MatteusKapittel 19

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

Matteus(du leser)

13Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.

14Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»

15Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.

13Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.

14Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.

15Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

16Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.

15Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.

16Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.

17Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

Matteus(du leser)

16Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»

17Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»

18«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,

19du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»

20Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»

21Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.

23Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.

24Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

25Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»

26Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»

27Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»

28Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.

29Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.

30Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

17Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

18Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.

19Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»

20Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»

21Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.

23Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»

24Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»

27Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»

29Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,

30utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.

31Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

18Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

19Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.

20Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»

21Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»

22Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.

24Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»

27Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»

28Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»

29Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,

30som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»

Då Jesus hadde fullført denne talen, drog han frå Galilea og kom til områda i Judea på andre sida av Jordan.
Καὶ ἐγένετο ὅτε ἐτέλεσεν ὁ Ἰησοῦς τοὺς λόγους τούτους, μετῆρεν ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας καὶ ἦλθεν εἰς τὰ ὅρια τῆς Ἰουδαίας πέραν τοῦ Ἰορδάνου.
Store folkemengder følgde han, og han lækte dei der.
καὶ ἠκολούθησαν αὐτῷ ὄχλοι πολλοί, καὶ ἐθεράπευσεν αὐτοὺς ἐκεῖ.
Nokre farisearar kom til han for å setja han på prøve og spurde: «Er det tillate for ein mann å skilja seg frå kona si av kva grunn som helst?»
Καὶ προσῆλθον ⸀αὐτῷ Φαρισαῖοι πειράζοντες αὐτὸν καὶ ⸀λέγοντες· Εἰ ἔξεστιν ⸀ἀνθρώπῳ ἀπολῦσαι τὴν γυναῖκα αὐτοῦ κατὰ πᾶσαν αἰτίαν;
Han svara: «Har de ikkje lese at Skaparen frå byrjinga skapte dei til mann og kvinne,
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Οὐκ ἀνέγνωτε ὅτι ὁ ⸀κτίσας ἀπʼ ἀρχῆς ἄρσεν καὶ θῆλυ ἐποίησεν αὐτοὺς
og sa: 'Difor skal ein mann forlata far sin og mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt kjøt'?
καὶ εἶπεν· ⸀Ἕνεκα τούτου καταλείψει ἄνθρωπος τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα καὶ ⸀κολληθήσεται τῇ γυναικὶ αὐτοῦ, καὶ ἔσονται οἱ δύο εἰς σάρκα μίαν;
Så er dei ikkje lenger to, men eitt kjøt. Det som Gud har sameina, skal ikkje menneske skilja.»
ὥστε οὐκέτι εἰσὶν δύο ἀλλὰ σὰρξ μία. ὃ οὖν ὁ θεὸς συνέζευξεν ἄνθρωπος μὴ χωριζέτω.
Dei sa til han: «Kvifor påbaud då Moses å gje henne eit skilsmissebrev og senda henne frå seg?»
λέγουσιν αὐτῷ· Τί οὖν Μωϋσῆς ἐνετείλατο δοῦναι βιβλίον ἀποστασίου καὶ ἀπολῦσαι ⸀αὐτήν;
Han sa til dei: «Fordi de er så hardhjarta, gav Moses dykk lov til å skilja dykk frå konene dykkar. Men frå byrjinga var det ikkje slik.»
λέγει αὐτοῖς ὅτι Μωϋσῆς πρὸς τὴν σκληροκαρδίαν ὑμῶν ἐπέτρεψεν ὑμῖν ἀπολῦσαι τὰς γυναῖκας ὑμῶν, ἀπʼ ἀρχῆς δὲ οὐ γέγονεν οὕτως.
Eg seier dykk: Den som skil seg frå kona si, utan at det er for hor, og giftar seg med ei anna, driv hor. Og den som giftar seg med ei fråskild kvinne, driv hor.»
λέγω δὲ ὑμῖν ⸀ὅτι ὃς ἂν ἀπολύσῃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ μὴ ἐπὶ πορνείᾳ καὶ γαμήσῃ ἄλλην μοιχᾶται ⸂καὶ ὁ ἀπολελυμένην γαμήσας μοιχᾶται⸃.
Læresveinane sa til han: «Er det slik mellom mann og kone, då er det betre å ikkje gifta seg.»
Λέγουσιν αὐτῷ οἱ ⸀μαθηταί· Εἰ οὕτως ἐστὶν ἡ αἰτία τοῦ ἀνθρώπου μετὰ τῆς γυναικός, οὐ συμφέρει γαμῆσαι.
Men han sa til dei: «Ikkje alle kan ta imot dette ordet, berre dei som det er gjeve til.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Οὐ πάντες χωροῦσι τὸν λόγον ⸀τοῦτον ἀλλʼ οἷς δέδοται.
For det finst evnukkar som er fødde slik frå mors liv, det finst evnukkar som er gjorde til det av menneske, og det finst evnukkar som har gjort seg sjølve til det for himmelrikets skuld. Den som kan ta imot dette, lat han ta imot det.»
εἰσὶν γὰρ εὐνοῦχοι οἵτινες ἐκ κοιλίας μητρὸς ἐγεννήθησαν οὕτως, καὶ εἰσὶν εὐνοῦχοι οἵτινες εὐνουχίσθησαν ὑπὸ τῶν ἀνθρώπων, καὶ εἰσὶν εὐνοῦχοι οἵτινες εὐνούχισαν ἑαυτοὺς διὰ τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν. ὁ δυνάμενος χωρεῖν χωρείτω.
Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.
Τότε ⸀προσηνέχθησαν αὐτῷ παιδία ἵνα τὰς χεῖρας ἐπιθῇ αὐτοῖς καὶ προσεύξηται· οἱ δὲ μαθηταὶ ἐπετίμησαν αὐτοῖς.
Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἄφετε τὰ παιδία καὶ μὴ κωλύετε αὐτὰ ἐλθεῖν πρός με, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν.
Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.
καὶ ἐπιθεὶς ⸂τὰς χεῖρας αὐτοῖς⸃ ἐπορεύθη ἐκεῖθεν.
Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»
Καὶ ἰδοὺ εἷς προσελθὼν ⸂αὐτῷ εἶπεν⸃· ⸀Διδάσκαλε, τί ἀγαθὸν ποιήσω ἵνα ⸀σχῶ ζωὴν αἰώνιον;
Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Τί με ⸂ἐρωτᾷς περὶ τοῦ ἀγαθοῦ; εἷς ἐστιν ὁ ἀγαθός⸃· εἰ δὲ θέλεις ⸂εἰς τὴν ζωὴν εἰσελθεῖν⸃, ⸀τήρησον τὰς ἐντολάς.
«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,
λέγει αὐτῷ· Ποίας; ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀εἶπεν· Τὸ Οὐ φονεύσεις, Οὐ μοιχεύσεις, Οὐ κλέψεις, Οὐ ψευδομαρτυρήσεις,
du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»
Τίμα τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα, καὶ Ἀγαπήσεις τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»
λέγει αὐτῷ ὁ νεανίσκος· ⸂Πάντα ταῦτα⸃ ⸀ἐφύλαξα· τί ἔτι ὑστερῶ;
Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ἔφη αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Εἰ θέλεις τέλειος εἶναι, ὕπαγε πώλησόν σου τὰ ὑπάρχοντα καὶ ⸀δὸς πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.
ἀκούσας δὲ ὁ νεανίσκος τὸν ⸀λόγον ἀπῆλθεν λυπούμενος, ἦν γὰρ ἔχων κτήματα πολλά.
Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.
Ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ⸂πλούσιος δυσκόλως⸃ εἰσελεύσεται εἰς τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν·
Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
πάλιν δὲ λέγω ὑμῖν, εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸀τρυπήματος ῥαφίδος ⸀εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ⸃.
Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»
ἀκούσαντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ ἐξεπλήσσοντο σφόδρα λέγοντες· Τίς ἄρα δύναται σωθῆναι;
Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»
ἐμβλέψας δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Παρὰ ἀνθρώποις τοῦτο ἀδύνατόν ἐστιν, παρὰ δὲ θεῷ πάντα δυνατά.
Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»
Τότε ἀποκριθεὶς ὁ Πέτρος εἶπεν αὐτῷ· Ἰδοὺ ἡμεῖς ἀφήκαμεν πάντα καὶ ἠκολουθήσαμέν σοι· τί ἄρα ἔσται ἡμῖν;
Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ὑμεῖς οἱ ἀκολουθήσαντές μοι ἐν τῇ παλιγγενεσίᾳ, ὅταν καθίσῃ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπὶ θρόνου δόξης αὐτοῦ, ⸀καθήσεσθε καὶ ⸀ὑμεῖς ἐπὶ δώδεκα θρόνους κρίνοντες τὰς δώδεκα φυλὰς τοῦ Ἰσραήλ.
Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.
καὶ πᾶς ⸀ὅστις ἀφῆκεν ⸂οἰκίας ἢ⸃ ἀδελφοὺς ἢ ἀδελφὰς ἢ πατέρα ἢ μητέρα ἢ ⸂γυναῖκα ἢ⸃ τέκνα ἢ ⸀ἀγροὺς ἕνεκεν τοῦ ⸂ὀνόματός μου⸃, ⸀ἑκατονταπλασίονα λήμψεται καὶ ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσει.
Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
πολλοὶ δὲ ἔσονται πρῶτοι ἔσχατοι καὶ ἔσχατοι πρῶτοι.