FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 48

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter dette fikk Josef beskjed: «Din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
Ei tid etter dette hende det at det vart sagt til Josef: «Far din er sjuk.» Då tok han med seg dei to sønene sine, Manasse og Efraim.
Da noen sa til Jakob: «Din sønn Josef kommer til deg», samlet Israel kreftene og satte seg opp i sengen.
Då det vart sagt til Jakob: «Sjå, sonen din Josef kjem til deg», samla han kreftene og sette seg opp i senga.
Jakob sa til Josef: «Gud Den Allmektige viste seg for meg i Lus i Kanaan og velsignet meg.
Jakob sa til Josef: «Gud Den Allmektige synte seg for meg i Lus i Kanaan-landet og velsigna meg.»
Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en skare av folkeslag. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
Han sa til meg: Sjå, eg vil gjera deg fruktbar og tallrik og gjera deg til ei mengd av folkeslag. Eg vil gje dette landet til etterkomarane dine som ei evig eige.
Og nå skal dine to sønner som ble født i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon.
No skal dei to sønene dine som vart fødde i Egypt før eg kom til deg i Egypt, vera mine. Efraim og Manasse skal vera mine, liksom Ruben og Simeon.
Men de barna du får etter dem, skal være dine. De skal regnes under sine brødres navn når det gjelder arv.
Men dei borna du får etter dei, skal vera dine. Dei skal reknast under namna til brørne sine når det gjeld arvelodden deira.
Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel – til min store sorg – i Kanaan, på veien da det bare var et lite stykke igjen til Efrata. Jeg gravla henne der ved veien til Efrata, det vil si Betlehem.»
Då eg kom frå Paddan, døydde Rakel frå meg i Kanaan-landet, på vegen då det endå var eit stykke att til Efrata. Eg gravla henne der ved vegen til Efrata, det vil seia Betlehem.»
Da Israel så Josefs sønner, spurte han: «Hvem er disse?»
Då Israel såg sønene til Josef, spurde han: «Kven er desse?»
Josef svarte sin far: «Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.»
Josef svara far sin: «Det er sønene mine, som Gud har gjeve meg her.» Då sa han: «Kom hit til meg med dei, så eg kan velsigna dei.»
Israels øyne var svekket av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Augo til Israel var svake av alderdom, så han kunne ikkje sjå. Josef førte dei bort til han, og han kyste dei og tok dei i famn.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ditt ansikt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Eg trudde aldri eg skulle få sjå andletet ditt att, men no har Gud late meg sjå etterkomarane dine òg.»
Josef tok dem bort fra hans knær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Josef tok dei bort frå knea hans og bøygde seg med andletet mot jorda.
Så tok Josef dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre side, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre side, og førte dem frem til ham.
Så tok Josef dei begge, Efraim i høgre handa si mot venstre sida til Israel, og Manasse i venstre handa si mot høgre sida til Israel, og førte dei fram til han.
Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode. Med vilje krysset han hendene, for Manasse var den førstefødte.
Men Israel rekte ut høgre handa si og la henne på hovudet til Efraim, endå han var den yngste, og venstre handa si la han på hovudet til Manasse. Med vilje kryssa han hendene, for Manasse var den førstefødde.
Han velsignet Josef og sa: «Måtte Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og frem til denne dag,
Han velsigna Josef og sa: «Den Gud som fedrane mine Abraham og Isak vandra for, den Gud som har vore min hyrding heile mitt liv til denne dag,
engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. Måtte mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, leve videre gjennom dem, og måtte de formere seg og bli tallrike i landet.»
den engelen som har løyst meg ut frå alt vondt, han velsigne desse gutane! Lat namnet mitt og namna til fedrane mine Abraham og Isak leva vidare gjennom dei, og lat dei veksa til ei stor mengd på jorda.»
Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
Då Josef såg at far hans la høgre handa si på hovudet til Efraim, mishaga det han. Han greip handa til far sin for å flytta henne frå hovudet til Efraim over til hovudet til Manasse.
Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.»
Josef sa til far sin: «Ikkje slik, far! Det er denne som er den førstefødde. Legg høgre handa di på hans hovud.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag.»
Men far hans nekta og sa: «Eg veit det, son min, eg veit det. Han skal òg verta eit folk, og han skal òg verta stor. Men likevel skal den yngre broren verta større enn han, og etterkomarane hans skal verta ei mengd av folkeslag.»
Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsigna dei den dagen og sa: «Med dykk skal Israel velsigna og seia: Måtte Gud gjera deg som Efraim og Manasse.» Slik sette han Efraim framfor Manasse.
Deretter sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dø. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
Israel sa til Josef: «Sjå, eg skal døy, men Gud skal vera med dykk og føra dykk attende til landet til fedrane dykkar.
Og jeg gir deg én fjellrygg mer enn dine brødre, den jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.»
Og eg gjev deg Sikem, éin del meir enn brørne dine, det eg tok frå amorittane med sverdet og bogen min.»
←→