FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
EndetidstalenMML

Jesu store tale om Jerusalems ødeleggelse og sin gjenkomst.

MatteusMatt 24:1-51

1Jesus gikk ut av tempelet og var på vei derfra. Da kom disiplene til ham for å vise ham tempelbygningene.

2Men han svarte dem: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein uten at den blir revet ned.»

3Da han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i enerom og sa: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

4Jesus svarte dem: «Pass på at ingen fører dere vill.»

5For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias', og de skal føre mange vill.

6Dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men enden er ikke kommet ennå.

7For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.

8Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.

9Da skal de utlevere dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld.

10Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.

11Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.

12Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

13Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

14Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

15Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på det hellige sted – la den som leser, forstå –

16da må de som er i Judea, flykte til fjellene.

17Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente tingene fra huset sitt.

18Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.

19Ve de gravide og dem som ammer i de dagene!

20Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.

21For da skal det komme en trengsel så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller aldri skal bli.

22Og om ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.

23Om noen da sier til dere: 'Se, her er Messias!' eller: 'Der!' – så tro det ikke.

24For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under for om mulig å føre selv de utvalgte vill.

25Se, jeg har sagt dere det på forhånd.

26Om de da sier til dere: 'Se, han er i ødemarken!' – så gå ikke dit ut. 'Se, han er i de indre rom!' – så tro det ikke.

27For som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.

28Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles.

29Straks etter trengselen i de dagene skal solen formørkes og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle jordens folkeslag skal jamre, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.

31Han skal sende ut sine engler med et mektig basunstøt, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.

32Lær en lignelse av fikentreet: Når grenen blir myk og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.

33Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren.

34Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.

35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

36Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen alene.

37For som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være.

38For i dagene før flommen spiste og drakk de, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.

39De skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.

40Da skal to være ute på marken; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.

41To kvinner skal male på kvernen; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.

42Våk derfor! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.

43Men dette skal dere vite: Hvis husets herre hadde visst hvilken nattevakt tyven kom, ville han ha våket og ikke latt noen bryte inn i huset hans.

44Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.

45Hvem er da den trofaste og kloke tjener som herren har satt over sine tjenestefolk for å gi dem mat i rette tid?

46Salig er den tjeneren som herren finner gjøre nettopp dette når han kommer.

47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.

48Men om den onde tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer,'

49og så begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke med drukkenbolter –

50da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner.

51Han skal hugge ham i stykker og gi ham hans del sammen med hyklerne. Der skal de gråte og skjære tenner.

Markus(du leser)

1Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se for noen steiner og for noen byggverk!»

2Jesus sa til ham: «Ser du disse store byggverkene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein her som ikke blir revet ned.»

3Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enerom:

4«Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»

5Da begynte Jesus å si til dem: «Pass dere så ingen fører dere vill.

6Mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er han', og de skal føre mange vill.

7Når dere hører om kriger og rykter om kriger, la dere ikke skremme. Dette må skje, men enden er ennå ikke kommet.

8For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Det skal bli jordskjelv på forskjellige steder, og det skal bli hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene.

9Men vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, og i synagogene skal dere bli pisket. Dere skal stilles frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem.

10Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.

11Når de fører dere bort og overgir dere, så bekymre dere ikke på forhånd for hva dere skal si. Men tal det som blir gitt dere i den stunden, for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

12Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.

13Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

14Når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der det ikke bør stå – den som leser, må forstå – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.

15Den som er på taket, må ikke gå ned og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt.

16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.

17Ve de gravide og dem som ammer i de dagene!

18Be om at det ikke må skje om vinteren.

19For de dagene skal bli en trengsel som det ikke har vært maken til fra skapelsens begynnelse, da Gud skapte verden, og inntil nå, og som aldri mer skal komme.

20Og hadde ikke Herren forkortet de dagene, ville intet menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem han har utvalgt, har han forkortet de dagene.

21Om noen da sier til dere: 'Se, her er Kristus!' eller: 'Se, der er han!' – så tro det ikke.

22For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.

23Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

24Men i de dager, etter den trengselen, skal solen formørkes og månen ikke gi sitt lys.

25Stjernene skal falle fra himmelen, og maktene i himlene skal rokkes.

26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

27Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.

28Lær denne lignelsen av fikentreet: Når grenen blir myk og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.

29Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at det er nær, ja rett ved døren.

30Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.

31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

32Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, bare Faderen.

33Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden kommer.

34Det er som med en mann som reiste bort. Han forlot huset sitt og ga tjenerne sine myndighet, hver sin oppgave, og han påla dørvokteren å våke.

35Så våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer – om det er sent på kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller tidlig om morgenen –

36så han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.

37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»

LukasLuk 21:5-36

5Da noen talte om tempelet, om hvor vakkert det var utsmykket med praktfulle steiner og tempelgaver, sa han:

6«Det dere ser her – det skal komme dager da det ikke blir stein tilbake på stein som ikke skal rives ned.»

7De spurte ham: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at det er i ferd med å skje?»

8Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er han', og: 'Tiden er nær.' Følg dem ikke!

9Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme. For dette må skje først, men enden kommer ikke med det samme.»

10Så sa han til dem: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike.

11Det skal bli store jordskjelv, og hungersnød og pest på forskjellige steder. Det skal skje skremmende ting og store tegn fra himmelen.

12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere. De skal utlevere dere til synagoger og fengsler og føre dere frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld.

13Det skal bli en anledning for dere til å vitne.

14Legg dere derfor på hjertet at dere ikke på forhånd skal tenke ut hvordan dere skal forsvare dere.

15For jeg skal gi dere ord og visdom som ingen av motstanderne deres skal kunne stå imot eller motsi.

16Dere skal bli angitt også av foreldre og søsken, slektninger og venner, og noen av dere skal de drepe.

17Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld.

18Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.

19Ved deres utholdenhet skal dere vinne livet.

20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsen er nær.

21Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er inne i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen.

22For dette er straffedommens dager, da alt som er skrevet, skal bli oppfylt.

23Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dagene! For det skal komme stor nød over landet og vrede over dette folket.

24De skal falle for sverdets egg og føres bort som fanger til alle folkeslag. Jerusalem skal trampes ned av hedninger inntil hedningenes tider er fullendt.

25Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkeslagene gripes av angst og rådløshet når hav og brenninger bruser.

26Mennesker skal svime av av frykt og redsel for det som kommer over verden. For himmelens krefter skal rokkes.

27Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet.

28Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodene, for da er deres forløsning nær.»

29Og han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle de andre trærne.

30Når de springer ut, da ser dere det og skjønner av dere selv at sommeren er nær.

31Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.

32Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.

33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

34Vær på vakt så ikke hjertene deres tynges av rus og fyll og livets bekymringer, så den dagen kommer plutselig over dere

35som en snare. For den skal komme over alle som bor over hele jorden.

36Våk derfor, og be til enhver tid om at dere må bli i stand til å unnfly alt det som skal skje, og bli stående for Menneskesønnen.»

Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se for noen steiner og for noen byggverk!»
Καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ ἐκ τοῦ ἱεροῦ λέγει αὐτῷ εἷς τῶν μαθητῶν αὐτοῦ· Διδάσκαλε, ἴδε ποταποὶ λίθοι καὶ ποταπαὶ οἰκοδομαί.
Jesus sa til ham: «Ser du disse store byggverkene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein her som ikke blir revet ned.»
καὶ ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Βλέπεις ταύτας τὰς μεγάλας οἰκοδομάς; οὐ μὴ ἀφεθῇ ⸀ὧδε λίθος ἐπὶ ⸀λίθον ὃς οὐ μὴ καταλυθῇ.
Da han satt på Oljeberget rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i enerom:
Καὶ καθημένου αὐτοῦ εἰς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν κατέναντι τοῦ ἱεροῦ ⸀ἐπηρώτα αὐτὸν κατʼ ἰδίαν Πέτρος καὶ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης καὶ Ἀνδρέας·
«Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på at alt dette skal fullbyrdes?»
Εἰπὸν ἡμῖν πότε ταῦτα ἔσται, καὶ τί τὸ σημεῖον ὅταν μέλλῃ ⸂ταῦτα συντελεῖσθαι πάντα⸃.
Da begynte Jesus å si til dem: «Pass dere så ingen fører dere vill.
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸂ἤρξατο λέγειν αὐτοῖς⸃· Βλέπετε μή τις ὑμᾶς πλανήσῃ·
Mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er han', og de skal føre mange vill.
⸀πολλοὶ ἐλεύσονται ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου λέγοντες ὅτι Ἐγώ εἰμι, καὶ πολλοὺς πλανήσουσιν.
Når dere hører om kriger og rykter om kriger, la dere ikke skremme. Dette må skje, men enden er ennå ikke kommet.
ὅταν δὲ ⸀ἀκούσητε πολέμους καὶ ἀκοὰς πολέμων, μὴ θροεῖσθε· ⸀δεῖ γενέσθαι, ἀλλʼ οὔπω τὸ τέλος.
For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Det skal bli jordskjelv på forskjellige steder, og det skal bli hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsriene.
ἐγερθήσεται γὰρ ἔθνος ἐπʼ ἔθνος καὶ βασιλεία ἐπὶ βασιλείαν, ⸀ἔσονται σεισμοὶ κατὰ τόπους, ⸁ἔσονται ⸀λιμοί· ⸀ἀρχὴ ὠδίνων ταῦτα.
Men vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, og i synagogene skal dere bli pisket. Dere skal stilles frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem.
βλέπετε δὲ ὑμεῖς ἑαυτούς· ⸀παραδώσουσιν ὑμᾶς εἰς συνέδρια καὶ εἰς συναγωγὰς δαρήσεσθε καὶ ἐπὶ ἡγεμόνων καὶ βασιλέων σταθήσεσθε ἕνεκεν ἐμοῦ εἰς μαρτύριον αὐτοῖς.
Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
καὶ εἰς πάντα τὰ ἔθνη ⸂πρῶτον δεῖ⸃ κηρυχθῆναι τὸ εὐαγγέλιον.
Når de fører dere bort og overgir dere, så bekymre dere ikke på forhånd for hva dere skal si. Men tal det som blir gitt dere i den stunden, for det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
⸂καὶ ὅταν⸃ ⸀ἄγωσιν ὑμᾶς παραδιδόντες, μὴ προμεριμνᾶτε τί ⸀λαλήσητε, ἀλλʼ ὃ ἐὰν δοθῇ ὑμῖν ἐν ἐκείνῃ τῇ ὥρᾳ τοῦτο λαλεῖτε, οὐ γάρ ἐστε ὑμεῖς οἱ λαλοῦντες ἀλλὰ τὸ πνεῦμα τὸ ἅγιον.
Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.
⸂καὶ παραδώσει⸃ ἀδελφὸς ἀδελφὸν εἰς θάνατον καὶ πατὴρ τέκνον, καὶ ἐπαναστήσονται τέκνα ἐπὶ γονεῖς καὶ θανατώσουσιν αὐτούς·
Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
καὶ ἔσεσθε μισούμενοι ὑπὸ πάντων διὰ τὸ ὄνομά μου. ὁ δὲ ὑπομείνας εἰς τέλος οὗτος σωθήσεται.
Når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der det ikke bør stå – den som leser, må forstå – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
Ὅταν δὲ ἴδητε τὸ βδέλυγμα τῆς ἐρημώσεως ⸀ἑστηκότα ὅπου οὐ δεῖ, ὁ ἀναγινώσκων νοείτω, τότε οἱ ἐν τῇ Ἰουδαίᾳ φευγέτωσαν εἰς τὰ ὄρη,
Den som er på taket, må ikke gå ned og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt.
⸀ὁ ἐπὶ τοῦ δώματος μὴ ⸀καταβάτω μηδὲ εἰσελθάτω ⸂τι ἆραι⸃ ἐκ τῆς οἰκίας αὐτοῦ,
Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
καὶ ὁ εἰς τὸν ⸀ἀγρὸν μὴ ἐπιστρεψάτω εἰς τὰ ὀπίσω ἆραι τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ.
Ve de gravide og dem som ammer i de dagene!
οὐαὶ δὲ ταῖς ἐν γαστρὶ ἐχούσαις καὶ ταῖς θηλαζούσαις ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις.
Be om at det ikke må skje om vinteren.
προσεύχεσθε δὲ ἵνα μὴ ⸀γένηται χειμῶνος·
For de dagene skal bli en trengsel som det ikke har vært maken til fra skapelsens begynnelse, da Gud skapte verden, og inntil nå, og som aldri mer skal komme.
ἔσονται γὰρ αἱ ἡμέραι ἐκεῖναι θλῖψις οἵα οὐ γέγονεν τοιαύτη ἀπʼ ἀρχῆς κτίσεως ⸀ἣν ἔκτισεν ὁ θεὸς ἕως τοῦ νῦν καὶ οὐ μὴ γένηται.
Og hadde ikke Herren forkortet de dagene, ville intet menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem han har utvalgt, har han forkortet de dagene.
καὶ εἰ μὴ ⸂ἐκολόβωσεν κύριος⸃ τὰς ἡμέρας, οὐκ ἂν ἐσώθη πᾶσα σάρξ. ἀλλὰ διὰ τοὺς ἐκλεκτοὺς οὓς ἐξελέξατο ἐκολόβωσεν τὰς ἡμέρας.
Om noen da sier til dere: 'Se, her er Kristus!' eller: 'Se, der er han!' – så tro det ikke.
⸀καὶ τότε ἐάν τις ὑμῖν εἴπῃ· ⸀Ἴδε ὧδε ὁ ⸀χριστός, ⸁Ἴδε ἐκεῖ, μὴ πιστεύετε·
For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
ἐγερθήσονται γὰρ ψευδόχριστοι καὶ ψευδοπροφῆται καὶ δώσουσιν σημεῖα καὶ τέρατα πρὸς τὸ ἀποπλανᾶν εἰ ⸀δυνατὸν τοὺς ἐκλεκτούς·
Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
ὑμεῖς δὲ βλέπετε· ⸀προείρηκα ὑμῖν πάντα.
Men i de dager, etter den trengselen, skal solen formørkes og månen ikke gi sitt lys.
Ἀλλὰ ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις μετὰ τὴν θλῖψιν ἐκείνην ὁ ἥλιος σκοτισθήσεται, καὶ ἡ σελήνη οὐ δώσει τὸ φέγγος αὐτῆς,
Stjernene skal falle fra himmelen, og maktene i himlene skal rokkes.
καὶ οἱ ἀστέρες ⸂ἔσονται ἐκ τοῦ οὐρανοῦ πίπτοντες⸃, καὶ αἱ δυνάμεις αἱ ἐν τοῖς οὐρανοῖς σαλευθήσονται.
Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
καὶ τότε ὄψονται τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου ἐρχόμενον ἐν νεφέλαις μετὰ δυνάμεως πολλῆς καὶ δόξης·
Da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.
καὶ τότε ἀποστελεῖ τοὺς ⸀ἀγγέλους καὶ ἐπισυνάξει τοὺς ⸀ἐκλεκτοὺς ἐκ τῶν τεσσάρων ἀνέμων ἀπʼ ἄκρου γῆς ἕως ἄκρου οὐρανοῦ.
Lær denne lignelsen av fikentreet: Når grenen blir myk og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
Ἀπὸ δὲ τῆς συκῆς μάθετε τὴν παραβολήν· ὅταν ⸂ἤδη ὁ κλάδος αὐτῆς⸃ ἁπαλὸς γένηται καὶ ἐκφύῃ τὰ φύλλα, γινώσκετε ὅτι ἐγγὺς τὸ θέρος ἐστίν·
Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at det er nær, ja rett ved døren.
οὕτως καὶ ὑμεῖς, ὅταν ⸂ἴδητε ταῦτα⸃ γινόμενα, γινώσκετε ὅτι ἐγγύς ἐστιν ἐπὶ θύραις.
Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι οὐ μὴ παρέλθῃ ἡ γενεὰ αὕτη μέχρις οὗ ⸂ταῦτα πάντα⸃ γένηται.
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
ὁ οὐρανὸς καὶ ἡ γῆ ⸀παρελεύσονται, οἱ δὲ λόγοι μου οὐ ⸀μὴ ⸁παρελεύσονται.
Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, bare Faderen.
Περὶ δὲ τῆς ἡμέρας ἐκείνης ἢ ⸀τῆς ὥρας οὐδεὶς οἶδεν, οὐδὲ οἱ ἄγγελοι ⸀ἐν οὐρανῷ οὐδὲ ὁ υἱός, εἰ μὴ ὁ πατήρ.
Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden kommer.
βλέπετε ⸀ἀγρυπνεῖτε, οὐκ οἴδατε γὰρ πότε ὁ καιρός ἐστιν·
Det er som med en mann som reiste bort. Han forlot huset sitt og ga tjenerne sine myndighet, hver sin oppgave, og han påla dørvokteren å våke.
ὡς ἄνθρωπος ἀπόδημος ἀφεὶς τὴν οἰκίαν αὐτοῦ καὶ δοὺς τοῖς δούλοις αὐτοῦ τὴν ἐξουσίαν, ⸀ἑκάστῳ τὸ ἔργον αὐτοῦ, καὶ τῷ θυρωρῷ ἐνετείλατο ἵνα γρηγορῇ.
Så våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer – om det er sent på kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller tidlig om morgenen –
γρηγορεῖτε οὖν, οὐκ οἴδατε γὰρ πότε ὁ κύριος τῆς οἰκίας ἔρχεται, ⸀ἢ ὀψὲ ἢ ⸀μεσονύκτιον ἢ ἀλεκτοροφωνίας ἢ πρωΐ,
så han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.
μὴ ἐλθὼν ἐξαίφνης εὕρῃ ὑμᾶς καθεύδοντας·
Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
⸀ὃ δὲ ὑμῖν λέγω πᾶσιν λέγω· γρηγορεῖτε.
←→