5. MosebokKapittel 29

Moses kalla saman heile Israel og sa til dei: De har sett alt det Herren gjorde framfor auga dykkar i Egypt, med farao, alle tenarane hans og heile landet hans.
Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.
De såg dei store prøvingane med eigne auge, dei store teikna og undera.
De store prøvelsene som øynene dine så, de store tegnene og underverkene.
Men Herren har ikkje gjeve dykk hjarte til å forstå, auge til å sjå eller øyre til å høyra, heilt til denne dagen.
Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, frem til denne dag.
Eg førte dykk i førti år gjennom øydemarka. Kleda dykkar vart ikkje utslitne på dykk, og sandalane dykkar vart ikkje utslitne på føtene dykkar.
Jeg førte dere i førti år gjennom ørkenen. Klærne deres ble ikke utslitt, og sandalen din ble ikke utslitt på foten din.
De åt ikkje brød og drakk ikkje vin eller sterk drikk, for at de skulle kjenna at eg er Herren, dykkar Gud.
Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke – for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.
Då de kom til denne staden, drog Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss til strid, men vi slo dei.
Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen av Hesjbon, og Og, kongen av Basan, ut mot oss til kamp, men vi slo dem.
Vi tok landet deira og gav det som arv til rubenittane, gadittane og den eine halvparten av Manasse-stammen.
Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
Så hald orda i denne pakta og følg dei, så de kan lukkast i alt de gjer.
Hold derfor ordene i denne pakten og gjør etter dem, så dere kan ha fremgang i alt dere gjør.
I dag står de alle framfor Herren dykkar Gud – overhovuda dykkar, stammane dykkar, dei eldste dykkar og forstandarane dykkar, alle menn i Israel,
I dag står dere alle fremfor Herren deres Gud – overhodene for stammene deres, de eldste, tilsynsmennene og alle Israels menn,
borna dykkar, konene dykkar og innflyttaren som bur i leiren din, frå den som høgg veden din til den som hentar vatnet ditt.
barna deres, konene deres og den fremmede som bor i leiren din, fra den som hugger ved til den som henter vann.
De står her for å gå inn i pakta med Herren din Gud, den pakta under eid som Herren din Gud i dag gjer med deg.
Dere står her for å tre inn i pakten med Herren din Gud, med dens ed, som Herren din Gud i dag inngår med deg.
Han gjer dette for å stadfesta deg i dag som sitt folk, og han skal vera din Gud, slik han lova deg og svor til fedrane dine, til Abraham, Isak og Jakob.
Dette gjør han for å stadfeste deg i dag som sitt folk, og han skal være din Gud, slik han har lovet deg og slik han sverget for dine fedre, for Abraham, Isak og Jakob.
men både med dei som står her saman med oss i dag framfor Herren vår Gud, og med dei som ikkje er her hos oss i dag.
men både med dem som står her sammen med oss i dag fremfor Herren vår Gud, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag.
For de veit sjølve korleis vi budde i landet Egypt, og korleis vi drog gjennom dei folkeslaga de passerte.
Dere vet selv hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi dro gjennom de folkene dere passerte.
De såg dei avskyelege tinga deira og avgudane deira av tre og stein, sølv og gull, som dei hadde.
Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene av tre og stein, sølv og gull, som var hos dem.
Lat det ikkje finnast blant dykk nokon mann eller kvinne, slekt eller stamme som i dag vender hjarta sitt bort frå Herren vår Gud for å gå og tena gudane til desse folkeslaga. Lat det ikkje finnast blant dykk ei rot som ber gift og malurt.
Pass på at det ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender hjertet bort fra Herren vår Gud for å dyrke gudene til disse folkene. Pass på at det ikke finnes noen rot blant dere som bærer gift og malurt.
Om nokon høyrer orda i denne eiden og velsignar seg sjølv i hjarta og seier: «Det skal gå meg vel, sjølv om eg følgjer mitt eige stive hjarte» – og slik legg det vatna øyde saman med det tørre.
Når en slik hører ordene i denne eden, velsigner han seg selv i sitt hjerte og sier: «Det skal gå meg vel, selv om jeg følger mitt eget harde hjerte» – og slik legger det vannede øde sammen med det tørre.
Herren vil ikkje tilgje han. Nei, då skal vreiden og brennhugen til Herren rykkja mot den mannen, og alle forbannelsane som er skrivne i denne boka, skal leggja seg over han. Herren skal stryka ut namnet hans under himmelen.
Herren vil ikke tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen.
Herren skal skilja han ut til ulukke frå alle Israels stammar, etter alle forbannelsane i pakta som er skrivne i denne lovboka.
Herren skal skille ham ut til ulykke fra alle Israels stammer, etter alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.
Då skal komande slekter – borna dykkar som kjem etter dykk, og utlendingen som kjem frå eit land langt borte – sjå plagene i dette landet og sjukdommane Herren har lagt på det.
Da skal den kommende slekt, barna deres som kommer etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, se plagene i dette landet og sykdommene Herren har lagt på det.
Heile landet er svidd av svovel og salt; ingenting blir sådd, ingenting spirer, ikkje eit grønt strå veks der – lik øydelegginga av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren øydela i sin vreide og harme.
Svovel og salt, hele landet er brent opp! Det kan ikke tilsås og ikke spire, ingen plante kan vokse der – som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble lagt øde, da Herren ødela dem i sin vrede og harme.
Då skal alle folkeslag spørja: «Kvifor har Herren gjort slik med dette landet? Kva er grunnen til denne store, brennande vreiden?»
Alle folk skal spørre: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er grunnen til denne voldsomme vreden?»
Og dei skal svara: «Fordi dei forlét pakta med Herren, fedrane sin Gud, den pakta han gjorde med dei då han førte dei ut frå Egypt.
Da skal de svare: «Fordi de forlot pakten med Herren, deres fedres Gud, den han inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.
Dei gjekk bort og tente andre gudar og tilbad dei, gudar dei ikkje kjende og som han ikkje hadde tildelt dei.
De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder de ikke kjente og som han ikke hadde gitt dem.
Difor loga vreiden til Herren mot dette landet, så han førte over det alle forbannelsane som er skrivne i denne boka.
Da flammet Herrens vrede mot dette landet, så han lot alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, komme over det.
Herren reiv dei opp frå landet deira i vreide, harme og stor forbitring, og kasta dei inn i eit anna land, slik det er i dag.»
Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem til et annet land, slik det er i dag.»
Det som er løynt, høyrer Herren vår Gud til, men det som er openberra, høyrer oss og borna våre til for alltid, så vi kan følgja alle orda i denne lova.
Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan holde alle ordene i denne loven.