5. MosebokKapittel 5

Moses kalla saman heile Israel og sa til dei: «Høyr, Israel! Dei forskriftene og lovane som eg legg fram for dykk i dag, skal de læra og vera nøye med å følgja.
Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de forskrifter og lover som jeg taler for dere i dag. Lær dem og legg vinn på å holde dem.
Det var ikkje med fedrane våre Herren gjorde denne pakta, men med oss, vi som er her i dag, alle som lever.
Det var ikke med våre fedre Herren sluttet denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle vi som lever.
Ansikt til ansikt tala Herren med dykk på fjellet, midt ut frå elden.
Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
Eg stod mellom Herren og dykk den gongen for å forkynna Herrens ord til dykk, for de var redde for elden og gjekk ikkje opp på fjellet. Han sa:
Jeg sto den gang mellom Herren og dere for å forkynne dere Herrens ord, for dere fryktet ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
Eg er Herren din Gud, som førte deg ut frå Egypt, ut frå slavehuset.
Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
Du skal ikkje ha andre gudar framfor meg.
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikkje laga deg noko gudebilete, inga etterlikning av det som er oppe i himmelen, eller nede på jorda, eller i vatnet under jorda.
Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.
Du skal ikkje bøya deg for dei og ikkje tena dei. For eg, Herren din Gud, er ein nidkjær Gud som let straffa for synda til fedrane koma over borna i tredje og fjerde ledd, når dei hatar meg,
Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem, for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som lar straffen for fedrenes synd ramme barna og tredje og fjerde slektsledd, når de hater meg,
Du skal ikkje misbruka namnet til Herren din Gud, for Herren lèt ikkje den gå fri som misbrukar namnet hans.
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være uten skyld.
Hald sabbatsdagen heilag, slik Herren din Gud har pålagt deg.
Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
Men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, tenaren din eller tenestejenta di, oksen din eller eselet ditt eller noko av dyra dine, eller innflyttaren som bur innanfor portane dine. Slik kan tenaren din og tenestejenta di kvila liksom du.
Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestekvinne, din okse eller ditt esel eller noe av feet ditt, eller innflytteren som bor hos deg. Slik kan din tjener og din tjenestekvinne hvile, som du selv.
Kom i hug at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derifrå med sterk hand og utstrekt arm. Difor har Herren din Gud pålagt deg å halda sabbatsdagen.
Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
Æra far din og mor di, slik Herren din Gud har pålagt deg, så du kan leva lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gjev deg.
Hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du får leve lenge og det går deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
Du skal ikkje trå etter kona til nesten din. Du skal ikkje ha lyst på huset til nesten din, marka hans, tenaren eller tenestejenta hans, oksen eller eselet hans, eller noko anna som høyrer nesten din til.
Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke trakte etter din nestes hus, hans åker, hans tjener eller hans tjenestekvinne, hans okse eller hans esel, eller noe som hører din neste til.
Desse orda tala Herren til heile forsamlinga dykkar på fjellet, ut frå elden, skya og det tjukke mørkret, med kraftig røyst, og han la ikkje noko til. Han skreiv dei på to steintavler og gav dei til meg.
Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, midt ut av ilden, skyen og mulmet, med høy røst, og han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
Då de høyrde røysta ut frå mørkret medan fjellet stod i brann, kom de til meg, alle overhovuda for stammane dykkar og dei eldste.
Da dere hørte røsten midt ut av mørket mens fjellet sto i brann, kom alle overhodene for stammene og de eldste til meg.
De sa: 'Sjå, Herren vår Gud har vist oss sin herlegdom og sin stordom, og røysta hans har vi høyrt ut frå elden. I dag har vi sett at Gud kan tala med eit menneske, og at det likevel lever.
Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til mennesker, og at de likevel kan leve.
Men kvifor skal vi døy no? Denne store elden vil fortæra oss. Held vi fram med å høyra røysta til Herren vår Gud, kjem vi til å døy.
Men hvorfor skal vi nå dø? Denne veldige ilden vil fortære oss! Hvis vi på nytt hører Herren vår Guds røst, må vi dø.
For kven av alle døyelege har høyrt den levande Guds røyst tala ut frå elden, slik vi har, og overlevd?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik vi har, og blitt i live?
Gå du fram og høyr alt det Herren vår Gud seier. Så kan du fortelja oss alt det Herren vår Gud seier til deg, og vi skal høyra og gjera etter det.'
Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud sier. Så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi skal høre og gjøre det.
Herren høyrde det de sa til meg, og han sa til meg: 'Eg har høyrt det dette folket sa til deg. Alt dei har sagt, er godt.
Herren hørte ordene dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg. Alt det de har sagt, er godt.
Gjev dei alltid måtte ha eit slikt hjarte at dei fryktar meg og held alle boda mine, så det kan gå dei og borna deira vel til evig tid!
Om de bare hadde et slikt hjerte at de fryktet meg og holdt alle mine bud alle dager! Da skulle det gå dem og deres barn vel til evig tid.
Gå og sei til dei: Vend attende til telta dykkar!
Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres.
Men du skal bli ståande her hos meg, så skal eg tala til deg alle boda, forskriftene og lovane som du skal læra dei. Dei skal leva etter dei i det landet eg gjev dei til eige.'
Men du skal bli stående her hos meg, så jeg kan forkynne deg alle budene, forskriftene og lovene som du skal lære dem, så de holder dem i det landet jeg gir dem til eie.
Ver nøye med å gjera det Herren dykkar Gud har pålagt dykk. Vik ikkje av, korkje til høgre eller venstre.
Legg vinn på å gjøre som Herren deres Gud har befalt dere. Vik ikke av, verken til høyre eller til venstre.
Følg heile den vegen Herren dykkar Gud har pålagt dykk, så de kan leva og det kan gå dykk vel, og de kan leva lenge i det landet de skal ta i eige.
Følg hele den veien Herren deres Gud har befalt dere å gå, så dere kan leve, og det går dere vel, og dere får leve lenge i det landet dere skal ta i eie.