JohannesKapittel 14

Sal 27:1Psalm 27:1 uttrykker samme tillit til Guds beskyttelse som Jesus oppfordrer til i Johannes 14:1, der hjertet ikke skal være urolig fordi Herren er lyset og frelsen.Sal 16:8-9I Salme 16:8-9 finner vi en parallell til Jesu ord om at hjertet ikke skal være urolig, ettersom forfatteren har Herren alltid foran seg og derfor ikke er redd.Jes 35:4Jesaja 35:4 oppfordrer til å ikke frykte og å stole på Guds komme, noe som speiler Jesu oppfordring om å ikke la hjertet forstyrres og å tro på Ham.Joh 16:33I Johannes 16:33 gjenopptar Jesus temaet om uro og frykt, og gir samme trøst som i 14:1: at han har overvunnet verden, slik at disiplene kan ha fred.2Kor 4:6-7Paulus skriver i 2. Korinterbrev 4:6-7 om Guds lys som skinner i hjertene, noe som motvirker uro og gir fred, i tråd med Jesu bud om å tro på Ham for å få ro i hjertet.

Jes 35:10Jesaja 35:10 knytter 'liv' og 'gleden' til Guds folk, et tema som oppfylles i Jesu påstand om å være 'livet' og veien til Faderen.Jes 43:11Jesaja 43:11 understreker at det kun finnes én frelser, parallelt med Jesu uttalelse om at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham.Jes 44:6Jesaja 44:6 bruker 'jeg er' (eg er) som en guddommelig selvpåstand, noe som resonnerer med Jesu 'jeg er'-uttalelse i Johannes 14:6.Sal 16:11Salme 16:11 lover 'livets vei' og 'glede i ditt nærvær', et bilde som Jesus konkretiserer ved å identifisere seg selv som veien og livet.Ord 14:26Ordspråkene 14:26 beskriver frykt for Herren som en 'vei til livet', et konsept Jesus oppfyller ved å være veien til Faderen.Joh 10:9I Johannes 10:9 kaller Jesus seg 'porten' (veien) inn til frelse og liv, en direkte forløper til påstanden i 14:6 om å være veien til Faderen.Joh 11:25Johannes 11:25 inneholder en identisk 'jeg er'-uttalelse hvor Jesus erklærer seg selv som 'opstandelsen og livet', støttende temaet i 14:6.

2Mos 33:18-20Moses' bønn i 2. Mosebok 33:18-20 om å se Herrens herlighet, og Guds svar om at ingen kan se Hans ansikt og leve, står i direkte kontrast til Jesu påstand i Johannes 14:9 om at man kan se Faderen ved å se Ham.2Mos 34:6-7Guds selvåpenbaring til Moses i 2. Mosebok 34:6-7, der Han forkynner sitt navn og sin karakter, er den samme åpenbaringen av Faderen som Jesus hevder å være i Johannes 14:9.Joh 1:18Johannes 1:18 bekrefter den teologiske premissen i Johannes 14:9 ved å fastslå at ingen har noen gang sett Gud, men at den enbårne Sønn, som er i Faderens skjøte, har gjort Ham kjent.Hebr 1:3Hebreerbrevet 1:3 beskriver Jesus som 'Guds herlighets glans og hans vesens avtrykk', en direkte parallell til Jesu ord i Johannes 14:9 om at den som har sett Ham, har sett Faderen.

Joh 10:30Denne teksten uttrykker den samme essensielle enheten mellom Far og Sønn som i Johannes 14:11, der Jesus sier 'jeg er i Far og Far er i meg'. Her bekrefter Jesus: 'Jeg og Far er ett', noe som danner det teologiske grunnlaget for å tro på ham gjennom hans gjerninger.Joh 12:44-45Jesus knytter troen på ham direkte til troen på Far, akkurat som i Johannes 14:11. Han forklarer at den som ser ham, ser Far, og at troen på ham er troen på den som sendte ham, noe som understreker gjensidigheten i deres forhold.Joh 5:19-20Her beskrives den fulle avhengigheten og enheten mellom Sønn og Far: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men gjør bare det han ser Far gjøre. Dette er den samme dynamikken som Jesus henviser til når han ber disiplene tro på ham på grunn av hans gjerninger.Joh 17:21-23I denne høyepresterlige bønn ber Jesus om at disiplene skal være ett, slik som Far og Sønn er ett. Dette gjentar temaet om den indre enheten som er sentralt i Johannes 14:11, og som er beviset for at Gud har sendt Jesus.Joh 14:9-10Kort før vers 11 forklarer Jesus at den som har sett ham, har sett Far. Han spør Filip: 'Har jeg vært så lenge hos dere, og du har ikke kjent meg?' og bekrefter at Far bor i ham og gjør sine gjerninger gjennom ham, noe som er den direkte konteksten for å tro på ham på grunn av gjerningene.

Joh 14:13Johannes 14:13 inneholder den direkte forutgående verset som utvider løftet om bønn i Jesu navn, der Jesus sier: 'Alt det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, for at Faderen skal bli æret i Sønnen.' Dette skaper en direkte kontekstuell og teologisk kobling til vers 14.Joh 15:16Johannes 15:16 gjentar løftet om bønn i Jesu navn med nesten identisk formulering: 'Det er ikke dere som har utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere... og alt det dere ber Faderen om i mitt navn, vil han gi dere.' Dette er en direkte parallell i samme forfatterskap og tema.Joh 16:23-24Johannes 16:23-24 bekrefter og utdyper prinsippet om å be i Jesu navn: 'På den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Alt det dere ber Faderen om i mitt navn, vil han gi dere.' Dette er den tredje og siste direkte uttalelsen om dette spesifikke løftet i Johannesevangeliet.Joh 14:12Johannes 14:12 setter scenen for løftet i vers 14 ved å knytte troens handlinger til Jesu navn: 'Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, og han skal gjøre enda større gjerninger enn disse.' Dette forklarer 'hvorfor' Jesus vil gjøre det de ber om.Joh 16:26Johannes 16:26 bekrefter at Faderen selv svarer på bønner rettet i Jesu navn: 'På den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke til dere at jeg skal be Faderen for dere.' Dette understreker den direkte tilgangen til Faderen gjennom navnet, som er kjernen i vers 14.

Jes 59:21Jesaja 59:21 lover at Guds Ånd skal være hos folket og i deres munn, noe som direkte forutser Jesu løfte om at sannhetens Ånd skal bli hos disiplene og være i dem.Esek 36:27Esekjel 36:27 beskriver Guds Ånd som skal bo i folket for å gi dem evne til å følge Guds bud, en parallell til tanken om at Ånden skal være i disiplene og gi dem sannhetserkjennelse.Jer 31:33Jeremia 31:33 taler om Guds lov som skal skrives i hjertet, noe som korresponderer med Åndens indre nærvær og kunnskap som beskrives i Johannes 14:17.Joh 16:13Johannes 16:13 identifiserer Ånden som «sannhetens Ånd» som skal lede disiplene inn i all sannhet, en direkte videreføring av tittelen og funksjonen gitt i 14:17.Joh 15:26Johannes 15:26 omtaler «Trostens Ånd» som skal vitne om Jesus, og knytter Ådens identitet til sannheten om Kristus, som er sentralt i 14:17.1Joh 2:201. Johannes 2:20 bekrefter at troende har fått salvelse fra Den Hellige og kjenner sannheten, noe som ekkoer kontrasten mellom verdens uforståelse og disiplenes kunnskap i 14:17.