FLOGVIT
Tema
.bible

JobKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da tok Job til orde og sa:
Då tok Job til orde og sa:
Hør nøye på mine ord, og la dette være trøsten dere gir meg.
Høyr vel på orda mine, lat det vera trøysta de gjev meg.
Tål meg, så jeg kan tale, og etter at jeg har talt, kan dere spotte.
Ha tolmod med meg så eg får tala, og når eg har tala, kan de spotta.
Er det mot et menneske jeg retter min klage? Hvorfor skulle jeg da ikke være utålmodig?
Er det eit menneske eg klagar til? Skulle ikkje ånda mi då vera utolmodig?
Vend dere mot meg og bli forferdet, og legg hånden over munnen.
Vend dykk mot meg og ver forundra, legg handa for munnen!
Når jeg tenker på det, blir jeg redd, og skjelving griper kroppen min.
Når eg tenkjer på det, blir eg skrekkslagen, kroppen min skjelv.
Hvorfor lever de ugudelige og blir gamle og vokser seg sterke i makt?
Kvifor får dei ugudelege leva, bli gamle og auka i makt?
Deres etterkommere er trygge hos dem, og deres avkom er for deres øyne.
Avkomet deira står fast framfor dei, etterkomarane er for augo deira.
Deres hus har fred, uten frykt, og Guds stav rammer dem ikke.
Husa deira har fred, utan frykt, og Guds ris rammar dei ikkje.
Deres okse parer og svikter ikke, deres ku kalver og mister ikke fosteret.
Oksen deira parrar utan å missa, kua kalvar utan å kasta.
De sender ut sine barn som en flokk, og deres små danser omkring.
Dei sender borna sine ut som ein saueflokk, og ungane deira hoppar og dansar.
De synger til tamburin og lyre og gleder seg til fløytens lyd.
Dei syng til tamburin og lyra og frydar seg til tonar frå fløyta.
De tilbringer sine dager i velstand, og i et øyeblikk går de ned til dødsriket.
Dei lever dagane sine i velstand og fer stilt ned til dødsriket.
De sier til Gud: 'Vik fra oss! Vi ønsker ikke å kjenne dine veier.
Dei seier til Gud: 'Hald deg borte frå oss! Vi vil ikkje vita av dine vegar.'
Hva er den Allmektige at vi skulle tjene ham? Og hva gagner det oss å be til ham?'
'Kva er Den allmektige at vi skulle tena han? Kva gagn har vi av å be til han?'
Se, deres lykke er ikke i deres egen hånd. De ugudeliges råd er langt fra meg.
Men lukka deira ligg ikkje i deira eiga hand. Dei ugudelege sine råd er langt frå meg.
Hvor ofte slukkes de ugudeliges lampe, og ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem lidelser i sin vrede?
Kor ofte blir lampa til dei ugudelege sløkt? Kor ofte kjem ulukka over dei? Deler han ut smerter i sin vreide?
Hvor ofte blir de som halm for vinden, som agner stormen river med seg?
Blir dei som halm for vinden, som agner stormen fører bort?
Dere sier: 'Gud sparer hans straff til hans barn.' La ham heller gjengjelde ham selv, så han får kjenne det!
'Gud sparer straffa hans til borna hans,' seier de. Lat han løna mannen sjølv så han merkar det!
La hans egne øyne se hans undergang, og la ham drikke av den Allmektiges vrede.
Lat hans eigne auge sjå undergangen, lat han drikka av Den allmektige sin vreide!
For hva bryr han seg om sitt hus etter sin død, når tallet på hans måneder er avskåret?
For kva bryr han seg om huset sitt etter seg, når talet på månadene hans er avskore?
Kan noen lære Gud kunnskap, han som dømmer de høye?
Kan nokon læra Gud kunnskap, han som dømer dei høge?
Den ene dør i sin fulle kraft, helt trygg og i ro.
Ein døyr midt i si fulle kraft, trygg og i fred.
Hans kar er fulle av melk, og margen i hans ben er saftig.
Sidene hans er fulle av feitt, og mergen i beina er saftig.
En annen dør med bitterhet i sjelen og har aldri smakt lykke.
Ein annan døyr med bitter sjel, utan å ha smaka det gode.
Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem begge.
Saman ligg dei i molda, og makken dekkjer dei begge.
Se, jeg kjenner deres tanker og de onde planer dere legger mot meg.
Sjå, eg kjenner tankane dykkar og dei vonde planar de har mot meg.
For dere sier: 'Hvor er fyrstens hus? Og hvor er teltet der de ugudelige bodde?'
For de seier: 'Kvar er huset til stormannen? Kvar er teltet der dei ugudelege budde?'
Har dere ikke spurt de veifarende? Kjenner dere ikke deres tegn?
Har de ikkje spurt dei vegfarande? Kjenner de ikkje att teikna deira?
At den onde spares på ulykkens dag, at de ledes forbi på vredens dag.
At den vonde blir spart på ulukkedagen, berga unna når vreiden kjem?
Hvem kunngjør hans vei for hans ansikt? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?
Kven seier han i andletet kva vegen hans er? Og det han har gjort, kven løner han for det?
Han blir båret til graven, og det våkes over hans gravhaug.
Han blir ført til grava, og det blir halde vakt over gravhaugen hans.
Jordklumpene i dalen hviler lett over ham, og alle mennesker følger etter ham, og foran ham er det utallige.
Jordklumpane i dalen er søte for han. Alle menneske følgjer etter han, og uteljelege har gått føre.
Hvordan kan dere da trøste meg med tomhet? Av svarene deres gjenstår bare troløshet.
Korleis kan de då trøysta meg med tom tale? Svara dykkar er berre svik!
←→