FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis løftene til AbrahamGuds pakt med Abraham begynner

1. Mosebok 12 markerer et vendepunkt i frelseshistorien. Gud kaller Abram ut fra Ur og gir ham løfter som danner grunnlaget for hele Bibelens fortelling - løfter om land, folk og velsignelse for alle jordens slekter.

1

Kallet: Dra bort!

Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.»

v.1
2

Løfte: Folk, velsignelse og navn

Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse.

v.2
3

Løfte: Beskyttelse og alle slekter

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle jordens slekter velsignes.»

v.3
4

Abram adlyder

Abram dro av sted slik Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Harran.

v.4
5

Reisefølget

Abram tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot, all eiendom de hadde samlet og alle de menneskene de hadde vunnet i Harran. Så dro de av sted mot landet Kanaan, og de kom til Kanaan.

v.5
6

Ved Sikems eik

Abram dro gjennom landet til stedet ved Sikem, til More-eiken. På den tiden bodde kanaaneerne i landet.

v.6
7

Løfte: Landet

Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

v.7
8

Alteret ved Betel

Derfra dro han videre til fjellandet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

v.8
Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.»
Herren sa til Abram: «Gå bort frå landet ditt, frå slekta di og frå huset til far din, til det landet eg skal visa deg.»
Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse.
Eg skal gjera deg til eit stort folkeslag. Eg skal velsigna deg og gjera namnet ditt stort, og du skal vera til velsigning.
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle jordens slekter velsignes.»
Eg skal velsigna dei som velsignar deg, og den som forbannar deg, skal eg forbanna. I deg skal alle slekter på jorda bli velsigna.»
Abram dro av sted slik Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Harran.
Så drog Abram av stad, slik Herren hadde sagt til han, og Lot drog med han. Abram var syttifem år gammal då han drog ut frå Harran.
Abram tok med seg sin kone Sarai og sin brorsønn Lot, all eiendom de hadde samlet og alle de menneskene de hadde vunnet i Harran. Så dro de av sted mot landet Kanaan, og de kom til Kanaan.
Abram tok med seg Sarai, kona si, og Lot, brorsonen sin, og alt godset dei hadde samla, og alle menneska dei hadde vunne i Harran. Så drog dei ut for å fara til Kanaan, og dei kom til landet Kanaan.
Abram dro gjennom landet til stedet ved Sikem, til More-eiken. På den tiden bodde kanaaneerne i landet.
Abram drog gjennom landet til staden Sikem, til eikelunden i More. På den tida budde kanaanearane i landet.
Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
Då synte Herren seg for Abram og sa: «Til etterkomarane dine vil eg gje dette landet.» Der bygde han eit altar for Herren, som hadde synt seg for han.
Derfra dro han videre til fjellandet øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Derifrå flytta han til fjellandet, aust for Betel, og sette opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i aust. Der bygde han eit altar for Herren og kalla på Herrens namn.
Så brøt Abram opp og dro videre mot Negev.
Så braut Abram opp og drog vidare mot sør.
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var hard i landet.
Det vart hungersnaud i landet, og Abram drog ned til Egypt for å bu der ei tid, for hungersnauda var hard i landet.
Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør nå, jeg vet at du er en vakker kvinne.
Då han nærma seg Egypt, sa han til Sarai, kona si: «Eg veit at du er ei vakker kvinne.
Når egypterne ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone.' Da dreper de meg, men lar deg leve.
Når egyptarane ser deg, vil dei seia: 'Dette er kona hans.' Då drep dei meg, men deg lèt dei leva.
Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og jeg kan berge livet takket være deg.»
Sei difor at du er syster mi, så det kan gå meg vel for di skuld, og eg kan få leva på grunn av deg.»
Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
Då Abram kom til Egypt, såg egyptarane at kvinna var svært vakker.
Faraos stormenn så henne og priste henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus.
Stormennene til farao såg henne og rosa henne for farao, og kvinna vart henta til huset til farao.
Farao behandlet Abram godt for hennes skyld, og Abram fikk småfe og storfe, esler, slaver og slavinner, eselhopper og kameler.
Det gjekk Abram vel på grunn av henne. Han fekk småfe og storfe, esel, slavar og slavekvinner, eselhopper og kamelar.
Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
Men Herren slo farao og huset hans med store plager på grunn av Sarai, kona til Abram.
Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
Då kalla farao Abram til seg og sa: «Kva er det du har gjort mot meg? Kvifor sa du ikkje at ho er kona di?
Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone? Her er nå din kone. Ta henne og gå!»
Kvifor sa du at ho er syster di, så eg tok henne til kone? Sjå, her er kona di. Ta henne og gå!»
Farao ga sine menn befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt han eide.
Farao gav mennene sine ordre om han, og dei førte han ut av landet med kona hans og alt han eigde.
←→