FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

MatteusMatt 19:13-15

13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.

14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.

Markus(du leser)

13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.

14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

LukasLuk 18:15-17

15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.

16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

MatteusMatt 20:17-19

17Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:

18«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden

19og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»

Markus(du leser)

32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

34De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»

LukasLuk 18:31-34

31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.

32For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.

33De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»

34Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

MatteusMatt 19:16-30

16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»

18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.

19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»

20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»

21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.

23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.

24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»

28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

Markus(du leser)

17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.

19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»

20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

LukasLuk 18:18-30

18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»

21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.

24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»

29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Han brøt opp derfra og kom til Judeas område og til den andre siden av Jordan. Igjen samlet folkemengder seg om ham, og som han pleide, underviste han dem på nytt.
Καὶ ἐκεῖθεν ἀναστὰς ἔρχεται εἰς τὰ ὅρια τῆς Ἰουδαίας ⸀καὶ πέραν τοῦ Ἰορδάνου, καὶ συμπορεύονται πάλιν ὄχλοι πρὸς αὐτόν, καὶ ὡς εἰώθει πάλιν ἐδίδασκεν αὐτούς.
Noen fariseere kom og spurte ham om det var tillatt for en mann å skille seg fra sin kone. De ville teste ham.
⸀Καὶ ⸀ἐπηρώτων αὐτὸν εἰ ἔξεστιν ἀνδρὶ γυναῖκα ἀπολῦσαι, πειράζοντες αὐτόν.
Han svarte dem: «Hva har Moses pålagt dere?»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς· Τί ὑμῖν ἐνετείλατο Μωϋσῆς;
De sa: «Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
οἱ δὲ εἶπαν· ⸂Ἐπέτρεψεν Μωϋσῆς⸃ βιβλίον ἀποστασίου γράψαι καὶ ἀπολῦσαι.
Jesus sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet for dere.
⸂ὁ δὲ⸃ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Πρὸς τὴν σκληροκαρδίαν ὑμῶν ἔγραψεν ὑμῖν τὴν ἐντολὴν ταύτην·
Men fra skapelsens begynnelse skapte han dem som mann og kvinne.
ἀπὸ δὲ ἀρχῆς κτίσεως ἄρσεν καὶ θῆλυ ἐποίησεν ⸀αὐτούς·
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kone,
ἕνεκεν τούτου καταλείψει ἄνθρωπος τὸν πατέρα αὐτοῦ καὶ τὴν μητέρα ⸂καὶ προσκολληθήσεται πρὸς τὴν γυναῖκα αὐτοῦ⸃,
og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
καὶ ἔσονται οἱ δύο εἰς σάρκα μίαν· ὥστε οὐκέτι εἰσὶν δύο ἀλλὰ μία σάρξ·
Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.»
ὃ οὖν ὁ θεὸς συνέζευξεν ἄνθρωπος μὴ χωριζέτω.
Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette.
Καὶ ⸂εἰς τὴν οἰκίαν⸃ πάλιν οἱ μαθηταὶ ⸂περὶ τούτου⸃ ⸀ἐπηρώτων αὐτόν.
Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Ὃς ⸀ἂν ἀπολύσῃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ καὶ γαμήσῃ ἄλλην μοιχᾶται ἐπʼ αὐτήν,
Og om hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»
καὶ ἐὰν ⸂αὐτὴ ἀπολύσασα τὸν ἄνδρα αὐτῆς γαμήσῃ ἄλλον⸃ μοιχᾶται.
Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.
Καὶ προσέφερον αὐτῷ παιδία ἵνα ⸂αὐτῶν ἅψηται⸃· οἱ δὲ μαθηταὶ ⸂ἐπετίμησαν αὐτοῖς⸃.
Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
ἰδὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ἠγανάκτησεν καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ἄφετε τὰ παιδία ἔρχεσθαι πρός με, μὴ κωλύετε αὐτά, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὃς ⸀ἂν μὴ δέξηται τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ὡς παιδίον, οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτήν.
Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.
καὶ ἐναγκαλισάμενος αὐτὰ ⸂κατευλόγει τιθεὶς τὰς χεῖρας ἐπʼ αὐτά⸃.
Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ εἰς ὁδὸν προσδραμὼν εἷς καὶ γονυπετήσας αὐτὸν ἐπηρώτα αὐτόν· Διδάσκαλε ἀγαθέ, τί ποιήσω ἵνα ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Τί με λέγεις ἀγαθόν; οὐδεὶς ἀγαθὸς εἰ μὴ εἷς ὁ θεός.
Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»
τὰς ἐντολὰς οἶδας· Μὴ ⸂φονεύσῃς, Μὴ μοιχεύσῃς⸃, Μὴ κλέψῃς, Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς, Μὴ ἀποστερήσῃς, Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν μητέρα.
Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
ὁ δὲ ⸀ἔφη αὐτῷ· Διδάσκαλε, ταῦτα πάντα ἐφυλαξάμην ἐκ νεότητός μου.
Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ὁ δὲ Ἰησοῦς ἐμβλέψας αὐτῷ ἠγάπησεν αὐτὸν καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ἕν ⸀σε ὑστερεῖ· ὕπαγε ὅσα ἔχεις πώλησον καὶ δὸς ⸀τοῖς πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν οὐρανῷ, καὶ δεῦρο ἀκολούθει ⸀μοι.
Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
ὁ δὲ στυγνάσας ἐπὶ τῷ λόγῳ ἀπῆλθεν λυπούμενος, ἦν γὰρ ἔχων κτήματα πολλά.
Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
Καὶ περιβλεψάμενος ὁ Ἰησοῦς λέγει τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελεύσονται.
Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!
οἱ δὲ μαθηταὶ ἐθαμβοῦντο ἐπὶ τοῖς λόγοις αὐτοῦ. ὁ δὲ Ἰησοῦς πάλιν ἀποκριθεὶς λέγει αὐτοῖς· Τέκνα, πῶς δύσκολόν ⸀ἐστιν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν·
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τῆς τρυμαλιᾶς τῆς⸃ ῥαφίδος ⸀διελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
οἱ δὲ περισσῶς ἐξεπλήσσοντο λέγοντες πρὸς ⸀ἑαυτούς· Καὶ τίς δύναται σωθῆναι;
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
⸀ἐμβλέψας αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς λέγει· Παρὰ ἀνθρώποις ἀδύνατον ἀλλʼ οὐ παρὰ θεῷ, πάντα γὰρ ⸀δυνατὰ παρὰ τῷ θεῷ.
Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
Ἤρξατο ⸂λέγειν ὁ Πέτρος⸃ αὐτῷ· Ἰδοὺ ἡμεῖς ἀφήκαμεν πάντα καὶ ⸀ἠκολουθήκαμέν σοι.
Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
⸂ἔφη ὁ Ἰησοῦς⸃· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐδείς ἐστιν ὃς ἀφῆκεν οἰκίαν ἢ ἀδελφοὺς ἢ ἀδελφὰς ἢ ⸂μητέρα ἢ πατέρα⸃ ἢ τέκνα ἢ ἀγροὺς ἕνεκεν ἐμοῦ καὶ ἕνεκεν τοῦ εὐαγγελίου,
uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
ἐὰν μὴ λάβῃ ἑκατονταπλασίονα νῦν ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ οἰκίας καὶ ἀδελφοὺς καὶ ἀδελφὰς καὶ ⸀μητέρας καὶ τέκνα καὶ ἀγροὺς μετὰ διωγμῶν, καὶ ἐν τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ ζωὴν αἰώνιον.
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
πολλοὶ δὲ ἔσονται πρῶτοι ἔσχατοι καὶ ⸀οἱ ἔσχατοι πρῶτοι.
De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
Ἦσαν δὲ ἐν τῇ ὁδῷ ἀναβαίνοντες εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ἦν προάγων αὐτοὺς ὁ Ἰησοῦς, καὶ ἐθαμβοῦντο, ⸂οἱ δὲ⸃ ἀκολουθοῦντες ἐφοβοῦντο. καὶ παραλαβὼν πάλιν τοὺς δώδεκα ἤρξατο αὐτοῖς λέγειν τὰ μέλλοντα αὐτῷ συμβαίνειν
«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
ὅτι Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου παραδοθήσεται τοῖς ἀρχιερεῦσιν καὶ ⸀τοῖς γραμματεῦσιν, καὶ κατακρινοῦσιν αὐτὸν θανάτῳ καὶ παραδώσουσιν αὐτὸν τοῖς ἔθνεσιν
De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»
καὶ ἐμπαίξουσιν αὐτῷ καὶ ⸂ἐμπτύσουσιν αὐτῷ καὶ μαστιγώσουσιν αὐτὸν⸃ καὶ ⸀ἀποκτενοῦσιν, καὶ ⸂μετὰ τρεῖς ἡμέρας⸃ ἀναστήσεται.
Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham og sa: «Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.»
Καὶ προσπορεύονται αὐτῷ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης ⸀οἱ υἱοὶ Ζεβεδαίου λέγοντες ⸀αὐτῷ· Διδάσκαλε, θέλομεν ἵνα ὃ ἐὰν αἰτήσωμέν ⸀σε ποιήσῃς ἡμῖν.
Han sa til dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Τί θέλετε ⸀ποιήσω ὑμῖν;
De svarte: «La oss få sitte ved din høyre og din venstre side i din herlighet.»
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Δὸς ἡμῖν ἵνα εἷς ⸂σου ἐκ δεξιῶν⸃ καὶ εἷς ἐξ ⸀ἀριστερῶν καθίσωμεν ἐν τῇ δόξῃ σου.
Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller døpes med den dåpen jeg døpes med?»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Οὐκ οἴδατε τί αἰτεῖσθε· δύνασθε πιεῖν τὸ ποτήριον ὃ ἐγὼ πίνω, ⸀ἢ τὸ βάπτισμα ὃ ἐγὼ βαπτίζομαι βαπτισθῆναι;
«Det kan vi,» sa de. Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Δυνάμεθα. ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· ⸀Τὸ ποτήριον ὃ ἐγὼ πίνω πίεσθε καὶ τὸ βάπτισμα ὃ ἐγὼ βαπτίζομαι βαπτισθήσεσθε,
Men å sitte ved min høyre eller venstre side er det ikke mitt å gi bort – det gis til dem det er beredt for.»
τὸ δὲ καθίσαι ἐκ δεξιῶν μου ⸀ἢ ἐξ εὐωνύμων οὐκ ἔστιν ἐμὸν δοῦναι, ἀλλʼ οἷς ἡτοίμασται.
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.
Καὶ ἀκούσαντες οἱ δέκα ἤρξαντο ἀγανακτεῖν περὶ Ἰακώβου καὶ Ἰωάννου.
Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes som herskere over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres bruker sin makt over dem.
⸂καὶ προσκαλεσάμενος αὐτοὺς ὁ Ἰησοῦς⸃ λέγει αὐτοῖς· Οἴδατε ὅτι οἱ δοκοῦντες ἄρχειν τῶν ἐθνῶν κατακυριεύουσιν αὐτῶν καὶ οἱ μεγάλοι αὐτῶν κατεξουσιάζουσιν αὐτῶν.
Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.
οὐχ οὕτως δέ ⸀ἐστιν ἐν ὑμῖν· ἀλλʼ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ⸂μέγας γενέσθαι⸃ ἐν ὑμῖν, ἔσται ὑμῶν διάκονος,
Og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
καὶ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ⸂ἐν ὑμῖν εἶναι⸃ πρῶτος, ἔσται πάντων δοῦλος·
For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
καὶ γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἦλθεν διακονηθῆναι ἀλλὰ διακονῆσαι καὶ δοῦναι τὴν ψυχὴν αὐτοῦ λύτρον ἀντὶ πολλῶν.
De kom til Jeriko. Og da han dro ut av Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Bartimeus, sønn av Timeus, en blind tigger, ved veien.
Καὶ ἔρχονται εἰς Ἰεριχώ. καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ ἀπὸ Ἰεριχὼ καὶ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ καὶ ὄχλου ἱκανοῦ ⸀ὁ υἱὸς Τιμαίου Βαρτιμαῖος ⸀τυφλὸς ⸂προσαίτης ἐκάθητο παρὰ τὴν ὁδόν⸃.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!»
καὶ ἀκούσας ὅτι Ἰησοῦς ὁ ⸀Ναζαρηνός ἐστιν ἤρξατο κράζειν καὶ λέγειν· ⸀Υἱὲ Δαυὶδ Ἰησοῦ, ἐλέησόν με.
Mange irettesatte ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, forbarm deg over meg!»
καὶ ἐπετίμων αὐτῷ πολλοὶ ἵνα σιωπήσῃ· ὁ δὲ πολλῷ μᾶλλον ἔκραζεν· Υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Jesus stanset og sa: «Kall ham hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg, han kaller på deg.»
καὶ στὰς ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· ⸂Φωνήσατε αὐτόν⸃. καὶ φωνοῦσι τὸν τυφλὸν λέγοντες αὐτῷ· Θάρσει, ⸀ἔγειρε, φωνεῖ σε.
Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
ὁ δὲ ἀποβαλὼν τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ ⸀ἀναπηδήσας ἦλθεν πρὸς τὸν Ἰησοῦν.
Jesus svarte ham: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, at jeg kan se igjen!»
καὶ ἀποκριθεὶς ⸂αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν⸃· Τί ⸂σοι θέλεις ποιήσω⸃; ὁ δὲ τυφλὸς εἶπεν αὐτῷ· Ραββουνι, ἵνα ἀναβλέψω.
Jesus sa til ham: «Gå, din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte ham på veien.
⸂καὶ ὁ⸃ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ὕπαγε, ἡ πίστις σου σέσωκέν σε. καὶ ⸀εὐθὺς ἀνέβλεψεν, καὶ ἠκολούθει ⸀αὐτῷ ἐν τῇ ὁδῷ.
←→