakttårna sine, reiv ned palassa og la det i grus.
Klag, dere Tarsis-skip! For deres festning er ødelagt.
Jamra dykk, de skip frå Tarsis! For festninga dykkar er øydelagd.
På den dagen skal Tyrus bli glemt i sytti år, som en konges levetid. Etter sytti år skal det gå med Tyrus som i sangen om skjøgen:
Den dagen skal det henda at Tyrus blir gløymd i sytti år, så lenge som ein konges dagar. Etter sytti år skal det gå med Tyrus som i songen om hora:
Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du kan bli husket!
Ta harpa, gå rundt i byen, du gløymde hora! Spel vakkert, syng mange songar, så dei hugsar deg!
Etter sytti år skal Herren se til Tyrus, og hun skal vende tilbake til sin skjøgelønn og drive hor med alle jordens kongeriker på jordens overflate.
Etter sytti år skal Herren sjå til Tyrus. Ho skal venda attende til horelønna si og driva hor med alle kongerika på jorda.
Men hennes handel og skjøgelønn skal være helliget Herren. Den skal ikke lagres eller gjemmes, for hennes handel skal tilhøre dem som bor for Herrens ansikt, til rikelig mat og varige klær.
Men handelen hennar og horelønna skal vera heilag for Herren. Ho skal ikkje samlast eller lagrast, for handelen hennar skal gå til dei som bur for Herrens andlet, så dei kan eta seg mette og kle seg i haldbare klede.