FLOGVIT
.bible

AmosKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hør dette ordet som jeg løfter over dere som en klagesang, Israels hus:
Høyr dette ordet som eg lyfter over dykk, ein klagesong over Israels hus:
Hun er falt og skal ikke reise seg igjen, jomfruen Israel. Hun ligger forlatt på sin egen jord, det er ingen som reiser henne opp.
Ho er fallen og skal ikkje reisa seg meir, jomfrua Israel. Ho ligg forlaten på si eiga jord, det er ingen som reiser henne opp.
For så sier Herren Gud: Den byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen for Israels hus.
For så seier Herren Gud: Den byen som dreg ut med tusen, skal ha hundre att, og den som dreg ut med hundre, skal ha ti att for Israels hus.
For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
For så seier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
Men søk ikke til Betel, og gå ikke til Gilgal, og dra ikke over til Beer-Sjeba. For Gilgal skal føres bort i fangenskap, og Betel skal bli til ingenting.
Men søk ikkje til Betel, og kom ikkje til Gilgal, og dra ikkje over til Beer-Sjeba! For Gilgal skal førast bort i fangenskap, og Betel skal bli til ingenting.
Søk Herren og lev! Ellers slår han ned som ild over Josefs hus og fortærer, og ingen kan slukke den for Betel.
Søk Herren og lev! Elles bryt han fram som eld mot Josefs hus og fortærer, og ingen kan sløkkja for Betel.
Dere som gjør retten til malurt og legger rettferdigheten ned på jorden!
De som gjer retten om til malurt og kastar rettferda til jords!
Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge til morgen og formørker dagen til natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
Han som skapte Sjustjerna og Orion, han som gjer dødsskuggen om til morgon og gjer dagen mørk som natt, han som kallar på havsvatnet og auser det ut over jorda – Herren er hans namn.
Han lar ødeleggelse ramme den sterke i et glimt, og ødeleggelse kommer over festningen.
Han lèt øydelegging brotna fram over den sterke, og øydelegging kjem over festninga.
De hater den som refser i porten, og de avskyr den som taler sant.
Dei hatar den som refsar i porten, og dei avskyr den som talar sant.
Derfor, fordi dere trår ned den fattige og tar kornavgift fra ham: Dere har bygd hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem. Dere har plantet herlige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
Difor, fordi de trampar på den fattige og krev kornavgift av han: De har bygt hus av hoggen stein, men de skal ikkje bu i dei. De har planta fagre vingardar, men de skal ikkje drikka vinen deira.
For jeg vet hvor mange deres overtredelser er og hvor store deres synder er – dere som plager den rettferdige, tar imot bestikkelser og bøyer retten for de fattige i porten.
For eg veit kor mange misgjerningane dykkar er og kor store syndene dykkar er – de som forfølgjer den rettferdige, tek imot bestikkingar og støyter dei fattige bort i porten.
Derfor tier den kloke i denne tiden, for det er en ond tid.
Difor teier den kloke i denne tida, for det er ei vond tid.
Søk det gode og ikke det onde, så dere kan leve! Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier.
Søk det gode og ikkje det vonde, så de kan leva! Då skal Herren, allhærs Gud, vera med dykk, slik de har sagt.
Hat det onde og elsk det gode, og opprett rettferdighet i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef.
Hat det vonde og elsk det gode, lat retten råda i porten! Kanskje vil Herren, allhærs Gud, vera nådig mot det som er att av Josef.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagerop, og på alle gater skal de rope: «Ve! Ve!» De skal kalle bonden til sorg og dem som kan klagesanger, til å holde likklage.
Difor, så seier Herren, allhærs Gud, Herren: På alle torg skal det vera klagerop, og på alle gater skal dei ropa: «Ai! Ai!» Dei skal kalla bonden til sorg og klagesongarane til gråt.
I alle vingårder skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
I alle vingardar skal det vera klage, for eg går gjennom deg, seier Herren.
Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
Ve dei som lengtar etter Herrens dag! Kva vil de med Herrens dag? Han er mørker og ikkje lys.
Det er som når en mann flykter fra en løve, og en bjørn møter ham. Han kommer hjem og støtter hånden mot veggen, og en slange biter ham.
Det er som når ein mann flyktar frå ei løve og møter ein bjørn, eller kjem inn i huset og stør handa mot veggen og ein orm bit han.
Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, mulm uten en lysstråle?
Er ikkje Herrens dag mørker og ikkje lys, belgmørk og utan ljosglans?
Jeg hater, jeg forakter deres høytider, og jeg finner ingen glede i deres festsamlinger.
Eg hatar og forkastar høgtidene dykkar, og eg har ikkje glede av dei høgtidlege samlingane dykkar.
Selv om dere bringer meg brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Og fredsoffer av gjøkalvene deres vil jeg ikke se på.
Sjølv om de ber fram brennoffer og matoffer til meg, har eg ikkje hugnad i dei, og på fredsoffer av gjøfeet dykkar vil eg ikkje sjå.
Bort fra meg med larmen av sangene dine! Harpespillet ditt vil jeg ikke høre.
Ta bort frå meg larmen av songane dine! Harpespelet ditt vil eg ikkje høyra.
Men la retten strømme frem som vann og rettferdigheten som en evig rennende bekk!
Men lat retten strøyma fram som vatn og rettferda som ein alltid rennande bekk!
Var det til meg dere bar frem slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
Bar de fram slaktoffer og matoffer til meg i øydemarka i førti år, Israels hus?
Dere bar Sikkut, deres konge, og Kijjun, bildene deres – stjernen, deres gud, som dere laget dere.
De bar med dykk Sikkut, kongen dykkar, og Kijjun, avgudsbileta dykkar, stjerneguden dykkar som de laga dykk.
Derfor vil jeg føre dere i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren – hærskarenes Gud er hans navn.
Difor fører eg dykk i fangenskap bortanfor Damaskus, seier Herren – allhærs Gud er hans namn.
←→