FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Den lamme helbredetMML

Venner senker den lamme gjennom taket.

MatteusMatt 9:1-8

1Han steg om bord i en båt, satte over og kom til sin egen by.

2Og se, de bar til ham en lam mann som lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, barn! Dine synder er deg tilgitt.»

3Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»

4Men Jesus kjente deres tanker og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?»

5For hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?

6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – da sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

7Og han reiste seg og gikk hjem.

8Da folkemengden så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik makt.

Markus(du leser)

1Da han noen dager senere kom tilbake til Kapernaum, ble det kjent at han var hjemme.

2Det samlet seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren. Og han forkynte ordet for dem.

3Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn.

4Men de kunne ikke komme frem til ham på grunn av folkemengden. Derfor brøt de opp taket over der han var, og da de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på.

5Da Jesus så troen deres, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»

6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

7«Hvorfor taler han slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder uten én – Gud alene?»

8Straks kjente Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?»

9Hva er lettest – å si til den lamme: 'Syndene dine er tilgitt', eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?

10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme:

11«Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»

12Da reiste han seg, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle. Alle ble grepet av undring og priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett!»

LukasLuk 5:17-26

17En dag mens han underviste, satt det fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var til stede for å helbrede.

18Da kom noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å få ham inn og legge ham ned foran Jesus.

19Men da de ikke fant noen vei å bære ham inn på grunn av folkemengden, gikk de opp på taket og firte ham ned gjennom taksteinene på båren, midt foran Jesus.

20Da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»

21Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke: «Hvem er han som taler gudsbespottelig? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»

22Men Jesus kjente deres tanker og svarte dem: «Hva er det dere tenker i deres hjerter?

23Hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?

24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»

25Straks reiste han seg foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.

26Alle ble grepet av undring og priste Gud. Fylt av ærefrykt sa de: «Vi har sett utrolige ting i dag.»

Da han noen dager senere kom tilbake til Kapernaum, ble det kjent at han var hjemme.
Καὶ ⸀εἰσελθὼν πάλιν εἰς Καφαρναοὺμ διʼ ⸀ἡμερῶν ἠκούσθη ὅτι ⸂ἐν οἴκῳ⸃ ἐστίν·
Det samlet seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren. Og han forkynte ordet for dem.
⸀καὶ συνήχθησαν πολλοὶ ὥστε μηκέτι χωρεῖν μηδὲ τὰ πρὸς τὴν θύραν, καὶ ἐλάλει αὐτοῖς τὸν λόγον.
Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn.
καὶ ἔρχονται ⸂φέροντες πρὸς αὐτὸν παραλυτικὸν⸃ αἰρόμενον ὑπὸ τεσσάρων.
Men de kunne ikke komme frem til ham på grunn av folkemengden. Derfor brøt de opp taket over der han var, og da de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på.
καὶ μὴ δυνάμενοι ⸀προσενέγκαι αὐτῷ διὰ τὸν ὄχλον ἀπεστέγασαν τὴν στέγην ὅπου ἦν, καὶ ἐξορύξαντες χαλῶσι τὸν κράβαττον ⸀ὅπου ὁ παραλυτικὸς κατέκειτο.
Da Jesus så troen deres, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
⸂καὶ ἰδὼν⸃ ὁ Ἰησοῦς τὴν πίστιν αὐτῶν λέγει τῷ παραλυτικῷ· Τέκνον, ⸂ἀφίενταί σου⸃ αἱ ⸀ἁμαρτίαι.
Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
ἦσαν δέ τινες τῶν γραμματέων ἐκεῖ καθήμενοι καὶ διαλογιζόμενοι ἐν ταῖς καρδίαις αὐτῶν·
«Hvorfor taler han slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder uten én – Gud alene?»
Τί οὗτος οὕτως λαλεῖ; ⸀βλασφημεῖ· τίς δύναται ἀφιέναι ἁμαρτίας εἰ μὴ εἷς ὁ θεός;
Straks kjente Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?»
καὶ ⸀εὐθὺς ἐπιγνοὺς ὁ Ἰησοῦς τῷ πνεύματι αὐτοῦ ὅτι ⸀οὕτως διαλογίζονται ἐν ἑαυτοῖς ⸀λέγει αὐτοῖς· Τί ταῦτα διαλογίζεσθε ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν;
Hva er lettest – å si til den lamme: 'Syndene dine er tilgitt', eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
τί ἐστιν εὐκοπώτερον, εἰπεῖν τῷ παραλυτικῷ· ⸀Ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι, ἢ εἰπεῖν· ⸀Ἔγειρε καὶ ἆρον ⸂τὸν κράβαττόν σου⸃ καὶ περιπάτει;
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme:
ἵνα δὲ εἰδῆτε ὅτι ἐξουσίαν ἔχει ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ⸂ἐπὶ τῆς γῆς ἀφιέναι ἁμαρτίας⸃— λέγει τῷ παραλυτικῷ·
«Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»
Σοὶ λέγω, ⸀ἔγειρε ἆρον τὸν κράβαττόν σου καὶ ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου.
Da reiste han seg, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle. Alle ble grepet av undring og priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett!»
καὶ ἠγέρθη ⸂καὶ εὐθὺς⸃ ἄρας τὸν κράβαττον ἐξῆλθεν ⸀ἔμπροσθεν πάντων, ὥστε ἐξίστασθαι πάντας καὶ δοξάζειν τὸν θεὸν λέγοντας ὅτι ⸂Οὕτως οὐδέποτε⸃ εἴδομεν.
Han gikk ut igjen langs sjøen, og hele folkemengden kom til ham, og han underviste dem.
Καὶ ἐξῆλθεν πάλιν παρὰ τὴν θάλασσαν· καὶ πᾶς ὁ ὄχλος ἤρχετο πρὸς αὐτόν, καὶ ἐδίδασκεν αὐτούς.
Da han gikk videre, så han Levi, sønn av Alfeus, sitte ved tollboden. Han sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.
καὶ παράγων εἶδεν Λευὶν τὸν τοῦ Ἁλφαίου καθήμενον ἐπὶ τὸ τελώνιον, καὶ λέγει αὐτῷ· Ἀκολούθει μοι. καὶ ἀναστὰς ἠκολούθησεν αὐτῷ.
Da Jesus lå til bords i Levis hus, var det mange tollere og syndere som lå til bords sammen med ham og disiplene hans. For det var mange som fulgte ham.
Καὶ ⸀γίνεται κατακεῖσθαι αὐτὸν ἐν τῇ οἰκίᾳ αὐτοῦ, καὶ πολλοὶ τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοὶ συνανέκειντο τῷ Ἰησοῦ καὶ τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ, ἦσαν γὰρ πολλοὶ καὶ ⸀ἠκολούθουν αὐτῷ.
Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene hans: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?»
καὶ οἱ γραμματεῖς ⸂τῶν Φαρισαίων⸃ ⸀ἰδόντες ⸂ὅτι ἐσθίει⸃ μετὰ τῶν ⸂ἁμαρτωλῶν καὶ τελωνῶν⸃ ἔλεγον τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· ⸀Ὅτι μετὰ τῶν ⸂τελωνῶν καὶ ἁμαρτωλῶν⸃ ⸀ἐσθίει;
Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
καὶ ἀκούσας ὁ Ἰησοῦς λέγει αὐτοῖς ⸀ὅτι Οὐ χρείαν ἔχουσιν οἱ ἰσχύοντες ἰατροῦ ἀλλʼ οἱ κακῶς ἔχοντες· οὐκ ἦλθον καλέσαι δικαίους ἀλλὰ ⸀ἁμαρτωλούς.
Disiplene til Johannes og fariseerne holdt faste. Da kom noen og spurte ham: «Hvorfor faster disiplene til Johannes og disiplene til fariseerne, mens dine disipler ikke faster?»
Καὶ ἦσαν οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου καὶ οἱ ⸀Φαρισαῖοι νηστεύοντες. καὶ ἔρχονται καὶ λέγουσιν αὐτῷ· Διὰ τί οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου καὶ οἱ ⸀μαθηταὶ τῶν Φαρισαίων νηστεύουσιν, οἱ δὲ σοὶ μαθηταὶ οὐ νηστεύουσιν;
Jesus svarte dem: «Kan bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Μὴ δύνανται οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος ἐν ᾧ ὁ νυμφίος μετʼ αὐτῶν ἐστιν νηστεύειν; ὅσον χρόνον ⸂ἔχουσιν τὸν νυμφίον μετʼ αὐτῶν⸃ οὐ δύνανται νηστεύειν·
Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, i de dagene.
ἐλεύσονται δὲ ἡμέραι ὅταν ἀπαρθῇ ἀπʼ αὐτῶν ὁ νυμφίος, καὶ τότε νηστεύσουσιν ἐν ⸂ἐκείνῃ τῇ ἡμέρᾳ⸃.
Ingen syr en lapp av ukrympet stoff på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen seg løs fra det gamle, og riften blir verre.
⸀Οὐδεὶς ἐπίβλημα ῥάκους ἀγνάφου ἐπιράπτει ἐπὶ ⸂ἱμάτιον παλαιόν⸃· εἰ δὲ μή, αἴρει τὸ πλήρωμα ⸀ἀπʼ αὐτοῦ τὸ καινὸν τοῦ παλαιοῦ, καὶ χεῖρον σχίσμα γίνεται.
Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene går tapt. Nei – ny vin må i nye skinnsekker.»
καὶ οὐδεὶς βάλλει οἶνον νέον εἰς ἀσκοὺς παλαιούς· εἰ δὲ μή, ⸂ῥήξει ὁ οἶνος⸃ τοὺς ἀσκούς, καὶ ὁ οἶνος ⸂ἀπόλλυται καὶ οἱ ἀσκοί⸃. ἀλλὰ οἶνον νέον εἰς ἀσκοὺς ⸀καινούς.
En sabbatsdag gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene begynte å plukke aks mens de banet seg vei.
Καὶ ἐγένετο ⸂αὐτὸν ἐν τοῖς σάββασιν παραπορεύεσθαι⸃ διὰ τῶν σπορίμων, καὶ ⸂οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ἤρξαντο⸃ ὁδὸν ποιεῖν τίλλοντες τοὺς στάχυας.
Da sa fariseerne til ham: «Se! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
καὶ οἱ Φαρισαῖοι ἔλεγον αὐτῷ· Ἴδε τί ⸀ποιοῦσιν τοῖς σάββασιν ὃ οὐκ ἔξεστιν;
Han svarte dem: «Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han og de som var med ham?
καὶ ⸀λέγει αὐτοῖς· Οὐδέποτε ἀνέγνωτε τί ἐποίησεν Δαυὶδ ὅτε χρείαν ἔσχεν καὶ ἐπείνασεν αὐτὸς καὶ οἱ μετʼ αὐτοῦ;
Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene som bare prestene har lov til å spise, og han ga også til dem som var med ham.»
⸀πῶς εἰσῆλθεν εἰς τὸν οἶκον τοῦ θεοῦ ἐπὶ Ἀβιαθὰρ ἀρχιερέως καὶ τοὺς ἄρτους τῆς προθέσεως ἔφαγεν, οὓς οὐκ ἔξεστιν φαγεῖν εἰ μὴ ⸂τοὺς ἱερεῖς⸃, καὶ ἔδωκεν καὶ τοῖς σὺν αὐτῷ οὖσιν;
Og han sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.
καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς· Τὸ σάββατον διὰ τὸν ἄνθρωπον ἐγένετο ⸀καὶ οὐχ ὁ ἄνθρωπος διὰ τὸ σάββατον·
Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
ὥστε κύριός ἐστιν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου καὶ τοῦ σαββάτου.
←→