FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Bespisningen av de 4000MM

En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.

Matteus(du leser)

32Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg har inderlig medynk med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for da kan de bli utmattet på veien.»

33Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få tak i nok brød her i ødemarken til å mette en slik folkemengde?»

34Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen små fisker.»

35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.

36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene delte ut til folkemengden.

37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs – sju fulle kurver.

38De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

39Så lot han folkemengden gå, gikk om bord i båten og kom til området ved Magadan.

MarkusMark 8:1-10

1I de dagene var det igjen en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:

2«Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har allerede holdt seg hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

3Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem har kommet langveisfra.»

4Disiplene svarte ham: «Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?»

5Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»

6Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folkemengden.

7De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.

8De spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av brødstykkene, sju kurver.

9Det var omkring fire tusen der. Så lot han dem dra.

10Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til området ved Dalmanuta.

Da kom det fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus, og de sa:
«Hvorfor bryter disiplene dine de gamles overlevering? De vasker jo ikke hendene før de spiser.»
Han svarte dem: «Og hvorfor bryter dere selv Guds bud for deres overleverings skyld?
For Gud har sagt: 'Hedre din far og din mor', og: 'Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.'
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: 'Det du kunne fått til hjelp fra meg, er en gave til Gud' –
han trenger ikke å hedre sin far. Slik har dere satt Guds ord ut av kraft for deres overleverings skyld.
Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
'Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.
Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.'»
Så kalte han folkemengden til seg og sa: «Hør og forstå!
Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør et menneske urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»
Da kom disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette?»
Han svarte: «Enhver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»
Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»
Jesus sa: «Er også dere fremdeles uten forstand?
Skjønner dere ikke at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og føres ut av kroppen?
Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det er dette som gjør mennesket urent.
For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, seksuell umoral, tyveri, falskt vitnesbyrd og gudsbespottelse.
Dette er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
Jesus dro bort derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyros og Sidon.
Da kom en kanaaneisk kvinne fra den egnen og ropte: «Forbarm deg over meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.»
Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Send henne fra deg, for hun roper etter oss.»
Han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte sauene i Israels hus.»
Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
«Det er sant, Herre», sa hun, «men også de små hundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene sine.»
Da svarte Jesus henne: «Kvinne, din tro er stor! Det skal skje som du vil.» Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
Jesus dro videre derfra og kom til Galileasjøen. Han gikk opp i fjellet og satte seg der.
Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg stumme, blinde, lamme, vanføre og mange andre. De la dem ned ved føttene hans, og han helbredet dem.
Folkemengden undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se. Og de lovpriste Israels Gud.
Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg har inderlig medynk med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for da kan de bli utmattet på veien.»
Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få tak i nok brød her i ødemarken til å mette en slik folkemengde?»
Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen små fisker.»
Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene delte ut til folkemengden.
Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs – sju fulle kurver.
De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
Så lot han folkemengden gå, gikk om bord i båten og kom til området ved Magadan.
←→