FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

MatteusMatt 14:13-21

13Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

14Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»

17Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

18Han sa: «Bring dem hit til meg.»

19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

20Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.

21De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

Markus(du leser)

30Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.

31Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.

32Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

33Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.

34Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.

35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.

36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»

37Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.

40Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.

42Alle spiste og ble mette.

43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.

LukasLuk 9:10-17

10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.

11Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.

12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»

13Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»

14For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»

15De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.

16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.

17Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.

JohannesJoh 6:1-15

1Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

3Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

4Påsken, jødenes høytid, var nær.

5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»

6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.

7Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»

8En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

11Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.

12Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»

13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.

14Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»

15Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.

Avvist i NasaretMML

Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.

MatteusMatt 13:53-58

53Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.

54Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»

55«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?

56Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»

57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»

58Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.

Markus(du leser)

1Han dro derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham.

2Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er dette for visdom han har fått? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»

3«Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de tok anstøt av ham.

4Jesus sa til dem: «En profet blir ikke vanæret andre steder enn i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»

5Han kunne ikke gjøre noen kraftig gjerning der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

6Og han undret seg over deres vantro. Så dro han omkring i landsbyene og underviste.

LukasLuk 4:16-30

16Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide, og reiste seg for å lese.

17Han fikk profeten Jesajas bokrull, og da han rullet den opp, fant han stedet der det står skrevet:

18«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,

19og for å forkynne et nådens år fra Herren.»

20Så rullet han bokrullen sammen, ga den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.

21Da begynte han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»

22Alle talte vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»

23Han sa til dem: «Dere kommer sikkert til å bruke dette ordtaket mot meg: Lege, helbred deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby.»

24Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.

25Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.

26Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-området.

27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

28Da de hørte dette, ble alle i synagogen fylt av raseri.

29De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til stupet på fjellet som byen var bygget på, for å styrte ham utfor.

30Men han gikk midt gjennom flokken og dro videre.

Jesus går på vannetMMJ

Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.

MatteusMatt 14:22-33

22Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.

23Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»

28Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

29Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.

30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»

31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»

Markus(du leser)

45Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.

46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

48Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.

49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.

50For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

51Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.

52For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.

JohannesJoh 6:16-21

16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

17De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

18Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.

19Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.

20Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»

21De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

Han dro derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham.
Καὶ ἐξῆλθεν ἐκεῖθεν, καὶ ⸀ἔρχεται εἰς τὴν πατρίδα αὐτοῦ, καὶ ἀκολουθοῦσιν αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ.
Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er dette for visdom han har fått? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»
καὶ γενομένου σαββάτου ἤρξατο ⸂διδάσκειν ἐν τῇ συναγωγῇ⸃· καὶ ⸀οἱ πολλοὶ ἀκούοντες ἐξεπλήσσοντο λέγοντες· Πόθεν τούτῳ ταῦτα, καὶ τίς ἡ σοφία ἡ δοθεῖσα ⸀τούτῳ, καὶ ⸀αἱ δυνάμεις τοιαῦται διὰ τῶν χειρῶν αὐτοῦ ⸀γινόμεναι;
«Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de tok anstøt av ham.
οὐχ οὗτός ἐστιν ὁ τέκτων, ὁ υἱὸς ⸀τῆς Μαρίας ⸂καὶ ἀδελφὸς⸃ Ἰακώβου καὶ ⸀Ἰωσῆτος καὶ Ἰούδα καὶ Σίμωνος; καὶ οὐκ εἰσὶν αἱ ἀδελφαὶ αὐτοῦ ὧδε πρὸς ἡμᾶς; καὶ ἐσκανδαλίζοντο ἐν αὐτῷ.
Jesus sa til dem: «En profet blir ikke vanæret andre steder enn i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»
⸂καὶ ἔλεγεν⸃ αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς ὅτι Οὐκ ἔστιν προφήτης ἄτιμος εἰ μὴ ἐν τῇ πατρίδι αὐτοῦ καὶ ἐν τοῖς ⸂συγγενεῦσιν αὐτοῦ⸃ καὶ ἐν τῇ οἰκίᾳ αὐτοῦ.
Han kunne ikke gjøre noen kraftig gjerning der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.
καὶ οὐκ ἐδύνατο ἐκεῖ ⸂ποιῆσαι οὐδεμίαν δύναμιν⸃, εἰ μὴ ὀλίγοις ἀρρώστοις ἐπιθεὶς τὰς χεῖρας ἐθεράπευσεν·
Og han undret seg over deres vantro. Så dro han omkring i landsbyene og underviste.
καὶ ⸀ἐθαύμαζεν διὰ τὴν ἀπιστίαν αὐτῶν. Καὶ περιῆγεν τὰς κώμας κύκλῳ διδάσκων.
Han kalte til seg de tolv og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene.
καὶ προσκαλεῖται τοὺς δώδεκα, καὶ ἤρξατο αὐτοὺς ἀποστέλλειν δύο δύο, καὶ ἐδίδου αὐτοῖς ἐξουσίαν τῶν πνευμάτων τῶν ἀκαθάρτων,
Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe på veien, bare en stav – ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet.
καὶ παρήγγειλεν αὐτοῖς ἵνα μηδὲν αἴρωσιν εἰς ὁδὸν εἰ μὴ ῥάβδον μόνον, μὴ ⸂ἄρτον, μὴ πήραν⸃, μὴ εἰς τὴν ζώνην χαλκόν,
De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ha med seg to kjortler.
ἀλλὰ ὑποδεδεμένους σανδάλια, καὶ μὴ ⸀ἐνδύσησθε δύο χιτῶνας.
Han sa til dem: «Når dere kommer inn i et hus, bli der til dere drar videre.
καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς· Ὅπου ⸀ἐὰν εἰσέλθητε εἰς οἰκίαν, ἐκεῖ μένετε ἕως ἂν ἐξέλθητε ἐκεῖθεν.
Og om et sted ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så rist støvet av føttene når dere drar derfra, som et vitnesbyrd mot dem.»
καὶ ⸂ὃς ἂν τόπος μὴ δέξηται⸃ ὑμᾶς μηδὲ ἀκούσωσιν ὑμῶν, ἐκπορευόμενοι ἐκεῖθεν ἐκτινάξατε τὸν χοῦν τὸν ὑποκάτω τῶν ποδῶν ὑμῶν εἰς μαρτύριον ⸀αὐτοῖς.
Så dro de ut og forkynte at folk skulle vende om.
Καὶ ἐξελθόντες ⸀ἐκήρυξαν ἵνα ⸀μετανοῶσιν,
De drev ut mange onde ånder, og de salvet mange syke med olje og helbredet dem.
καὶ δαιμόνια πολλὰ ἐξέβαλλον, καὶ ἤλειφον ἐλαίῳ πολλοὺς ἀρρώστους καὶ ἐθεράπευον.
Kong Herodes hørte om dette, for Jesu navn var blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er blitt reist opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.»
Καὶ ἤκουσεν ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης, φανερὸν γὰρ ἐγένετο τὸ ὄνομα αὐτοῦ, καὶ ⸀ἔλεγον ὅτι Ἰωάννης ὁ βαπτίζων ⸂ἐγήγερται ἐκ νεκρῶν⸃, καὶ διὰ τοῦτο ἐνεργοῦσιν αἱ δυνάμεις ἐν αὐτῷ·
Andre sa: «Det er Elia.» Atter andre sa: «Han er en profet, som en av profetene.»
ἄλλοι ⸀δὲ ἔλεγον ὅτι Ἠλίας ἐστίν· ἄλλοι δὲ ἔλεγον ὅτι ⸀προφήτης ὡς εἷς τῶν προφητῶν.
Men da Herodes hørte dette, sa han: «Johannes, som jeg halshogde, han er blitt reist opp.»
ἀκούσας δὲ ⸀ὁ Ἡρῴδης ⸀ἔλεγεν· Ὃν ἐγὼ ἀπεκεφάλισα Ἰωάννην, οὗτος ⸀ἠγέρθη.
For Herodes selv hadde sendt folk for å gripe Johannes og lagt ham i lenker i fengsel, på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, som han hadde giftet seg med.
Αὐτὸς γὰρ ὁ Ἡρῴδης ἀποστείλας ἐκράτησεν τὸν Ἰωάννην καὶ ἔδησεν αὐτὸν ἐν φυλακῇ διὰ Ἡρῳδιάδα τὴν γυναῖκα Φιλίππου τοῦ ἀδελφοῦ αὐτοῦ, ὅτι αὐτὴν ἐγάμησεν·
Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.»
ἔλεγεν γὰρ ὁ Ἰωάννης τῷ Ἡρῴδῃ ὅτι Οὐκ ἔξεστίν σοι ἔχειν τὴν γυναῖκα τοῦ ἀδελφοῦ σου.
Herodias bar nag til ham og ville ha ham drept, men hun fikk det ikke til.
ἡ δὲ Ἡρῳδιὰς ἐνεῖχεν αὐτῷ καὶ ἤθελεν αὐτὸν ἀποκτεῖναι, καὶ οὐκ ἠδύνατο·
For Herodes fryktet Johannes. Han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham tale, ble han ofte rådvill, men likevel lyttet han gjerne til ham.
ὁ γὰρ Ἡρῴδης ἐφοβεῖτο τὸν Ἰωάννην, εἰδὼς αὐτὸν ἄνδρα δίκαιον καὶ ἅγιον, καὶ συνετήρει αὐτόν, καὶ ἀκούσας αὐτοῦ πολλὰ ⸀ἠπόρει, καὶ ἡδέως αὐτοῦ ἤκουεν.
Men så kom en beleilig dag. Herodes holdt gjestebud på fødselsdagen sin for sine stormenn, offiserene og de fremste i Galilea.
Καὶ γενομένης ἡμέρας εὐκαίρου ὅτε Ἡρῴδης τοῖς γενεσίοις αὐτοῦ δεῖπνον ⸀ἐποίησεν τοῖς μεγιστᾶσιν αὐτοῦ καὶ τοῖς χιλιάρχοις καὶ τοῖς πρώτοις τῆς Γαλιλαίας,
Da kom Herodias' datter inn og danset, og hun falt i smak hos Herodes og gjestene. Kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.»
καὶ εἰσελθούσης τῆς θυγατρὸς ⸂αὐτῆς τῆς⸃ Ἡρῳδιάδος καὶ ὀρχησαμένης ⸂καὶ ἀρεσάσης⸃ τῷ Ἡρῴδῃ καὶ τοῖς συνανακειμένοις, ⸂εἶπεν ὁ βασιλεὺς⸃ τῷ κορασίῳ· Αἴτησόν με ὃ ἐὰν θέλῃς, καὶ δώσω σοι·
Han sverget for henne: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halvparten av mitt rike.»
καὶ ὤμοσεν ⸀αὐτῇ· ⸂Ὅ τι⸃ ἐάν με αἰτήσῃς δώσω σοι ἕως ἡμίσους τῆς βασιλείας μου.
Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Moren svarte: «Hodet til døperen Johannes.»
⸀καὶ ἐξελθοῦσα εἶπεν τῇ μητρὶ αὐτῆς· Τί ⸀αἰτήσωμαι; ἡ δὲ εἶπεν· Τὴν κεφαλὴν Ἰωάννου τοῦ ⸀βαπτίζοντος.
Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: «Jeg vil at du med det samme gir meg hodet til døperen Johannes på et fat.»
καὶ εἰσελθοῦσα ⸀εὐθὺς μετὰ σπουδῆς πρὸς τὸν βασιλέα ᾐτήσατο λέγουσα· Θέλω ἵνα ⸂ἐξαυτῆς δῷς μοι⸃ ἐπὶ πίνακι τὴν κεφαλὴν Ἰωάννου τοῦ βαπτιστοῦ.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke avvise henne.
καὶ περίλυπος γενόμενος ὁ βασιλεὺς διὰ τοὺς ὅρκους καὶ τοὺς ⸀ἀνακειμένους οὐκ ἠθέλησεν ⸂ἀθετῆσαι αὐτήν⸃·
Kongen sendte straks en livvakt av sted med ordre om å bringe hodet hans. Vakten gikk og halshogde Johannes i fengselet.
καὶ ⸀εὐθὺς ἀποστείλας ὁ βασιλεὺς σπεκουλάτορα ἐπέταξεν ⸀ἐνέγκαι τὴν κεφαλὴν αὐτοῦ. ⸀καὶ ἀπελθὼν ἀπεκεφάλισεν αὐτὸν ἐν τῇ φυλακῇ
Han brakte hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor.
καὶ ἤνεγκεν τὴν κεφαλὴν αὐτοῦ ἐπὶ πίνακι καὶ ἔδωκεν αὐτὴν τῷ κορασίῳ, καὶ τὸ κοράσιον ἔδωκεν αὐτὴν τῇ μητρὶ αὐτῆς.
Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet kroppen hans og la den i en grav.
καὶ ἀκούσαντες οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ἦλθον καὶ ἦραν τὸ πτῶμα αὐτοῦ καὶ ἔθηκαν αὐτὸ ἐν μνημείῳ.
Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.
Καὶ συνάγονται οἱ ἀπόστολοι πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ἀπήγγειλαν αὐτῷ ⸀πάντα ὅσα ἐποίησαν καὶ ὅσα ἐδίδαξαν.
Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.
καὶ ⸀λέγει αὐτοῖς· Δεῦτε ὑμεῖς αὐτοὶ κατʼ ἰδίαν εἰς ἔρημον τόπον καὶ ⸀ἀναπαύσασθε ὀλίγον. ἦσαν γὰρ οἱ ἐρχόμενοι καὶ οἱ ὑπάγοντες πολλοί, καὶ οὐδὲ φαγεῖν εὐκαίρουν.
Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.
καὶ ἀπῆλθον ⸂ἐν τῷ πλοίῳ εἰς ἔρημον τόπον⸃ κατʼ ἰδίαν.
Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.
καὶ εἶδον αὐτοὺς ὑπάγοντας καὶ ⸀ἐπέγνωσαν πολλοί, καὶ πεζῇ ἀπὸ πασῶν τῶν πόλεων συνέδραμον ἐκεῖ καὶ προῆλθον ⸀αὐτούς.
Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.
καὶ ἐξελθὼν ⸀εἶδεν πολὺν ὄχλον, καὶ ἐσπλαγχνίσθη ἐπʼ ⸀αὐτοὺς ὅτι ἦσαν ὡς πρόβατα μὴ ἔχοντα ποιμένα, καὶ ἤρξατο διδάσκειν αὐτοὺς πολλά.
Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.
Καὶ ἤδη ὥρας πολλῆς γενομένης προσελθόντες αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸀ἔλεγον ὅτι Ἔρημός ἐστιν ὁ τόπος, καὶ ἤδη ὥρα πολλή·
Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»
ἀπόλυσον αὐτούς, ἵνα ἀπελθόντες εἰς τοὺς κύκλῳ ἀγροὺς καὶ κώμας ἀγοράσωσιν ἑαυτοῖς ⸂τί φάγωσιν⸃.
Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς· Δότε αὐτοῖς ὑμεῖς φαγεῖν. καὶ λέγουσιν αὐτῷ· Ἀπελθόντες ἀγοράσωμεν δηναρίων διακοσίων ἄρτους καὶ ⸀δώσομεν αὐτοῖς φαγεῖν;
Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»
ὁ δὲ λέγει αὐτοῖς· Πόσους ⸂ἔχετε ἄρτους⸃; ⸀ὑπάγετε ἴδετε. καὶ γνόντες λέγουσιν· Πέντε, καὶ δύο ἰχθύας.
Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.
καὶ ἐπέταξεν αὐτοῖς ⸀ἀνακλῖναι πάντας συμπόσια συμπόσια ἐπὶ τῷ χλωρῷ χόρτῳ.
Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.
καὶ ἀνέπεσαν πρασιαὶ πρασιαὶ ⸀κατὰ ἑκατὸν καὶ ⸁κατὰ πεντήκοντα.
Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.
καὶ λαβὼν τοὺς πέντε ἄρτους καὶ τοὺς δύο ἰχθύας ἀναβλέψας εἰς τὸν οὐρανὸν εὐλόγησεν καὶ κατέκλασεν τοὺς ἄρτους καὶ ἐδίδου τοῖς μαθηταῖς ⸀αὐτοῦ ἵνα ⸀παρατιθῶσιν αὐτοῖς, καὶ τοὺς δύο ἰχθύας ἐμέρισεν πᾶσιν.
Alle spiste og ble mette.
καὶ ἔφαγον πάντες καὶ ἐχορτάσθησαν·
Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.
καὶ ἦραν ⸂κλάσματα δώδεκα κοφίνων πληρώματα⸃ καὶ ἀπὸ τῶν ἰχθύων.
De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.
καὶ ἦσαν οἱ φαγόντες ⸂τοὺς ἄρτους⸃ πεντακισχίλιοι ἄνδρες.
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.
Καὶ ⸀εὐθὺς ἠνάγκασεν τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ ἐμβῆναι εἰς τὸ πλοῖον καὶ προάγειν ⸂εἰς τὸ πέραν⸃ πρὸς Βηθσαϊδάν, ἕως αὐτὸς ⸀ἀπολύει τὸν ὄχλον.
Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
καὶ ἀποταξάμενος αὐτοῖς ἀπῆλθεν εἰς τὸ ὄρος προσεύξασθαι.
Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
Καὶ ὀψίας γενομένης ἦν τὸ πλοῖον ἐν μέσῳ τῆς θαλάσσης, καὶ αὐτὸς μόνος ἐπὶ τῆς γῆς.
Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.
καὶ ⸀ἰδὼν αὐτοὺς βασανιζομένους ἐν τῷ ἐλαύνειν, ἦν γὰρ ὁ ἄνεμος ἐναντίος ⸀αὐτοῖς, περὶ τετάρτην φυλακὴν τῆς νυκτὸς ἔρχεται πρὸς αὐτοὺς περιπατῶν ἐπὶ τῆς θαλάσσης· καὶ ἤθελεν παρελθεῖν αὐτούς.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.
οἱ δὲ ἰδόντες αὐτὸν ⸂ἐπὶ τῆς θαλάσσης περιπατοῦντα⸃ ἔδοξαν ⸂ὅτι φάντασμά ἐστιν⸃ καὶ ἀνέκραξαν,
For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
πάντες γὰρ αὐτὸν εἶδον καὶ ἐταράχθησαν. ⸂ὁ δὲ εὐθὺς⸃ ἐλάλησεν μετʼ αὐτῶν, καὶ λέγει αὐτοῖς· Θαρσεῖτε, ἐγώ εἰμι, μὴ φοβεῖσθε.
Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.
καὶ ἀνέβη πρὸς αὐτοὺς εἰς τὸ πλοῖον, καὶ ἐκόπασεν ὁ ἄνεμος. καὶ λίαν ⸂ἐκ περισσοῦ⸃ ἐν ἑαυτοῖς ⸀ἐξίσταντο,
For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.
οὐ γὰρ συνῆκαν ἐπὶ τοῖς ἄρτοις, ⸂ἀλλʼ ἦν⸃ αὐτῶν ἡ καρδία πεπωρωμένη.
Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og fortøyde der.
Καὶ διαπεράσαντες ⸂ἐπὶ τὴν γῆν ἦλθον εἰς⸃ Γεννησαρὲτ καὶ προσωρμίσθησαν.
Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.
καὶ ἐξελθόντων αὐτῶν ἐκ τοῦ πλοίου ⸀εὐθὺς ἐπιγνόντες αὐτὸν
De løp omkring i hele det området og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte han var.
⸂περιέδραμον ὅλην τὴν χώραν ἐκείνην καὶ⸃ ἤρξαντο ἐπὶ τοῖς κραβάττοις τοὺς κακῶς ἔχοντας περιφέρειν ὅπου ἤκουον ⸀ὅτι ἐστίν.
Hvor han enn kom – til landsbyer, byer eller gårder – la de de syke på torgene og ba ham om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som rørte ved den, ble helbredet.
καὶ ὅπου ἂν εἰσεπορεύετο εἰς κώμας ἢ ⸂εἰς πόλεις ἢ εἰς⸃ ἀγροὺς ἐν ταῖς ἀγοραῖς ⸀ἐτίθεσαν τοὺς ἀσθενοῦντας, καὶ παρεκάλουν αὐτὸν ἵνα κἂν τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου αὐτοῦ ἅψωνται· καὶ ὅσοι ἂν ⸀ἥψαντο αὐτοῦ ἐσῴζοντο.
←→