MatteusKapittel 7

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Den gylne regelML

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Matteus(du leser)

12Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de òg gjera mot dei. For dette er lova og profetane.

31Slik de vil at andre skal gjera mot dykk, slik skal de gjera mot dei.

De to husbyggerneML

Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.

Matteus(du leser)

24Difor: Kvar den som høyrer desse orda mine og gjer etter dei, kan liknast med ein klok mann som bygde huset sitt på fjell.

25Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var grunnlagt på fjell.

26Men kvar den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer etter dei, kan liknast med ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

27Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Og det fall, og fallet var stort.

47Alle som kjem til meg og høyrer orda mine og gjer etter dei – eg skal visa dykk kven dei liknar:

48Dei liknar ein mann som bygde eit hus. Han grov djupt og la grunnmuren på fjell. Då flaumen kom, braut elva mot huset, men klarte ikkje å rikka det, for det var godt bygd.

49Men den som høyrer og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som bygde eit hus på bakken utan grunnmur. Elva braut mot det, og straks rasa det saman, og huset vart heilt øydelagt.

Døm ikkje, så de ikkje sjølve skal bli dømde.
Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
For med den domen de dømer, skal de sjølve bli dømde, og med det målet de måler, skal det bli målt opp for dykk.
For med den dom dere dømmer, skal dere bli dømt, og med det mål dere måler, skal det bli målt opp for dere.
Kvifor ser du flisa i auget til bror din, men legg ikkje merke til bjelken i ditt eige auge?
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?
Eller korleis kan du seia til bror din: 'Lat meg ta flisa ut av auget ditt,' når det er ein bjelke i ditt eige auge?
Eller hvordan kan du si til din bror: «La meg ta flisen ut av øyet ditt» – og se, det er en bjelke i ditt eget øye!
Du hyklar! Ta først bjelken ut av ditt eige auge. Då kan du sjå klårt nok til å ta flisa ut av auget til bror din.
Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye. Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Gjev ikkje det heilage til hundane, og kast ikkje perlene dykkar framfor svinene. Dei kan koma til å trampa dei under føtene og så snu seg og riva dykk i stykke.
Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svinene, for at de ikke skal tråkke dem ned med føttene og så vende seg og rive dere i stykker.
For kvar den som bed, får. Den som leitar, finn. Og den som bankar på, skal det bli opna for.
For hver den som ber, får, og den som leter, finner, og for den som banker på, skal det lukkes opp.
Finst det nokon av dykk som vil gje son sin ein stein når han bed om brød?
Hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød?
Eller som gjev han ein orm når han bed om fisk?
Eller gi ham en slange når han ber om en fisk?
Når då de, som er vonde, veit å gje borna dykkar gode gåver, kor mykje meir skal ikkje Far dykkar i himmelen gje gode gåver til dei som bed han!
Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de òg gjera mot dei. For dette er lova og profetane.
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, gjør også dere mot dem. For dette er loven og profetene.
Gå inn gjennom den tronge porten! For vid er porten og brei er vegen som fører til fortaping, og mange er dei som går inn gjennom han.
Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.
For trong er porten og smal er vegen som fører til livet, og få er dei som finn han.
For trang er porten og smal er veien som fører til livet, og få er de som finner den.
Ta dykk i vare for dei falske profetane! Dei kjem til dykk i saueham, men inni er dei grådige ulvar.
Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupske ulver.
På fruktene deira skal de kjenna dei att. Kan ein hausta druer av tornebuskar eller fiken av tistlar?
På fruktene skal dere kjenne dem. Kan man høste druer av tornebusker, eller fiken av tistler?
Eit godt tre kan ikkje bera dårleg frukt, og eit dårleg tre kan ikkje bera god frukt.
Et godt tre kan ikke bære dårlige frukter, og et råttent tre kan ikke bære gode frukter.
Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, hugges ned og kastes på ilden.
Ikkje alle som seier til meg: 'Herre, Herre!' skal koma inn i himmelriket, men den som gjer det Far min i himmelen vil.
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal seia til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikkje profetert i ditt namn, drive ut vonde ånder i ditt namn og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn?'
Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?
Då skal eg seia rett ut til dei: 'Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer urett!'
Men da skal jeg åpent erklære for dem: Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet!
Difor: Kvar den som høyrer desse orda mine og gjer etter dei, kan liknast med ein klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Derfor: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på klippen.
Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var grunnlagt på fjell.
Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
Men kvar den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer etter dei, kan liknast med ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Og det fall, og fallet var stort.
Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.
Då Jesus hadde fullført denne talen, var folket fullt av undring over læra hans.
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folkemengden slått av undring over hans lære.
For han lærte dei som ein som har fullmakt, og ikkje som deira skriftlærde.
For han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som deres skriftlærde.