MarkusKapittel 3

Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

1Han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

2Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,

4Simon Seloten og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.

Markus(du leser)

13Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.

14Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne

15og ha myndighet til å drive ut demoner.

16Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,

17Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer

19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

14Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,

16Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

Han gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd.
Καὶ εἰσῆλθεν πάλιν ⸀εἰς συναγωγήν, καὶ ἦν ἐκεῖ ἄνθρωπος ἐξηραμμένην ἔχων τὴν χεῖρα.
De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne anklage ham.
καὶ παρετήρουν αὐτὸν εἰ τοῖς σάββασιν θεραπεύσει αὐτόν, ἵνα ⸀κατηγορήσωσιν αὐτοῦ.
Han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram.»
καὶ λέγει τῷ ἀνθρώπῳ τῷ ⸂τὴν χεῖρα ἔχοντι ξηράν⸃· ⸀Ἔγειρε εἰς τὸ μέσον.
Så sa han til dem: «Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å redde liv eller å drepe?» Men de tidde.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Ἔξεστιν τοῖς σάββασιν ⸀ἀγαθοποιῆσαι ἢ κακοποιῆσαι, ψυχὴν σῶσαι ἢ ἀποκτεῖναι; οἱ δὲ ἐσιώπων.
Han så rundt på dem med vrede, full av sorg over forherdelsen i deres hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen.
καὶ περιβλεψάμενος αὐτοὺς μετʼ ὀργῆς, συλλυπούμενος ἐπὶ τῇ πωρώσει τῆς καρδίας αὐτῶν, λέγει τῷ ἀνθρώπῳ· Ἔκτεινον τὴν ⸀χεῖρα· καὶ ἐξέτεινεν, καὶ ἀπεκατεστάθη ἡ χεὶρ ⸀αὐτοῦ.
Fariseerne gikk straks ut og la planer sammen med herodianerne om hvordan de kunne ta livet av ham.
καὶ ἐξελθόντες οἱ Φαρισαῖοι ⸀εὐθὺς μετὰ τῶν Ἡρῳδιανῶν συμβούλιον ⸀ἐδίδουν κατʼ αὐτοῦ ὅπως αὐτὸν ἀπολέσωσιν.
Jesus trakk seg tilbake til sjøen sammen med disiplene sine. En stor folkemengde fra Galilea fulgte ham, også fra Judea
Καὶ ὁ Ἰησοῦς ⸂μετὰ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ ἀνεχώρησεν⸃ πρὸς τὴν θάλασσαν· καὶ πολὺ πλῆθος ἀπὸ τῆς Γαλιλαίας ⸀ἠκολούθησεν, καὶ ἀπὸ τῆς Ἰουδαίας
og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på den andre siden av Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom en stor mengde til ham da de hørte om alt det han gjorde.
καὶ ἀπὸ Ἱεροσολύμων καὶ ἀπὸ τῆς Ἰδουμαίας ⸀καὶ πέραν τοῦ Ἰορδάνου ⸁καὶ περὶ Τύρον καὶ Σιδῶνα, πλῆθος πολύ, ⸀ἀκούοντες ὅσα ⸀ἐποίει ἦλθον πρὸς αὐτόν.
Han ba disiplene holde en båt klar for seg på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg inn på ham.
καὶ εἶπεν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ ἵνα πλοιάριον προσκαρτερῇ αὐτῷ διὰ τὸν ὄχλον ἵνα μὴ θλίβωσιν αὐτόν·
For han helbredet mange, slik at alle som var plaget av sykdommer, kastet seg over ham for å få røre ved ham.
πολλοὺς γὰρ ἐθεράπευσεν, ὥστε ἐπιπίπτειν αὐτῷ ἵνα αὐτοῦ ἅψωνται ὅσοι εἶχον μάστιγας.
Og hver gang de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
καὶ τὰ πνεύματα τὰ ἀκάθαρτα, ὅταν αὐτὸν ⸂ἐθεώρουν, προσέπιπτον⸃ αὐτῷ καὶ ⸀ἔκραζον ⸀λέγοντα ὅτι Σὺ εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ.
Men han truet dem strengt og forbød dem å gjøre ham kjent.
καὶ πολλὰ ἐπετίμα αὐτοῖς ἵνα μὴ ⸂αὐτὸν φανερὸν⸃ ⸀ποιήσωσιν.
Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.
Καὶ ἀναβαίνει εἰς τὸ ὄρος καὶ προσκαλεῖται οὓς ἤθελεν αὐτός, καὶ ἀπῆλθον πρὸς αὐτόν.
Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne
καὶ ἐποίησεν ⸀δώδεκα, ἵνα ὦσιν μετʼ αὐτοῦ καὶ ἵνα ἀποστέλλῃ αὐτοὺς κηρύσσειν
og ha myndighet til å drive ut demoner.
καὶ ἔχειν ⸀ἐξουσίαν ἐκβάλλειν τὰ δαιμόνια·
Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,
καὶ ⸂ἐποίησεν τοὺς δώδεκα, καὶ⸃ ἐπέθηκεν ⸂ὄνομα τῷ Σίμωνι⸃ Πέτρον,
Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –
καὶ Ἰάκωβον τὸν τοῦ Ζεβεδαίου καὶ Ἰωάννην τὸν ἀδελφὸν τοῦ Ἰακώβου (καὶ ἐπέθηκεν αὐτοῖς ⸀ὀνόματα Βοανηργές, ὅ ἐστιν Υἱοὶ Βροντῆς),
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer
καὶ Ἀνδρέαν καὶ Φίλιππον καὶ Βαρθολομαῖον καὶ Μαθθαῖον καὶ Θωμᾶν καὶ Ἰάκωβον τὸν τοῦ Ἁλφαίου καὶ Θαδδαῖον καὶ Σίμωνα τὸν ⸀Καναναῖον
og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
καὶ Ἰούδαν ⸀Ἰσκαριώθ, ὃς καὶ παρέδωκεν αὐτόν.
Han kom hjem, og igjen samlet folkemengden seg, slik at de ikke engang fikk tid til å spise.
Καὶ ⸀ἔρχεται εἰς οἶκον· καὶ συνέρχεται πάλιν ⸀ὁ ὄχλος, ὥστε μὴ δύνασθαι αὐτοὺς ⸀μηδὲ ἄρτον φαγεῖν.
Da hans egne hørte om dette, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg.»
καὶ ἀκούσαντες οἱ παρʼ αὐτοῦ ἐξῆλθον κρατῆσαι αὐτόν, ἔλεγον γὰρ ὅτι ἐξέστη.
Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er ved demonenes fyrste han driver ut demonene.»
καὶ οἱ γραμματεῖς οἱ ἀπὸ Ἱεροσολύμων καταβάντες ἔλεγον ὅτι Βεελζεβοὺλ ἔχει καὶ ὅτι ἐν τῷ ἄρχοντι τῶν δαιμονίων ἐκβάλλει τὰ δαιμόνια.
Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
καὶ προσκαλεσάμενος αὐτοὺς ἐν παραβολαῖς ἔλεγεν αὐτοῖς· Πῶς δύναται Σατανᾶς Σατανᾶν ἐκβάλλειν;
Om et rike er splittet mot seg selv, kan det riket ikke bli stående.
καὶ ἐὰν βασιλεία ἐφʼ ἑαυτὴν μερισθῇ, οὐ δύναται σταθῆναι ἡ βασιλεία ἐκείνη·
Og om et hus er splittet mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.
καὶ ἐὰν οἰκία ἐφʼ ἑαυτὴν μερισθῇ, οὐ ⸀δυνήσεται ⸂ἡ οἰκία ἐκείνη σταθῆναι⸃·
Og om Satan har reist seg mot seg selv og er splittet, kan han ikke bestå, men det er slutt med ham.
καὶ εἰ ὁ Σατανᾶς ἀνέστη ἐφʼ ἑαυτὸν καὶ ⸀ἐμερίσθη, οὐ δύναται ⸀στῆναι ἀλλὰ τέλος ἔχει.
Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
⸂ἀλλʼ οὐδεὶς δύναται⸃ ⸂εἰς τὴν οἰκίαν τοῦ ἰσχυροῦ εἰσελθὼν τὰ σκεύη⸃ αὐτοῦ διαρπάσαι ἐὰν μὴ πρῶτον τὸν ἰσχυρὸν δήσῃ, καὶ τότε τὴν οἰκίαν αὐτοῦ ⸀διαρπάσει.
Sannelig, jeg sier dere: Alt skal bli tilgitt menneskenes barn, både synder og bespottelser, hvor mye de enn spotter.
Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι πάντα ἀφεθήσεται ⸂τοῖς υἱοῖς τῶν ἀνθρώπων, τὰ ἁμαρτήματα⸃ καὶ ⸂αἱ βλασφημίαι ὅσα ἐὰν⸃ βλασφημήσωσιν·
Men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig i en evig synd.»
ὃς δʼ ἂν βλασφημήσῃ εἰς τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον, οὐκ ἔχει ἄφεσιν εἰς τὸν αἰῶνα, ἀλλὰ ἔνοχός ἐστιν αἰωνίου ⸀ἁμαρτήματος.
Dette sa han fordi de sa: «Han har en uren ånd.»
ὅτι ἔλεγον· Πνεῦμα ἀκάθαρτον ἔχει.
Da kom hans mor og hans brødre. De ble stående utenfor og sendte bud inn til ham og kalte på ham.
⸂Καὶ ἔρχονται⸃ ⸂ἡ μήτηρ αὐτοῦ καὶ οἱ ἀδελφοὶ αὐτοῦ⸃ καὶ ἔξω ⸀στήκοντες ἀπέστειλαν πρὸς αὐτὸν ⸀καλοῦντες αὐτόν.
Det satt en folkemengde rundt ham, og de sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og leter etter deg.»
καὶ ἐκάθητο ⸂περὶ αὐτὸν ὄχλος⸃, ⸂καὶ λέγουσιν⸃ αὐτῷ· Ἰδοὺ ἡ μήτηρ σου καὶ οἱ ἀδελφοί ⸀σου ἔξω ζητοῦσίν σε.
Han svarte dem: «Hvem er min mor og mine brødre?»
καὶ ⸂ἀποκριθεὶς αὐτοῖς λέγει⸃· Τίς ἐστιν ἡ μήτηρ μου ⸀ἢ οἱ ἀδελφοί ⸀μου;
Og han så seg rundt på dem som satt i ring omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!
καὶ περιβλεψάμενος ⸂τοὺς περὶ αὐτὸν κύκλῳ⸃ καθημένους λέγει· Ἴδε ἡ μήτηρ μου καὶ οἱ ἀδελφοί μου·
For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»
ὃς ⸀γὰρ ἂν ποιήσῃ τὸ θέλημα τοῦ θεοῦ, οὗτος ἀδελφός μου καὶ ⸀ἀδελφὴ καὶ μήτηρ ἐστίν.