FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Andre lidelsesforutsigelseMML

Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

MatteusMatt 17:22-23

22Mens de dro omkring i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,

23og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.» Da ble de fylt av dyp sorg.

Markus(du leser)

30De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,

31for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»

32De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.

LukasLuk 9:43-45

43Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:

44«Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»

45Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.

Salt og lysMML

Matteus har den mest utfyllende versjonen.

MatteusMatt 5:13-16

13Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, bare til å kastes ut og tråkkes ned av mennesker.

14Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

15Heller ikke tenner man en lampe og setter den under et kar, men på lampeholderen, og den lyser for alle i huset.

16Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og ære deres Far i himlene.

Markus(du leser)

50Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»

LukasLuk 14:34-35

34Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort salt igjen?

35Det duger verken for jorden eller for gjødselhaugen. Folk kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre!»

Forklarelsen på fjelletMML

Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.

MatteusMatt 17:1-13

1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.

2Der ble han forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans lyste som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, i samtale med ham.

4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, skal jeg sette opp tre hytter her, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

5Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»

6Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»

8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

10Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»

11Han svarte: «Elia kommer nok, og skal gjenopprette alt.

12Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal også Menneskesønnen lide ved deres hender.»

13Da forsto disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.

Markus(du leser)

2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.

3Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.

4Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.

7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

10De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.

11Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»

12Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

13Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

LukasLuk 9:28-36

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

29Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.

30Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.

31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

33Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.

34Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.

35Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»

36Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.

Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike komme med kraft.»
καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι εἰσίν τινες ⸂τῶν ὧδε⸃ ἑστηκότων οἵτινες οὐ μὴ γεύσωνται θανάτου ἕως ἂν ἴδωσιν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ἐληλυθυῖαν ἐν δυνάμει.
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.
Καὶ μετὰ ἡμέρας ἓξ παραλαμβάνει ὁ Ἰησοῦς τὸν Πέτρον καὶ τὸν Ἰάκωβον ⸀καὶ Ἰωάννην, καὶ ἀναφέρει αὐτοὺς εἰς ὄρος ὑψηλὸν κατʼ ἰδίαν μόνους. καὶ μετεμορφώθη ἔμπροσθεν αὐτῶν,
Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.
καὶ τὰ ἱμάτια αὐτοῦ ⸀ἐγένετο στίλβοντα λευκὰ ⸀λίαν οἷα γναφεὺς ἐπὶ τῆς γῆς οὐ δύναται ⸀οὕτως λευκᾶναι.
Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
καὶ ὤφθη αὐτοῖς Ἠλίας σὺν Μωϋσεῖ, καὶ ἦσαν συλλαλοῦντες τῷ Ἰησοῦ.
Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»
καὶ ἀποκριθεὶς ὁ Πέτρος λέγει τῷ Ἰησοῦ· Ῥαββί, καλόν ἐστιν ἡμᾶς ὧδε εἶναι, καὶ ποιήσωμεν ⸂τρεῖς σκηνάς⸃, σοὶ μίαν καὶ Μωϋσεῖ μίαν καὶ Ἠλίᾳ μίαν.
Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
οὐ γὰρ ᾔδει τί ⸀ἀποκριθῇ, ⸂ἔκφοβοι γὰρ ἐγένοντο⸃.
Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
καὶ ἐγένετο νεφέλη ἐπισκιάζουσα αὐτοῖς, καὶ ⸀ἐγένετο φωνὴ ἐκ τῆς νεφέλης· Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ἀγαπητός, ⸂ἀκούετε αὐτοῦ⸃.
Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
καὶ ἐξάπινα περιβλεψάμενοι οὐκέτι οὐδένα εἶδον ⸂ἀλλὰ τὸν Ἰησοῦν μόνον μεθʼ ἑαυτῶν⸃.
Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
⸂Καὶ καταβαινόντων⸃ αὐτῶν ⸀ἐκ τοῦ ὄρους διεστείλατο αὐτοῖς ἵνα μηδενὶ ⸂ἃ εἶδον διηγήσωνται⸃, εἰ μὴ ὅταν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐκ νεκρῶν ἀναστῇ.
De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.
καὶ τὸν λόγον ἐκράτησαν πρὸς ἑαυτοὺς συζητοῦντες τί ἐστιν τὸ ἐκ νεκρῶν ἀναστῆναι.
Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»
καὶ ἐπηρώτων αὐτὸν λέγοντες· Ὅτι λέγουσιν οἱ γραμματεῖς ὅτι Ἠλίαν δεῖ ἐλθεῖν πρῶτον;
Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
ὁ δὲ ⸀ἔφη αὐτοῖς· Ἠλίας μὲν ἐλθὼν πρῶτον ⸀ἀποκαθιστάνει πάντα, καὶ πῶς γέγραπται ἐπὶ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ἵνα πολλὰ πάθῃ καὶ ⸀ἐξουδενηθῇ;
Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
ἀλλὰ λέγω ὑμῖν ὅτι καὶ Ἠλίας ἐλήλυθεν, καὶ ἐποίησαν αὐτῷ ὅσα ⸀ἤθελον, καθὼς γέγραπται ἐπʼ αὐτόν.
Da de kom tilbake til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem.
Καὶ ⸂ἐλθόντες πρὸς τοὺς μαθητὰς εἶδον⸃ ὄχλον πολὺν περὶ αὐτοὺς καὶ γραμματεῖς συζητοῦντας ⸂πρὸς αὐτούς⸃.
Straks hele mengden fikk øye på ham, ble de overrasket og løp bort for å hilse ham.
καὶ ⸀εὐθὺς πᾶς ὁ ὄχλος ⸂ἰδόντες αὐτὸν ἐξεθαμβήθησαν⸃, καὶ προστρέχοντες ἠσπάζοντο αὐτόν.
Han spurte dem: «Hva er det dere diskuterer med dem?»
καὶ ἐπηρώτησεν ⸀αὐτούς· Τί συζητεῖτε πρὸς ⸀αὑτούς;
En i mengden svarte ham: «Mester, jeg har brakt sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
καὶ ⸂ἀπεκρίθη αὐτῷ εἷς ἐκ τοῦ ὄχλου⸃· Διδάσκαλε, ἤνεγκα τὸν υἱόν μου πρὸς σέ, ἔχοντα πνεῦμα ἄλαλον·
Hver gang den griper ham, kaster den ham ned. Han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.»
καὶ ὅπου ⸀ἐὰν αὐτὸν καταλάβῃ ῥήσσει αὐτόν, καὶ ἀφρίζει καὶ τρίζει τοὺς ⸀ὀδόντας καὶ ξηραίνεται· καὶ εἶπα τοῖς μαθηταῖς σου ἵνα αὐτὸ ἐκβάλωσιν, καὶ οὐκ ἴσχυσαν.
Han svarte dem: «Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham til meg!»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸀αὐτοῖς λέγει· Ὦ γενεὰ ἄπιστος, ἕως πότε πρὸς ὑμᾶς ἔσομαι; ἕως πότε ἀνέξομαι ὑμῶν; φέρετε αὐτὸν πρός με.
De brakte gutten til ham. Straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, og han falt om på bakken og veltet seg rundt mens han frådet.
καὶ ἤνεγκαν αὐτὸν πρὸς αὐτόν. καὶ ἰδὼν αὐτὸν ⸂τὸ πνεῦμα εὐθὺς⸃ ⸀συνεσπάραξεν αὐτόν, καὶ πεσὼν ἐπὶ τῆς γῆς ἐκυλίετο ἀφρίζων.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn.
καὶ ἐπηρώτησεν τὸν πατέρα αὐτοῦ· Πόσος χρόνος ἐστὶν ὡς τοῦτο γέγονεν αὐτῷ; ὁ δὲ εἶπεν· ⸀Ἐκ παιδιόθεν·
Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så forbarm deg over oss og hjelp oss!»
καὶ πολλάκις ⸂καὶ εἰς πῦρ αὐτὸν⸃ ἔβαλεν καὶ εἰς ὕδατα ἵνα ἀπολέσῃ αὐτόν· ἀλλʼ εἴ τι ⸀δύνῃ, βοήθησον ἡμῖν σπλαγχνισθεὶς ἐφʼ ἡμᾶς.
Jesus sa til ham: «Du sier 'om du kan'? Alt er mulig for den som tror.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Τὸ Εἰ ⸀δύνῃ, πάντα δυνατὰ τῷ πιστεύοντι.
Straks ropte guttens far: «Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!»
⸀εὐθὺς κράξας ὁ πατὴρ τοῦ ⸀παιδίου ἔλεγεν· ⸀Πιστεύω· βοήθει μου τῇ ἀπιστίᾳ.
Da Jesus så at folk strømmet til, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»
ἰδὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ὅτι ἐπισυντρέχει ὄχλος ἐπετίμησεν τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ λέγων αὐτῷ· Τὸ ⸂ἄλαλον καὶ κωφὸν πνεῦμα⸃, ἐγὼ ⸂ἐπιτάσσω σοι⸃, ἔξελθε ἐξ αὐτοῦ καὶ μηκέτι εἰσέλθῃς εἰς αὐτόν.
Da skrek ånden, rev voldsomt i gutten og fór ut. Gutten ble liggende som død, så de fleste sa: «Han er død.»
καὶ ⸂κράξας καὶ πολλὰ σπαράξας⸃ ἐξῆλθεν· καὶ ἐγένετο ὡσεὶ νεκρὸς ὥστε ⸀τοὺς πολλοὺς λέγειν ὅτι ἀπέθανεν.
Men Jesus grep hånden hans og reiste ham opp, og han sto opp.
ὁ δὲ Ἰησοῦς κρατήσας ⸂τῆς χειρὸς αὐτοῦ⸃ ἤγειρεν αὐτόν, καὶ ἀνέστη.
Da han var kommet inn i et hus, spurte disiplene ham i enerom: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
καὶ ⸂εἰσελθόντος αὐτοῦ⸃ εἰς οἶκον οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸂κατʼ ἰδίαν ἐπηρώτων αὐτόν⸃· Ὅτι ἡμεῖς οὐκ ἠδυνήθημεν ἐκβαλεῖν αὐτό;
Han svarte dem: «Denne sorten kan bare drives ut ved bønn.»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τοῦτο τὸ γένος ἐν οὐδενὶ δύναται ἐξελθεῖν εἰ μὴ ἐν ⸀προσευχῇ.
De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
Κἀκεῖθεν ἐξελθόντες ⸀παρεπορεύοντο διὰ τῆς Γαλιλαίας, καὶ οὐκ ἤθελεν ἵνα τις γνοῖ·
for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»
ἐδίδασκεν γὰρ τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς ὅτι Ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου παραδίδοται εἰς χεῖρας ἀνθρώπων, καὶ ἀποκτενοῦσιν αὐτόν, καὶ ἀποκτανθεὶς ⸂μετὰ τρεῖς ἡμέρας⸃ ἀναστήσεται.
De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.
οἱ δὲ ἠγνόουν τὸ ῥῆμα, καὶ ἐφοβοῦντο αὐτὸν ἐπερωτῆσαι.
De kom til Kapernaum. Da han var inne i huset, spurte han dem: «Hva var det dere diskuterte på veien?»
Καὶ ⸀ἦλθον εἰς Καφαρναούμ. καὶ ἐν τῇ οἰκίᾳ γενόμενος ἐπηρώτα αὐτούς· Τί ἐν τῇ ⸀ὁδῷ διελογίζεσθε;
Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var den største.
οἱ δὲ ἐσιώπων, πρὸς ἀλλήλους γὰρ διελέχθησαν ἐν τῇ ὁδῷ τίς μείζων.
Han satte seg ned, kalte de tolv til seg og sa: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.»
καὶ καθίσας ἐφώνησεν τοὺς δώδεκα καὶ λέγει αὐτοῖς· Εἴ τις θέλει πρῶτος εἶναι ἔσται πάντων ἔσχατος καὶ πάντων διάκονος.
Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det i armene sine og sa til dem:
καὶ λαβὼν παιδίον ἔστησεν αὐτὸ ἐν μέσῳ αὐτῶν καὶ ἐναγκαλισάμενος αὐτὸ εἶπεν αὐτοῖς·
«Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»
Ὃς ⸀ἂν ἓν τῶν τοιούτων παιδίων δέξηται ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου, ἐμὲ δέχεται· καὶ ὃς ⸁ἂν ἐμὲ ⸀δέχηται, οὐκ ἐμὲ δέχεται ἀλλὰ τὸν ἀποστείλαντά με.
Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham fordi han ikke fulgte oss.»
⸂Ἔφη αὐτῷ ὁ Ἰωάννης⸃· Διδάσκαλε, εἴδομέν τινα ⸀ἐν τῷ ὀνόματί σου ἐκβάλλοντα δαιμόνια, ⸂καὶ ἐκωλύομεν αὐτόν, ὅτι οὐκ ἠκολούθει ἡμῖν⸃.
Men Jesus sa: «Hindre ham ikke! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan like etter tale ondt om meg.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν· Μὴ κωλύετε αὐτόν, οὐδεὶς γάρ ἐστιν ὃς ποιήσει δύναμιν ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου καὶ δυνήσεται ταχὺ κακολογῆσαί με·
Den som ikke er mot oss, er for oss.
ὃς γὰρ οὐκ ἔστιν καθʼ ⸂ἡμῶν, ὑπὲρ ἡμῶν⸃ ἐστιν.
For den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.
Ὃς γὰρ ἂν ποτίσῃ ὑμᾶς ποτήριον ὕδατος ἐν ⸀ὀνόματι ὅτι χριστοῦ ἐστε, ἀμὴν λέγω ὑμῖν ⸀ὅτι οὐ μὴ ⸀ἀπολέσῃ τὸν μισθὸν αὐτοῦ.
Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen hans og han var kastet i havet.
Καὶ ὃς ⸀ἂν σκανδαλίσῃ ἕνα τῶν μικρῶν ⸀τούτων τῶν πιστευόντων ⸂εἰς ἐμέ⸃, καλόν ἐστιν αὐτῷ μᾶλλον εἰ περίκειται ⸂μύλος ὀνικὸς⸃ περὶ τὸν τράχηλον αὐτοῦ καὶ βέβληται εἰς τὴν θάλασσαν.
Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og bli kastet i Gehenna, i ilden som ikke slukkes.
Καὶ ἐὰν ⸀σκανδαλίζῃ σε ἡ χείρ σου, ἀπόκοψον αὐτήν· καλόν ⸂ἐστίν σε⸃ κυλλὸν ⸂εἰσελθεῖν εἰς τὴν ζωὴν⸃ ἢ τὰς δύο χεῖρας ἔχοντα ἀπελθεῖν εἰς τὴν γέενναν, εἰς τὸ πῦρ τὸ ⸀ἄσβεστον.
Der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται
Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i Gehenna.
καὶ ἐὰν ὁ πούς σου σκανδαλίζῃ σε, ἀπόκοψον αὐτόν· καλόν ἐστίν ⸀σε εἰσελθεῖν εἰς τὴν ζωὴν χωλὸν ἢ τοὺς δύο πόδας ἔχοντα βληθῆναι εἰς τὴν ⸀γέενναν.
Der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται
Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i Gehenna,
καὶ ἐὰν ὁ ὀφθαλμός σου σκανδαλίζῃ σε, ἔκβαλε αὐτόν· καλόν ⸀σέ ἐστιν μονόφθαλμον εἰσελθεῖν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ἢ δύο ὀφθαλμοὺς ἔχοντα βληθῆναι εἰς ⸀τὴν ⸀γέενναν,
der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
ὅπου ὁ σκώληξ αὐτῶν οὐ τελευτᾷ καὶ τὸ πῦρ οὐ σβέννυται.
For enhver skal bli saltet med ild.
Πᾶς γὰρ πυρὶ ⸀ἁλισθήσεται.
Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»
καλὸν τὸ ἅλας· ἐὰν δὲ τὸ ἅλας ἄναλον γένηται, ἐν τίνι αὐτὸ ἀρτύσετε; ἔχετε ἐν ἑαυτοῖς ⸀ἅλα, καὶ εἰρηνεύετε ἐν ἀλλήλοις.
←→