FLOGVIT
Tema
.bible

MatteusKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

Matteus(du leser)

13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.

14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.

MarkusMark 10:13-16

13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.

14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

LukasLuk 18:15-17

15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.

16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

Matteus(du leser)

16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»

18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.

19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»

20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»

21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.

23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.

24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»

28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

MarkusMark 10:17-31

17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.

19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»

20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

LukasLuk 18:18-30

18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»

21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.

24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»

29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Da Jesus hadde fullført denne talen, dro han fra Galilea og kom til Judeas landområder på den andre siden av Jordan.
Καὶ ἐγένετο ὅτε ἐτέλεσεν ὁ Ἰησοῦς τοὺς λόγους τούτους, μετῆρεν ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας καὶ ἦλθεν εἰς τὰ ὅρια τῆς Ἰουδαίας πέραν τοῦ Ἰορδάνου.
Store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.
καὶ ἠκολούθησαν αὐτῷ ὄχλοι πολλοί, καὶ ἐθεράπευσεν αὐτοὺς ἐκεῖ.
Noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve og spurte: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone uansett grunn?»
Καὶ προσῆλθον ⸀αὐτῷ Φαρισαῖοι πειράζοντες αὐτὸν καὶ ⸀λέγοντες· Εἰ ἔξεστιν ⸀ἀνθρώπῳ ἀπολῦσαι τὴν γυναῖκα αὐτοῦ κατὰ πᾶσαν αἰτίαν;
Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen gjorde dem til mann og kvinne,
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Οὐκ ἀνέγνωτε ὅτι ὁ ⸀κτίσας ἀπʼ ἀρχῆς ἄρσεν καὶ θῆλυ ἐποίησεν αὐτοὺς
og sa: 'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød'?
καὶ εἶπεν· ⸀Ἕνεκα τούτου καταλείψει ἄνθρωπος τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα καὶ ⸀κολληθήσεται τῇ γυναικὶ αὐτοῦ, καὶ ἔσονται οἱ δύο εἰς σάρκα μίαν;
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.»
ὥστε οὐκέτι εἰσὶν δύο ἀλλὰ σὰρξ μία. ὃ οὖν ὁ θεὸς συνέζευξεν ἄνθρωπος μὴ χωριζέτω.
De sa til ham: «Hvorfor befalte da Moses å gi henne et skilsmissebrev og sende henne bort?»
λέγουσιν αὐτῷ· Τί οὖν Μωϋσῆς ἐνετείλατο δοῦναι βιβλίον ἀποστασίου καὶ ἀπολῦσαι ⸀αὐτήν;
Han sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra konene deres. Men fra begynnelsen har det ikke vært slik.
λέγει αὐτοῖς ὅτι Μωϋσῆς πρὸς τὴν σκληροκαρδίαν ὑμῶν ἐπέτρεψεν ὑμῖν ἀπολῦσαι τὰς γυναῖκας ὑμῶν, ἀπʼ ἀρχῆς δὲ οὐ γέγονεν οὕτως.
Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av en annen grunn enn seksuell umoral, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.»
λέγω δὲ ὑμῖν ⸀ὅτι ὃς ἂν ἀπολύσῃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ μὴ ἐπὶ πορνείᾳ καὶ γαμήσῃ ἄλλην μοιχᾶται ⸂καὶ ὁ ἀπολελυμένην γαμήσας μοιχᾶται⸃.
Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mann og kone er slik, er det bedre å ikke gifte seg.»
Λέγουσιν αὐτῷ οἱ ⸀μαθηταί· Εἰ οὕτως ἐστὶν ἡ αἰτία τοῦ ἀνθρώπου μετὰ τῆς γυναικός, οὐ συμφέρει γαμῆσαι.
Han sa til dem: «Ikke alle kan ta imot dette ordet, bare de som det er gitt.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Οὐ πάντες χωροῦσι τὸν λόγον ⸀τοῦτον ἀλλʼ οἷς δέδοται.
For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, det finnes evnukker som er gjort slik av mennesker, og det finnes evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himmelrikets skyld. Den som kan fatte dette, la ham fatte det.»
εἰσὶν γὰρ εὐνοῦχοι οἵτινες ἐκ κοιλίας μητρὸς ἐγεννήθησαν οὕτως, καὶ εἰσὶν εὐνοῦχοι οἵτινες εὐνουχίσθησαν ὑπὸ τῶν ἀνθρώπων, καὶ εἰσὶν εὐνοῦχοι οἵτινες εὐνούχισαν ἑαυτοὺς διὰ τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν. ὁ δυνάμενος χωρεῖν χωρείτω.
Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
Τότε ⸀προσηνέχθησαν αὐτῷ παιδία ἵνα τὰς χεῖρας ἐπιθῇ αὐτοῖς καὶ προσεύξηται· οἱ δὲ μαθηταὶ ἐπετίμησαν αὐτοῖς.
Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἄφετε τὰ παιδία καὶ μὴ κωλύετε αὐτὰ ἐλθεῖν πρός με, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν.
Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
καὶ ἐπιθεὶς ⸂τὰς χεῖρας αὐτοῖς⸃ ἐπορεύθη ἐκεῖθεν.
Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
Καὶ ἰδοὺ εἷς προσελθὼν ⸂αὐτῷ εἶπεν⸃· ⸀Διδάσκαλε, τί ἀγαθὸν ποιήσω ἵνα ⸀σχῶ ζωὴν αἰώνιον;
Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Τί με ⸂ἐρωτᾷς περὶ τοῦ ἀγαθοῦ; εἷς ἐστιν ὁ ἀγαθός⸃· εἰ δὲ θέλεις ⸂εἰς τὴν ζωὴν εἰσελθεῖν⸃, ⸀τήρησον τὰς ἐντολάς.
Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
λέγει αὐτῷ· Ποίας; ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀εἶπεν· Τὸ Οὐ φονεύσεις, Οὐ μοιχεύσεις, Οὐ κλέψεις, Οὐ ψευδομαρτυρήσεις,
Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»
Τίμα τὸν πατέρα καὶ τὴν μητέρα, καὶ Ἀγαπήσεις τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»
λέγει αὐτῷ ὁ νεανίσκος· ⸂Πάντα ταῦτα⸃ ⸀ἐφύλαξα· τί ἔτι ὑστερῶ;
Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ἔφη αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Εἰ θέλεις τέλειος εἶναι, ὕπαγε πώλησόν σου τὰ ὑπάρχοντα καὶ ⸀δὸς πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.
ἀκούσας δὲ ὁ νεανίσκος τὸν ⸀λόγον ἀπῆλθεν λυπούμενος, ἦν γὰρ ἔχων κτήματα πολλά.
Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
Ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ⸂πλούσιος δυσκόλως⸃ εἰσελεύσεται εἰς τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν·
Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
πάλιν δὲ λέγω ὑμῖν, εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸀τρυπήματος ῥαφίδος ⸀εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ⸃.
Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
ἀκούσαντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ ἐξεπλήσσοντο σφόδρα λέγοντες· Τίς ἄρα δύναται σωθῆναι;
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
ἐμβλέψας δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Παρὰ ἀνθρώποις τοῦτο ἀδύνατόν ἐστιν, παρὰ δὲ θεῷ πάντα δυνατά.
Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»
Τότε ἀποκριθεὶς ὁ Πέτρος εἶπεν αὐτῷ· Ἰδοὺ ἡμεῖς ἀφήκαμεν πάντα καὶ ἠκολουθήσαμέν σοι· τί ἄρα ἔσται ἡμῖν;
Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ὑμεῖς οἱ ἀκολουθήσαντές μοι ἐν τῇ παλιγγενεσίᾳ, ὅταν καθίσῃ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπὶ θρόνου δόξης αὐτοῦ, ⸀καθήσεσθε καὶ ⸀ὑμεῖς ἐπὶ δώδεκα θρόνους κρίνοντες τὰς δώδεκα φυλὰς τοῦ Ἰσραήλ.
Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.
καὶ πᾶς ⸀ὅστις ἀφῆκεν ⸂οἰκίας ἢ⸃ ἀδελφοὺς ἢ ἀδελφὰς ἢ πατέρα ἢ μητέρα ἢ ⸂γυναῖκα ἢ⸃ τέκνα ἢ ⸀ἀγροὺς ἕνεκεν τοῦ ⸂ὀνόματός μου⸃, ⸀ἑκατονταπλασίονα λήμψεται καὶ ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσει.
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»
πολλοὶ δὲ ἔσονται πρῶτοι ἔσχατοι καὶ ἔσχατοι πρῶτοι.
←→