MarkusKapittel 16

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
HimmelfartenML

Lukas utdyper dette i Apostlenes gjerninger 1:9-11.

Markus(du leser)

19Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

20Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.

50Så førte han dem ut i retning av Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

51Og det skjedde, mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

53Og de var stadig i tempelet og priste Gud.

Den tomme gravenMMLJ

Kvinnene kommer til graven og finner den tom.

1Da sabbaten var over og det lysnet mot den første dagen i uken, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.

2Og se, det ble et kraftig jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen bort og satte seg på den.

3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.

4Vaktene skalv av frykt for ham og ble som døde.

5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Dere skal ikke være redde! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

6Han er ikke her, for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.

7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er oppstått fra de døde, og se, han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.»

8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

Markus(du leser)

1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.

2Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.

3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»

4Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.

5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.

6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.

7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»

8De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]

1Tidlig i grålysningen den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand.

2De fant steinen rullet bort fra graven,

3men da de gikk inn, fant de ikke kroppen.

4Mens de sto der rådville, se, da sto plutselig to menn foran dem i skinnende klær.

5Kvinnene ble grepet av frykt og bøyde ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

6Han er ikke her, han er oppstått! Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:

7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og på den tredje dagen stå opp.»

8Da husket de ordene hans.

9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.

10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

11men for dem virket ordene som løst snakk, og de trodde dem ikke.

12Men Peter reiste seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så bare linklærne ligge der. Så gikk han hjem, full av undring over det som hadde skjedd.

JohannesJoh 20:1-10

1På den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven tidlig om morgenen mens det ennå var mørkt. Hun så at steinen var tatt bort fra graven.

2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.

4De to løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

6Så kom også Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

7og tørkledet som hadde vært over hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var rullet sammen på et sted for seg selv.

8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.

9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

10Disiplene gikk så hjem igjen.

MisjonsbefalingenMML

Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.

18Da trådte Jesus frem og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.

19Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

20og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidenes ende.»

Markus(du leser)

15Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.

16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

17Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,

18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»

46og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

47og i hans navn skal omvendelse og syndenes tilgivelse forkynnes for alle folkeslag, med start fra Jerusalem.

48Dere er vitner om dette.

49Og se, jeg sender over dere det min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.»

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
Då sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob, og Salome velluktande oljar for å gå og salve han.
Svært tidlig den første dagen i uken, da solen rant, kom de til graven.
Tidleg om morgonen den første dagen i veka kom dei til grava, just då sola rann.
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
Dei sa til kvarandre: «Kven skal rulla steinen bort frå gravopninga for oss?»
Da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort – den var nemlig svært stor.
Men då dei såg opp, oppdaga dei at steinen var rulla bort. For han var svært stor.
Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel. Og de ble grepet av forferdelse.
Dei gjekk inn i grava og såg ein ung mann sitja på høgre sida, kledd i ei kvit kappe. Dei vart svært forfærde.
Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham.
Men han sa til dei: «Ver ikkje redde! De leitar etter Jesus frå Nasaret, han som vart krossfest. Han er oppstaden, han er ikkje her. Sjå, her er staden der dei la han.
Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa til dere.»
Men gå og sei til læresveinane hans og til Peter: Han går føre dykk til Galilea. Der skal de få sjå han, slik han sa til dykk.»
De gikk ut og flyktet fra graven, for skjelving og forferdelse hadde grepet dem. Og de sa ikke noe til noen, for de var redde. [Men alt det som var blitt befalt, forkynte de i korthet for dem som var med Peter. Deretter sendte Jesus selv ut gjennom dem, fra øst til vest, det hellige og uforgjengelige budskap om den evige frelse. Amen.]
Dei gjekk ut og flykta frå grava, for dei skalv og var ute av seg. Dei sa ikkje noko til nokon, for dei var redde.
Etter at han var oppstått tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.
Etter at Jesus hadde stått opp tidleg den første dagen i veka, synte han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drive sju vonde ånder ut av.
Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som nå sørget og gråt.
Ho gjekk av stad og fortalde det til dei som hadde vore saman med han, og som no sørgde og gret.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Men då dei høyrde at han levde og at ho hadde sett han, trudde dei det ikkje.
Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
Sidan synte han seg i ei anna skapnad for to av dei medan dei var på veg ut på landet.
De gikk tilbake og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
Dei gjekk tilbake og fortalde det til dei andre, men dei trudde ikkje dei heller.
Til sist viste han seg for de elleve mens de lå til bords. Han refset dem for deres vantro og hardhet av hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstanden.
Til slutt synte han seg for dei elleve medan dei sat til bords. Han refsa dei for vantrua og hardhjarta deira, fordi dei ikkje hadde trudd dei som hadde sett han etter at han hadde stått opp.
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for all skapningen.
Og han sa til dei: «Gå ut i heile verda og forkynn evangeliet for heile skapningen.»
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Den som trur og blir døypt, skal bli frelst. Men den som ikkje trur, skal bli fordømd.
Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale i nye tunger,
Og desse teikna skal følgja dei som trur: I mitt namn skal dei driva ut vonde ånder, dei skal tala i nye tunger,
de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.»
dei skal ta opp ormar, og om dei drikk noko dødbringande, skal det ikkje skada dei. Dei skal leggja hendene på sjuke, og dei skal bli friske.»
Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.
Etter at Herren Jesus hadde tala til dei, vart han teken opp til himmelen og sette seg ved Guds høgre hand.
Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet gjennom de tegnene som fulgte.
Men dei gjekk ut og forkynte alle stader, og Herren verka med dei og stadfeste ordet gjennom dei teikna som følgde.