FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: «Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.»
Nokre menn kom ned frå Judea og lærte brørne: «Om de ikkje vert omskorne etter Moses sin skikk, kan de ikkje verta frelste.»
Da det oppsto stor uenighet og debatt mellom Paulus og Barnabas og disse mennene, ble det bestemt at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
Det vart ein ikkje liten strid og ordskifte mellom Paulus og Barnabas og desse mennene. Då vart det bestemt at Paulus og Barnabas og nokre andre av dei skulle fara opp til apostlane og dei eldste i Jerusalem for å leggja denne saka fram for dei.
De ble sendt av sted av menigheten og reiste gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette brakte stor glede til alle brødrene.
Dei vart sende av garde av forsamlinga og fór gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalde dei om korleis heidningane hadde vendt om, og dette var til stor glede for alle syskena.
Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte om alt det Gud hadde gjort med dem.
Då dei kom til Jerusalem, vart dei tekne imot av forsamlinga og apostlane og dei eldste. Dei fortalde om alt det Gud hadde gjort gjennom dei.
Men noen troende fra fariseerpartiet reiste seg og sa: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
Men nokre av dei truande som høyrde til farisearflokken, stod opp og sa: «Dei må omskjerast og påleggjast å halda Moselova.»
Apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte denne saken.
Apostlane og dei eldste kom då saman for å drøfta denne saka.
Etter mye debatt reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud i de første dagene valgte meg ut blant dere, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og komme til tro.
Etter mykje ordskifte reiste Peter seg og sa til dei: «Brør, de veit at Gud alt i dei fyrste dagane valde meg ut mellom dykk, så heidningane skulle få høyra evangelieordet frå min munn og koma til tru.
Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, akkurat som han ga oss.
Og Gud, som kjenner hjarta, vitna for dei ved å gje dei Den Heilage Ande, på same vis som til oss.
Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset hjertene deres ved troen.
Han gjorde ingen skilnad mellom oss og dei, men reinsa hjarta deira ved trua.
Hvorfor setter dere da Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Kvifor set de då Gud på prøve ved å leggja eit åk på nakken til læresveinane som korkje fedrane våre eller vi var i stand til å bera?
Nei, vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
Nei, vi trur at vi vert frelste ved Herren Jesu nåde, på same måte som dei.»
Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
Då tagde heile forsamlinga og høyrde på Barnabas og Paulus, som fortalde om alle dei teikn og under Gud hadde gjort mellom heidningane gjennom dei.
Da de var ferdige med å tale, tok Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
Då dei hadde tala ferdig, tok Jakob ordet og sa: «Brør, høyr på meg!
Simeon har fortalt hvordan Gud først så til hedningene for å vinne seg et folk blant dem for sitt navn.
Simeon har fortalt korleis Gud frå først av såg til å ta ut eit folk av heidningar for sitt namn.
Dette stemmer overens med profetenes ord, slik det står skrevet:
Og dette stemmer med profetorda, som det står skrive:
'Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp ruinene og reise den opp igjen,
'Deretter vil eg koma att og byggja opp att Davids falne hytte. Det som ligg i ruinar, vil eg byggja opp att og reisa det på nytt,
for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolk som mitt navn er påkalt over, sier Herren, han som gjør dette,
så resten av menneska skal søkja Herren, ja, alle folkeslaga som namnet mitt er nemnt over, seier Herren, han som gjer dette
det som har vært kjent fra evighet av.'
kjent frå æva av.'
Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for de hedningene som vender om til Gud.
Difor meiner eg at vi ikkje skal gjera det vanskeleg for dei av heidningane som vender om til Gud.
Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra avgudsbesmittelse, fra seksuell umoral, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
Men vi skal skriva til dei at dei skal halda seg borte frå det som er ureina av avgudane, frå hor, frå det som er kvalt, og frå blod.
For Moses har fra eldgamle tider hatt noen som forkynner ham i hver by, og han blir lest opp i synagogene hver sabbat.»
For Moses har frå eldgamle tider hatt dei som forkynner han i kvar by, sidan han vert lesen opp i synagogane kvar sabbat.»
Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, som ble kalt Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
Då fann apostlane og dei eldste saman med heile forsamlinga å velja ut nokre menn og senda dei til Antiokia saman med Paulus og Barnabas. Det var Judas, som vart kalla Barsabbas, og Silas, menn som var høgt akta mellom syskena.
De sendte med dem dette brevet: «Apostlene og de eldste, brødrene, hilser søsknene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
Med dei sende dei dette brevet: «Apostlane og dei eldste, brørne dykkar, helsar syskena av heidningane i Antiokia, Syria og Kilikia.
Vi har hørt at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og skapt uro i deres sinn, uten at vi hadde gitt dem noe oppdrag.
Vi har høyrt at nokre som har kome frå oss, har uroa dykk med orda sine og gjort dykk forvirra, utan at vi hadde gjeve dei noko påbod.
Derfor har vi samstemmig besluttet å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
Difor har vi samrøystes vedteke å velja ut nokre menn og senda dei til dykk saman med våre kjære Barnabas og Paulus,
mennesker som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
menn som har våga livet sitt for vår Herre Jesu Kristi namn.
Vi har altså sendt Judas og Silas, som også muntlig vil fortelle dere det samme.
Vi sender då Judas og Silas, som skal fortelja dykk det same munnleg.
For Den hellige ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
For Den Heilage Ande og vi har vedteke å ikkje leggja nokon annan bør på dykk enn desse naudsynte tinga:
Hold dere borte fra avgudsoffer, blod, kjøtt av kvalte dyr og seksuell umoral. Hvis dere holder dere borte fra dette, vil det gå dere godt. Lev vel!»
at de held dykk borte frå avgudsoffer, blod, det som er kvalt, og hor. Om de held dykk frå dette, gjer de vel. Lev vel!»
De ble så sendt av sted og kom ned til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.
Dei vart då sende av garde og kom ned til Antiokia. Der samla dei forsamlinga og gav dei brevet.
Da de leste det, gledet de seg over oppmuntringen.
Då dei las det, vart dei glade for den oppmuntringa det gav.
Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.
Judas og Silas, som sjølve var profetar, oppmuntra og styrkte syskena med mange ord.
Etter at de hadde vært der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene, tilbake til dem som hadde sendt dem.
Etter at dei hadde vore der ei tid, vart dei sende av garde i fred frå syskena tilbake til dei som hadde sendt dei.
[Vers 34 finnes ikke i de eldste håndskriftene.]
Men Silas fann å verta verande der. [Verset manglar i dei eldste handskriftene.]
Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
Paulus og Barnabas vart verande i Antiokia, der dei lærte og forkynte Herrens ord saman med mange andre.
Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan det går med dem.»
Etter nokre dagar sa Paulus til Barnabas: «Lat oss fara tilbake og vitja syskena i alle dei byane der vi forkynte Herrens ord, og sjå korleis dei har det.»
Barnabas ville ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.
Barnabas ville ta med seg Johannes, som vart kalla Markus.
Men Paulus mente de ikke burde ta med seg en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde blitt med dem i arbeidet.
Men Paulus meinte dei ikkje burde ta med seg ein som hadde forlate dei i Pamfylia og ikkje vorte med dei i arbeidet.
Det oppsto en så skarp uenighet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.
Det vart ein så skarp strid at dei skildest lag. Barnabas tok med seg Markus og segla til Kypros.
Paulus valgte Silas og dro av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
Paulus valde Silas og drog ut etter at syskena hadde overgitt han til Herrens nåde.
Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrkte forsamlingane.
←→