MatteusKapittel 20

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

Matteus(du leser)

17Då Jesus var på veg opp til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinane til sides og sa til dei medan dei gjekk:

18«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal verta overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden

19og overgje han til heidningane, så dei kan spotta han, piska han og krossfesta han. Og på den tredje dagen skal han reisast opp att.»

32Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:

33«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.

34Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»

31Han tok dei tolv med seg og sa til dei: «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.

32For han skal overgjevast til heidningfolka og bli håna og mishandla og spytta på.

33Dei skal piska han og slå han i hel, og på den tredje dagen skal han stå opp att.»

34Men dei skjøna ikkje noko av dette. Desse orda var løynde for dei, og dei forstod ikkje det som vart sagt.

For himmelriket er likt ein jordeigar som gjekk ut tidleg om morgonen for å leiga arbeidarar til vingarden sin.
Ὁμοία γάρ ἐστιν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ἀνθρώπῳ οἰκοδεσπότῃ ὅστις ἐξῆλθεν ἅμα πρωῒ μισθώσασθαι ἐργάτας εἰς τὸν ἀμπελῶνα αὐτοῦ.
Han vart samd med arbeidarane om ein denar for dagen og sende dei ut i vingarden sin.
⸂συμφωνήσας δὲ⸃ μετὰ τῶν ἐργατῶν ἐκ δηναρίου τὴν ἡμέραν ἀπέστειλεν αὐτοὺς εἰς τὸν ἀμπελῶνα αὐτοῦ.
Så gjekk han ut ved den tredje timen og såg andre som stod ledige på torget.
καὶ ἐξελθὼν περὶ τρίτην ὥραν εἶδεν ἄλλους ἑστῶτας ἐν τῇ ἀγορᾷ ἀργούς·
Til dei sa han: 'Gå de òg ut i vingarden, så skal eg gje dykk det som er rett.'
καὶ ἐκείνοις εἶπεν· Ὑπάγετε καὶ ὑμεῖς εἰς τὸν ἀμπελῶνα, καὶ ὃ ἐὰν ᾖ δίκαιον δώσω ὑμῖν·
Og dei gjekk. Han gjekk ut att ved den sjette og den niande timen og gjorde det same.
οἱ δὲ ἀπῆλθον. ⸀πάλιν ἐξελθὼν περὶ ἕκτην καὶ ἐνάτην ὥραν ἐποίησεν ὡσαύτως.
Då han gjekk ut ved den ellevte timen, fann han endå nokre som stod der, og han sa til dei: 'Kvifor står de her heile dagen utan arbeid?'
περὶ δὲ τὴν ⸀ἑνδεκάτην ἐξελθὼν εὗρεν ἄλλους ⸀ἑστῶτας, καὶ λέγει αὐτοῖς· Τί ὧδε ἑστήκατε ὅλην τὴν ἡμέραν ἀργοί;
Dei svara han: 'Fordi ingen har leigd oss.' Han sa til dei: 'Gå de òg ut i vingarden.'
λέγουσιν αὐτῷ· Ὅτι οὐδεὶς ἡμᾶς ἐμισθώσατο. λέγει αὐτοῖς· Ὑπάγετε καὶ ὑμεῖς εἰς τὸν ⸀ἀμπελῶνα.
Då det vart kveld, sa herren over vingarden til forvaltaren sin: 'Kall arbeidarane hit og gje dei løna deira. Byrja med dei siste og halda fram til dei første.'
ὀψίας δὲ γενομένης λέγει ὁ κύριος τοῦ ἀμπελῶνος τῷ ἐπιτρόπῳ αὐτοῦ· Κάλεσον τοὺς ἐργάτας καὶ ἀπόδος ⸀αὐτοῖς τὸν μισθὸν ἀρξάμενος ἀπὸ τῶν ἐσχάτων ἕως τῶν πρώτων.
Så kom dei som var leigde ved den ellevte timen, og fekk kvar sin denar.
⸂καὶ ἐλθόντες⸃ οἱ περὶ τὴν ἑνδεκάτην ὥραν ἔλαβον ἀνὰ δηνάριον.
Då dei første kom fram, trudde dei at dei skulle få meir, men også dei fekk kvar sin denar.
⸂καὶ ἐλθόντες⸃ οἱ πρῶτοι ἐνόμισαν ὅτι ⸀πλεῖον λήμψονται· καὶ ἔλαβον ⸂τὸ ἀνὰ δηνάριον καὶ αὐτοί⸃.
Då dei fekk løna, murra dei mot jordeigaren
λαβόντες δὲ ἐγόγγυζον κατὰ τοῦ οἰκοδεσπότου
og sa: 'Desse siste har berre arbeidd ein time, og du har stilt dei likt med oss som har bore dagens tyngd og hete.'
⸀λέγοντες· Οὗτοι οἱ ἔσχατοι μίαν ὥραν ἐποίησαν, καὶ ἴσους ⸂αὐτοὺς ἡμῖν⸃ ἐποίησας τοῖς βαστάσασι τὸ βάρος τῆς ἡμέρας καὶ τὸν καύσωνα.
Men han svara ein av dei: 'Ven, eg gjer deg ikkje urett. Vart du ikkje samd med meg om ein denar?'
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸂ἑνὶ αὐτῶν εἶπεν⸃· Ἑταῖρε, οὐκ ἀδικῶ σε· οὐχὶ δηναρίου συνεφώνησάς μοι;
Ta det som er ditt, og gå! Eg vil gje denne siste det same som deg.
ἆρον τὸ σὸν καὶ ὕπαγε· θέλω δὲ τούτῳ τῷ ἐσχάτῳ δοῦναι ὡς καὶ σοί·
Har eg ikkje lov til å gjera det eg vil med det som er mitt? Eller ser du med vonde auge på at eg er god?
⸀οὐκ ἔξεστίν μοι ⸂ὃ θέλω ποιῆσαι⸃ ἐν τοῖς ἐμοῖς; ⸀ἢ ὁ ὀφθαλμός σου πονηρός ἐστιν ὅτι ἐγὼ ἀγαθός εἰμι;
Slik skal dei siste vera dei første, og dei første vera dei siste.
οὕτως ἔσονται οἱ ἔσχατοι πρῶτοι καὶ οἱ πρῶτοι ⸀ἔσχατοι.
Då Jesus var på veg opp til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinane til sides og sa til dei medan dei gjekk:
⸂Καὶ ἀναβαίνων ὁ⸃ Ἰησοῦς εἰς Ἱεροσόλυμα παρέλαβεν τοὺς δώδεκα ⸀μαθητὰς κατʼ ἰδίαν, ⸂καὶ ἐν τῇ ὁδῷ⸃ εἶπεν αὐτοῖς·
«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal verta overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden
Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου παραδοθήσεται τοῖς ἀρχιερεῦσιν καὶ γραμματεῦσιν, καὶ κατακρινοῦσιν αὐτὸν θανάτῳ,
og overgje han til heidningane, så dei kan spotta han, piska han og krossfesta han. Og på den tredje dagen skal han reisast opp att.»
καὶ παραδώσουσιν αὐτὸν τοῖς ἔθνεσιν εἰς τὸ ἐμπαῖξαι καὶ μαστιγῶσαι καὶ σταυρῶσαι, καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ⸀ἐγερθήσεται.
Då kom mor til Sebedeus-sønene fram til han saman med sønene sine. Ho fall på kne og ville be han om noko.
Τότε προσῆλθεν αὐτῷ ἡ μήτηρ τῶν υἱῶν Ζεβεδαίου μετὰ τῶν υἱῶν αὐτῆς προσκυνοῦσα καὶ αἰτοῦσά τι ⸀παρʼ αὐτοῦ.
Han spurde henne: «Kva vil du?» Ho sa til han: «Sei at desse to sønene mine skal få sitja i riket ditt, ein på høgre sida di og ein på venstre.»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῇ· Τί θέλεις; λέγει αὐτῷ· Εἰπὲ ἵνα καθίσωσιν οὗτοι οἱ δύο υἱοί μου εἷς ἐκ δεξιῶν ⸀σου καὶ εἷς ἐξ εὐωνύμων σου ἐν τῇ βασιλείᾳ σου.
Jesus svara: «De veit ikkje kva de bed om. Kan de drikka det begeret eg skal drikka?» Dei sa til han: «Det kan vi.»
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Οὐκ οἴδατε τί αἰτεῖσθε· δύνασθε πιεῖν τὸ ποτήριον ὃ ἐγὼ μέλλω ⸀πίνειν; λέγουσιν αὐτῷ· Δυνάμεθα.
Han sa til dei: «Begeret mitt skal de drikka, men å sitja ved høgre eller venstre sida mi, det er ikkje mi sak å gje. Det høyrer til dei som Far min har gjort det ferdig for.»
⸀λέγει αὐτοῖς· Τὸ μὲν ποτήριόν μου ⸀πίεσθε, τὸ δὲ καθίσαι ἐκ δεξιῶν μου καὶ ἐξ ⸀εὐωνύμων οὐκ ἔστιν ⸀ἐμὸν δοῦναι, ἀλλʼ οἷς ἡτοίμασται ὑπὸ τοῦ πατρός μου.
Då dei ti andre høyrde dette, vart dei harme på dei to brørne.
Καὶ ἀκούσαντες οἱ δέκα ἠγανάκτησαν περὶ τῶν δύο ἀδελφῶν.
Men Jesus kalla dei til seg og sa: «De veit at fyrstane over folkeslaga herskar over dei, og stormennene deira brukar makt over dei.
ὁ δὲ Ἰησοῦς προσκαλεσάμενος αὐτοὺς εἶπεν· Οἴδατε ὅτι οἱ ἄρχοντες τῶν ἐθνῶν κατακυριεύουσιν αὐτῶν καὶ οἱ μεγάλοι κατεξουσιάζουσιν αὐτῶν.
Men slik skal det ikkje vera mellom dykk. Den som vil vera stor mellom dykk, skal vera tenaren dykkar,
οὐχ οὕτως ⸀ἔσται ἐν ὑμῖν· ἀλλʼ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ἐν ὑμῖν μέγας γενέσθαι ἔσται ὑμῶν διάκονος,
og den som vil vera den første mellom dykk, skal vera slaven dykkar.
καὶ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ἐν ὑμῖν εἶναι πρῶτος ⸀ἔσται ὑμῶν δοῦλος·
For Menneskesonen kom ikkje for å la seg tena, men for å tena og gje livet sitt som løysepenge for mange.»
ὥσπερ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἦλθεν διακονηθῆναι ἀλλὰ διακονῆσαι καὶ δοῦναι τὴν ψυχὴν αὐτοῦ λύτρον ἀντὶ πολλῶν.
Då dei drog ut frå Jeriko, følgde ein stor folkemengd han.
Καὶ ἐκπορευομένων αὐτῶν ἀπὸ Ἰεριχὼ ἠκολούθησεν αὐτῷ ὄχλος πολύς.
Og sjå, to blinde sat ved vegen. Då dei høyrde at Jesus gjekk forbi, ropa dei: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!»
καὶ ἰδοὺ δύο τυφλοὶ καθήμενοι παρὰ τὴν ὁδόν, ἀκούσαντες ὅτι Ἰησοῦς παράγει, ἔκραξαν λέγοντες· ⸂Κύριε, ἐλέησον ἡμᾶς⸃, ⸀υἱὸς Δαυίδ.
Folket tala strengt til dei og bad dei teia, men dei ropa endå høgare: «Herre, du Davids son, miskunna deg over oss!»
ὁ δὲ ὄχλος ἐπετίμησεν αὐτοῖς ἵνα σιωπήσωσιν· οἱ δὲ μεῖζον ⸀ἔκραξαν λέγοντες· ⸂Κύριε, ἐλέησον ἡμᾶς⸃, ⸀υἱὸς Δαυίδ.
Då stansa Jesus, ropa på dei og sa: «Kva vil de at eg skal gjera for dykk?»
καὶ στὰς ὁ Ἰησοῦς ἐφώνησεν αὐτοὺς καὶ εἶπεν· Τί θέλετε ποιήσω ὑμῖν;
Dei sa til han: «Herre, lat augo våre opnast!»
λέγουσιν αὐτῷ· Κύριε, ἵνα ⸂ἀνοιγῶσιν οἱ ὀφθαλμοὶ ἡμῶν⸃.
Jesus fekk inderleg medkjensle, rørte ved augo deira, og straks kunne dei sjå. Og dei følgde han.
σπλαγχνισθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς ἥψατο τῶν ⸀ὀμμάτων αὐτῶν, καὶ εὐθέως ⸀ἀνέβλεψαν καὶ ἠκολούθησαν αὐτῷ.