FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeLukas →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
HimmelfartenML

Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.

Markus(du leser)

19Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

20Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.

LukasLuk 24:50-53

50Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

51Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53Og de var stadig i tempelet og priste Gud.

Den tomme gravenMMLJ

Kvinnene kommer til graven og finner den tom.

MatteusMatt 28:1-8

1Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.

2Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.

3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.

4Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.

5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

6Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»

8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

Markus(du leser)

1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.

2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.

3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»

4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.

5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.

6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.

7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»

8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]

LukasLuk 24:1-12

1Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.

2De fant steinen rullet bort fra graven,

3men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.

4Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.

5Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

6Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:

7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»

8Da husket de ordene hans.

9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.

12Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.

JohannesJoh 20:1-10

1På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.

2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.

4De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

6Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

7og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.

8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.

9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

10Disiplene gikk så hjem igjen.

MisjonsbefalingenMML

Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.

MatteusMatt 28:18-20

18Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.

19Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

20og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»

Markus(du leser)

15Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.

16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,

18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»

LukasLuk 24:46-49

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.

48Dere er vitner om dette.

49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
Καὶ διαγενομένου τοῦ σαββάτου ⸀Μαρία ἡ Μαγδαληνὴ καὶ Μαρία ⸂ἡ τοῦ⸃ Ἰακώβου καὶ Σαλώμη ἠγόρασαν ἀρώματα ἵνα ἐλθοῦσαι ἀλείψωσιν αὐτόν.
Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.
καὶ λίαν πρωῒ ⸂τῇ μιᾷ τῶν⸃ σαββάτων ἔρχονται ἐπὶ τὸ μνημεῖον ἀνατείλαντος τοῦ ἡλίου.
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
καὶ ἔλεγον πρὸς ἑαυτάς· Τίς ἀποκυλίσει ἡμῖν τὸν λίθον ⸀ἐκ τῆς θύρας τοῦ μνημείου;
Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.
καὶ ἀναβλέψασαι θεωροῦσιν ὅτι ⸀ἀποκεκύλισται ὁ λίθος, ἦν γὰρ μέγας σφόδρα.
Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.
καὶ εἰσελθοῦσαι εἰς τὸ μνημεῖον εἶδον νεανίσκον καθήμενον ἐν τοῖς δεξιοῖς περιβεβλημένον στολὴν λευκήν, καὶ ἐξεθαμβήθησαν.
Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.
ὁ δὲ λέγει αὐταῖς· Μὴ ἐκθαμβεῖσθε· Ἰησοῦν ζητεῖτε τὸν Ναζαρηνὸν τὸν ἐσταυρωμένον· ἠγέρθη, οὐκ ἔστιν ὧδε· ἴδε ὁ τόπος ὅπου ἔθηκαν αὐτόν·
Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»
ἀλλὰ ὑπάγετε εἴπατε τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ καὶ τῷ Πέτρῳ ὅτι Προάγει ὑμᾶς εἰς τὴν Γαλιλαίαν· ἐκεῖ αὐτὸν ὄψεσθε, καθὼς εἶπεν ὑμῖν.
De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]
καὶ ἐξελθοῦσαι ἔφυγον ἀπὸ τοῦ μνημείου, εἶχεν ⸀γὰρ αὐτὰς τρόμος καὶ ἔκστασις· καὶ οὐδενὶ οὐδὲν εἶπαν, ἐφοβοῦντο ⸁γάρ. ⟦Πάντα δὲ τὰ παρηγγελμένα τοῖς περὶ τὸν Πέτρον συντόμως ἐξήγγειλαν. μετὰ δὲ ταῦτα καὶ αὐτὸς ὁ Ἰησοῦς ἀπὸ ἀνατολῆς καὶ ἄχρι δύσεως ἐξαπέστειλεν διʼ αὐτῶν τὸ ἱερὸν καὶ ἄφθαρτον κήρυγμα τῆς αἰωνίου σωτηρίας. ἀμήν.⟧
Etter at han var oppstått tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.
⟦Ἀναστὰς δὲ πρωῒ πρώτῃ σαββάτου ἐφάνη πρῶτον Μαρίᾳ τῇ Μαγδαληνῇ, ⸀παρʼ ἧς ἐκβεβλήκει ἑπτὰ δαιμόνια.
Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som nå sørget og gråt.
ἐκείνη πορευθεῖσα ἀπήγγειλεν τοῖς μετʼ αὐτοῦ γενομένοις πενθοῦσι καὶ κλαίουσιν·
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
κἀκεῖνοι ἀκούσαντες ὅτι ζῇ καὶ ἐθεάθη ὑπʼ αὐτῆς ἠπίστησαν.
Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
Μετὰ δὲ ταῦτα δυσὶν ἐξ αὐτῶν περιπατοῦσιν ἐφανερώθη ἐν ἑτέρᾳ μορφῇ πορευομένοις εἰς ἀγρόν·
De gikk tilbake og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
κἀκεῖνοι ἀπελθόντες ἀπήγγειλαν τοῖς λοιποῖς· οὐδὲ ἐκείνοις ἐπίστευσαν.
Til sist viste han seg for de elleve mens de lå til bords. Han refset dem for deres vantro og hardhet av hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstanden.
Ὕστερον ⸀δὲ ἀνακειμένοις αὐτοῖς τοῖς ἕνδεκα ἐφανερώθη, καὶ ὠνείδισεν τὴν ἀπιστίαν αὐτῶν καὶ σκληροκαρδίαν ὅτι τοῖς θεασαμένοις αὐτὸν ⸀ἐγηγερμένον οὐκ ἐπίστευσαν.
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Πορευθέντες εἰς τὸν κόσμον ἅπαντα κηρύξατε τὸ εὐαγγέλιον πάσῃ τῇ κτίσει.
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
ὁ πιστεύσας καὶ βαπτισθεὶς σωθήσεται, ὁ δὲ ἀπιστήσας κατακριθήσεται.
Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,
σημεῖα δὲ τοῖς πιστεύσασιν ⸂ταῦτα παρακολουθήσει⸃, ἐν τῷ ὀνόματί μου δαιμόνια ἐκβαλοῦσιν, γλώσσαις λαλήσουσιν ⸀καιναῖς,
de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
⸀ὄφεις ἀροῦσιν κἂν θανάσιμόν τι πίωσιν οὐ μὴ αὐτοὺς βλάψῃ, ἐπὶ ἀρρώστους χεῖρας ἐπιθήσουσιν καὶ καλῶς ἕξουσιν.
Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
Ὁ μὲν οὖν κύριος ⸀Ἰησοῦς μετὰ τὸ λαλῆσαι αὐτοῖς ἀνελήμφθη εἰς τὸν οὐρανὸν καὶ ἐκάθισεν ἐκ δεξιῶν τοῦ θεοῦ.
Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.
ἐκεῖνοι δὲ ἐξελθόντες ἐκήρυξαν πανταχοῦ, τοῦ κυρίου συνεργοῦντος καὶ τὸν λόγον βεβαιοῦντος διὰ τῶν ἐπακολουθούντων ⸀σημείων.⟧
←→