1. KrønikebokKapittel 28

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

David samlet alle Israels ledere i Jerusalem: stammehøvdingene, lederne for de avdelingene som tjente kongen, førerne over tusen og førerne over hundre, forvalterne av alt kongens og hans sønners gods og fe, sammen med hoffmennene, krigerne og alle de tapre.

David samla alle leiarane i Israel til Jerusalem: stammeleiarane, leiarane for avdelingane som tenestegjorde hos kongen, leiarane over tusen og over hundre, dei som hadde ansvar for alt kongen og sønene hans eigde av gods og buskap, saman med hoffmennene, krigarane og alle dei dyktige mennene.

Kong David reiste seg og sa: «Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hus til hvile for Herrens paktsark, en skammel for vår Guds føtter, og jeg gjorde forberedelser til å bygge det.

Kong David reiste seg og sa: «Høyr på meg, brørne mine og folket mitt! Eg hadde i hjartet mitt å byggja eit hus til kvilestad for Herrens paktkiste og til fotskammel for vår Gud, og eg gjorde førebuingar til å byggja.»

Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigens mann og har utøst blod.

Men Gud sa til meg: 'Du skal ikkje byggja eit hus for mitt namn, for du er ein krigsmann og har aust ut blod.'

Herren, Israels Gud, valgte meg ut fra hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han valgte Juda til fyrste, og i Judas stamme valgte han min fars hus, og blant min fars sønner hadde han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.

Herren, Israels Gud, valde meg ut frå heile mi farsætt til å vera konge over Israel for alltid. For han valde Juda til fyrste, og i Juda-ætta valde han mi farsætt, og blant sønene til far min hadde han velbehag i meg og sette meg til konge over heile Israel.

Og av alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – valgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongetrone over Israel.

Og av alle sønene mine – for Herren har gjeve meg mange søner – valde han Salomo, son min, til å sitja på Herrens kongetrone over Israel.

Han sa til meg: Din sønn Salomo skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til sønn, og jeg vil være hans far.

Han sa til meg: 'Salomo, son din, han skal byggja mitt hus og mine føregardar, for eg har valt han til å vera min son, og eg vil vera hans far.

Jeg vil grunnfeste hans kongedømme til evig tid, dersom han holder fast ved å gjøre mine bud og forskrifter, slik det er i dag.

Eg vil grunnfesta riket hans for alltid, dersom han held fast ved å gjera mine bod og mine rettsreglar, slik det er i dag.'

Så nå, for hele Israels øyne, Herrens forsamling, og i vår Guds påhør: Hold og søk alle Herren deres Guds bud, så dere kan eie dette gode landet og la det gå i arv til deres barn etter dere til evig tid.

Så no, for auga på heile Israel, Herrens forsamling, og for øyra til vår Gud, seier eg: Hald og søk alle boda til Herren dykkar Gud, så de kan eiga dette gode landet og la borna dykkar arva det etter dykk til evig tid.

Og du, min sønn Salomo, kjenn din fars Gud og tjen ham med et helt hjerte og en villig sjel. For Herren gransker alle hjerter og forstår alle tankers tilskyndelser. Hvis du søker ham, vil han la seg finne av deg, men hvis du forlater ham, vil han forkaste deg for alltid.

Og du, Salomo, son min, kjenn din fars Gud og ten han med eit heilt hjarte og ei villig sjel. For Herren granskar alle hjarte og forstår kvar tanke som formar seg. Om du søkjer han, vil han la seg finna av deg. Men om du forlet han, vil han forkasta deg for alltid.

Se nå at Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdommen. Vær sterk og fullfør det!»

Sjå no, Herren har valt deg til å byggja eit hus til heilagdom. Ver sterk og gjer det!

David ga sin sønn Salomo tegningen til forhallen og dens bygninger, skattkamrene, salene, de indre rommene og rommet for soningsstedet.

David gav Salomo, son sin, teikningane til forhallen, bygningane, skattkammera, salane, dei indre romma og rommet for soningsloket.

Han ga ham tegningen til alt som var i hans ånd: til forgårdene ved Herrens hus, til alle kamrene rundt omkring, til skattkamrene i Guds hus og til skattkamrene for de hellige gavene.

Han gav han òg teikningane til alt det som Anden hadde lagt på hjartet hans: til føregardane rundt Herrens hus, til alle kammera rundt omkring, til skattkammera i Guds hus og til skattkammera for dei heilage gåvene.

Han ga ham også anvisninger om inndelingen av prestene og levittene, om alt arbeidet med tjenesten i Herrens hus og om alle redskapene til tjenesten i Herrens hus.

Han gav han òg teikningar for avdelingane til prestane og levittane, for alt arbeidet i tenesta i Herrens hus, og for alle kara til tenesta i Herrens hus.

Han bestemte vekten av gull til alle slags redskaper til de forskjellige tjenestene, og vekten av sølv til alle sølvredskapene til de forskjellige tjenestene.

Han fastsette vekta av gull til gullkara for kvar einskild teneste, og vekta av sølv til alle sølvkara for kvar einskild teneste.

Han oppga vekten for lysestakene av gull og lampene av gull, vekten for hver lysestake og dens lamper, og for lysestakene av sølv, vekten for hver lysestake og dens lamper, etter hva hver lysestake skulle brukes til.

Han fastsette vekta for gullysestakane og gullampene deira, vekta for kvar lysestake og lampene hennar, og for sølvlysestakane vekta for kvar lysestake og lampene hennar, alt etter bruken av kvar lysestake.

Han oppga vekten av gull til skuebrødbordene, for hvert bord, og sølv til bordene av sølv.

Han fastsette vekta av gull til skodebrødborda, for kvart bord, og sølv til sølvborda.

Gaflene, sprengskålene og kannene skulle være av rent gull.

Han fastsette vekta for gaflane, skålene og kannene av reint gull, for gullbegera vekta for kvart beger, og for sølvbegera vekta for kvart beger.

Til røkelsesalteret oppga han vekten av lutret gull. Han ga ham også tegningen til vognen med kjerubene av gull, som bredte ut vingene og dekket over Herrens paktsark.

Og for røykjelsesaltaret fastsette han vekta av reinsa gull. Han gav òg teikningar til vogna, det vil seia gullkjerubane som breidde vengene sine ut og skygga over Herrens paktkiste.

«Alt dette har Herren gitt meg skriftlig. Han har gitt meg innsikt i alle arbeidene i tegningen,» sa David.

«Alt dette er skrive ned frå Herrens hand,» sa David. «Han har gjeve meg innsikt i alt arbeidet med teikningane.»

David sa til sin sønn Salomo: «Vær sterk og modig, og fullfør verket! Frykt ikke og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg før alt arbeidet med tjenesten i Herrens hus er fullført.

David sa til Salomo, son sin: «Ver sterk og modig, og gå i gang med arbeidet! Ver ikkje redd og mismod ikkje, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikkje sleppa deg og ikkje forlata deg før alt arbeidet med tenesta i Herrens hus er fullført.

Se, her er avdelingene av prester og levitter til all tjeneste i Guds hus. I alt arbeidet står villige menn med fagkunnskap klare til å hjelpe deg med hver oppgave, og lederne og hele folket er rede til å følge alle dine ord.»

Sjå, her er avdelingane til prestane og levittane, klare for all teneste i Guds hus. Med deg i alt arbeidet er alle som villig stiller sin visdom til rådvelde for kvar teneste. Leiarane og heile folket er klare til å følgja alle dine ord.»

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 28

Hovedtema: David overdrar ansvaret for tempelbyggingen til Salomo og gir ham de guddommelig åpenbarte planene.

Innhold: David samler Israels ledere og forklarer at Gud ikke tillot ham å bygge tempelet fordi han var en krigsmann, men valgte Salomo til oppgaven. Han gir Salomo detaljerte planer for tempelet som han mottok fra Herrens hånd, sammen med spesifikasjoner for alt inventar og tjenesten. David formaner folket til lydighet og oppmuntrer Salomo: «Vær sterk og modig», med forsikring om at Gud vil være med ham til verket er fullført.

Nøkkelord/bilder:

Hvilested for arken – Tempelet skulle være et permanent hvilested for paktens ark, Guds fotskammel på jorden.
Betinget løfte – Salomos rike ville vare evig hvis han holdt Guds bud (v. 7).
Planer fra Guds hånd – David understreker at alle tempelplanene kom ved guddommelig åpenbaring, ikke menneskelig visdom.
«Vær sterk og modig» – Davids oppmuntring til Salomo, med løfte om Guds nærvær gjennom hele prosjektet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Krønikebok 28

Personer

Kapittelet beskriver en storsamling av Israels lederskap der David holder sin avskjedstale. De ulike gruppene som nevnes – stammefyrster, avdelingsledere, hærførere over tusen og hundre, forvalterne av kongelig eiendom, hoffmenn (סָרִיסִים), og krigerne – representerer den administrative strukturen David hadde bygget opp gjennom sin regjeringstid. Betegnelsen «saris» (סָרִיס) betegner høytstående hoffembetsmenn; ordet kan bety «hoffmann» eller «eunukk», og praksisen med slike embetsmenn var kjent fra omkringliggende riker. Salomo fremstilles som Guds utvalgte, satt til å sitte på «Herrens kongetrone» (v. 5) – et uttrykk som understreker at kongedømmet tilhører Gud, og at den jordiske kongen er hans representant.

Steder

Jerusalem, der forsamlingen finner sted, var på dette tidspunktet etablert som både politisk og religiøs hovedstad. David hadde erobret byen fra jebusittene og flyttet paktens ark dit. Kapittelet forbereder overgangen fra det midlertidige teltet David hadde reist for arken (2 Sam 6:17) til det permanente tempelet Salomo skulle bygge. Tempeltegningene som overrekkes omfatter forhallen (אוּלָם), selve bygningen med dens ulike rom, skatkamrene, de øvre rommene, og «sonedekkets rom» (בֵּית הַכַּפֹּרֶת) – det aller helligste der arken skulle stå.

Hendelser og skikker

Overrekkelsen av tempelplanene (תַּבְנִית) fra David til Salomo har klare paralleller til hvordan Moses mottok tabernakeltegninger på Sinai (2 Mos 25:9, 40). Uttrykket «alt dette ved Herrens hånd over meg, han ga meg innsikt» (v. 19) indikerer at planene ble forstått som guddommelig åpenbaring, ikke menneskelig arkitektur. Dette mønsteret – der en guddommelig «original» overføres til jordisk utførelse – var kjent i den antikke Midtøsten, der templer ofte ble betraktet som jordiske kopier av himmelske forbilder.

Davids begrunnelse for at han ikke selv kunne bygge tempelet – «du er en krigens mann og har utøst blod» (v. 3) – reflekterer forestillingen om at helligdommen krevde rituell renhet og fred. Dette kontrasterer med navnet Salomo (שְׁלֹמֹה), som er beslektet med ordet for fred (שָׁלוֹם).

Nøkkelbegreper

Uttrykket «hvilested for Herrens paktsark og for vår Guds fotskammel» (v. 2) bruker begrepet הֲדֹם (hadóm, fotskammel) – en metafor der arken og tempelet ses som stedet der den himmelske kongen setter sine føtter, mens hans trone er i himmelen (jf. Jes 66:1). Begrepet «vognen, kjerubene» (הַמֶּרְכָּבָה הַכְּרֻבִים, v. 18) beskriver kjerubene over nådestolen som en guddommelig vogn eller trone, et bilde som gjenfinnes i Esekiels visjoner (Esek 1; 10).

Personer2

David5 Salomo5

Alle personer →

Viktige ord8

David — Israels konge og en sentral skikkelse i 1 Krønikebok, som ble valgt av Gud til å være leder for Israelittene.
Tempel — Et hellig sted for tilbedelse og offergaver, der Gud bor blant sitt folk. I denne konteksten refererer det til det første tempelet i Jerusalem som skulle bygges av Salomo.
Salomo — Davids sønn og etterfølger som konge over Israel, kjent for sin visdom og rikdom. Han fikk oppdraget med å bygge tempelet i Jerusalem.
Herren — En annen betegnelse for Gud, som understreker hans autoritet og makt.
Planer — Detaljerte instruksjoner og tegninger som David gir til Salomo for byggingen av tempelet, inspirert av Gud.
Pakt — En avtale mellom Gud og mennesker, ofte knyttet til løfter og velsignelser. I dette kapitlet er pakten mellom Gud og David, hvor Gud lover at Davids trone skal bestå evig gjennom hans etterkommere.
Hjerte — Symboliserer personens indre vesen, inkludert tanker, følelser og vilje. Her brukes det for å beskrive Davids og Salomos holdning og engasjement i deres tjeneste for Gud.
Lyde — Å adlyde eller følge Guds bud og påbud, noe som er viktig for å opprettholde et godt forhold til Gud og motta hans velsignelser.