FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær. Trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot byen.
Ben-Hadad, kongen av Aram, samla heile hæren sin. Trettito kongar var med han, og hestar og vogner. Han drog opp og kringsette Samaria og gjekk til åtak på byen.
Han sendte budbærere inn i byen til Akab, Israels konge.
Han sende bod til Akab, kongen av Israel, inn i byen.
De sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, og dine koner og dine beste sønner tilhører meg.»
Han sa til han: «Så seier Ben-Hadad: Sølvet ditt og gullet ditt er mitt, og dei vakraste konene og borna dine er mine.»
Israels konge svarte: «Som du sier, min herre og konge. Jeg tilhører deg med alt jeg eier.»
Kongen av Israel svara: «Som du seier, herre konge. Eg og alt eg eig, høyrer deg til.»
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine sønner.
Men bodberarane kom tilbake og sa: «Så seier Ben-Hadad: Eg sende bod til deg og sa at du skulle gje meg sølvet ditt og gullet ditt, konene dine og borna dine.
Men i morgen på denne tid sender jeg mine tjenere til deg. De skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.»
Men i morgon på denne tida sender eg tenarane mine til deg. Dei skal ransaka huset ditt og husa til tenarane dine. Alt du har kjært, skal dei ta med seg.»
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Legg merke til dette og se at denne mannen søker ulykke! Han krevde mine koner og mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke det.»
Då kalla kongen av Israel saman alle dei eldste i landet og sa: «Legg merke til dette og sjå at denne mannen vil oss vondt! Då han sende bod etter konene mine, borna mine, sølvet mitt og gullet mitt, nekta eg han ikkje.»
Alle de eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham, og gå ikke med på det!»
Alle dei eldste og heile folket sa til han: «Høyr ikkje på han og gå ikkje med på det!»
Han sa til Ben-Hadads budbærere: «Si til min herre kongen: Alt det du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.» Budbærerne gikk og brakte ham svar.
Så sa han til sendeboda frå Ben-Hadad: «Sei til herren min, kongen: Alt du kravde av tenaren din første gongen, vil eg gjera. Men dette kan eg ikkje gjera.» Sendeboda gjekk og tok svaret med seg tilbake.
Da sendte Ben-Hadad bud til ham og sa: «Måtte gudene gjøre med meg både det ene og det andre om støvet i Samaria skal rekke til en neve for hver mann i hæren som følger meg!»
Då sende Ben-Hadad bod til han og sa: «Måtte gudane gjera med meg kva dei vil, om støvet i Samaria skal rekkja til ei handfull for kvar av alt folket som følgjer meg!»
Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
Kongen av Israel svara: «Sei til han: Den som spenn beltet på seg, skal ikkje skryta som den som løyser det av!»
Da Ben-Hadad hørte dette svaret mens han satt og drakk sammen med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: «Still dere i stilling!» Og de stilte seg i stilling mot byen.
Då Ben-Hadad høyrde dette medan han sat og drakk saman med kongane i telta, sa han til tenarane sine: «Still opp til åtak!» Og dei stilte opp mot byen.
Da trådte en profet fram for Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Ser du hele denne veldige hæren? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
Då kom ein profet fram til Akab, kongen av Israel, og sa: «Så seier HERREN: Ser du heile denne store hæren? I dag gjev eg han i di hand, og du skal kjenna at eg er HERREN.»
Akab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene som tjener landshøvdingene.» Da spurte han: «Hvem skal åpne slaget?» Han svarte: «Du.»
Akab spurde: «Ved kven?» Han svara: «Så seier HERREN: Ved dei unge mennene som tener under fylkesfyrstane.» Akab spurde: «Kven skal opna striden?» Han svara: «Du.»
Han mønstret de unge mennene som tjente landshøvdingene, og de var to hundre og trettito. Deretter mønstret han hele folket, alle Israels menn, syv tusen.
Så mønstra han dei unge mennene som tente under fylkesfyrstane. Det var 232 mann. Etter dei mønstra han heile hæren, alle israelittane, 7000 mann.
De rykket ut midt på dagen. Ben-Hadad satt og drakk seg full i teltene sammen med de trettito kongene som hjalp ham.
Dei drog ut midt på dagen. Ben-Hadad sat i telta og drakk seg full saman med dei trettito kongane som hjelpte han.
De unge mennene som tjente landshøvdingene, rykket ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte tilbake: «Det kommer menn ut fra Samaria.»
Dei unge mennene som tente under fylkesfyrstane, drog ut først. Ben-Hadad sende ut folk, og dei melde tilbake: «Det kjem menn ut frå Samaria.»
Han sa: «Om de kommer i fredelig ærend, grip dem levende! Og om de kommer for å kjempe, grip dem levende!»
Han sa: «Om dei kjem i fredleg ærend, ta dei levande! Og om dei kjem for å kjempa, ta dei levande!»
De unge mennene som tjente landshøvdingene, rykket ut fra byen, og hæren fulgte etter dem.
Dei unge mennene som tente under fylkesfyrstane, drog ut frå byen, og hæren følgde etter dei.
Hver av dem felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, men Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna til hest sammen med noen ryttere.
Kvar av dei slo sin motstandar, og aramarane flykta. Israelittane forfølgde dei, men Ben-Hadad, kongen av Aram, kom seg unna på hest saman med nokre ryttarar.
Israels konge rykket ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
Kongen av Israel drog ut og slo hestane og vognene, og påførte aramarane eit stort nederlag.
Da kom profeten til Israels konge og sa til ham: «Gå og styrk deg, og legg nøye merke til hva du må gjøre. For ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg.»
Profeten kom til kongen av Israel og sa til han: «Gå og styrk deg! Tenk over og sjå kva du må gjera, for ved årsskiftet kjem kongen av Aram til å dra opp mot deg igjen.»
Arameerkongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en fjellgud. Derfor var de sterkere enn oss. Men om vi kjemper mot dem på sletten, vil vi sikkert bli sterkere enn dem.
Tenarane til kongen av Aram sa til han: «Gudane deira er fjellgudar. Difor var dei sterkare enn oss. Men om vi kjempar mot dei på sletta, vil vi sikkert vinna over dei.
Gjør nå dette: Avsett kongene fra sine stillinger og sett stattholdere i deres sted.
Gjer dette: Fjern kongane frå stillingane deira og set statthaldarar i staden for dei.
Still opp en hær like stor som den du mistet, med like mange hester og vogner. La oss kjempe mot dem på sletten, så vil vi sikkert bli sterkere enn dem.» Han lyttet til deres råd og gjorde slik.
Så må du skaffa deg ein hær like stor som den du mista, like mange hestar og vogner. Så kjempar vi mot dei på sletta, og då vinn vi sikkert over dei.» Han høyrde på dei og gjorde slik.
Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
Ved årsskiftet mønstra Ben-Hadad aramarane og drog opp til Afek for å kjempa mot Israel.
Israelittene ble også mønstret og forsynt, og de dro ut for å møte dem. Israelittene slo leir rett overfor dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
Israelittane vart mønstra og fekk proviant, og dei drog ut for å møta dei. Israelittane slo leir rett overfor dei som to små geitflokkar, medan aramarane fyllte landet.
Da kom gudsmannen fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, vil jeg gi hele denne veldige hæren i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
Gudsmannen kom fram og sa til kongen av Israel: «Så seier HERREN: Fordi aramarane har sagt at HERREN er ein fjellgud og ikkje ein dalgud, vil eg gje heile denne store hæren i di hand. Då skal de kjenna at eg er HERREN.»
De lå i leir overfor hverandre i syv dager. På den sjuende dagen brøt kampen løs, og israelittene slo hundre tusen mann fotfolk av arameerne på én dag.
Dei låg i leir mot kvarandre i sju dagar. På den sjuande dagen tok striden til, og israelittane slo ned hundre tusen aramaiske fotfolk på éin dag.
De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt over de tjuesyv tusen mennene som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, fra kammer til kammer.
Dei som var att, flykta til Afek, inn i byen. Der fall muren ned over tjuesju tusen mann som var att. Ben-Hadad flykta og kom inn i byen, frå rom til rom.
Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene av Israels hus er nådige konger. La oss binde sekk om livet og tau om hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.»
Tenarane hans sa til han: «Sjå, vi har høyrt at kongane i Israels hus er nådige kongar. Lat oss binda sekkestrie rundt livet og reip rundt hovudet og gå ut til kongen av Israel. Kanskje han lèt deg leva.»
De bandt sekk om livet og tau om hodet og kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La meg få leve!» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
Så batt dei sekkestrie rundt livet og reip rundt hovudet, og dei kom til kongen av Israel og sa: «Tenaren din Ben-Hadad seier: Lat meg få leva!» Han svara: «Lever han enno? Han er bror min.»
Mennene tok dette som et godt tegn, grep raskt fatt i ordet og fikk det bekreftet fra ham: «Ben-Hadad er din bror!» Da sa han: «Gå og hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok dette som eit godt teikn og skunda seg med å gripa ordet og sa: «Ja, Ben-Hadad er bror din!» Då sa han: «Gå og hent han.» Ben-Hadad kom ut til han, og han lét han stiga opp i vogna si.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan opprette handelskvarterer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «På disse vilkår lar jeg deg gå.» Så sluttet han pakt med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til han: «Byane som far min tok frå far din, vil eg gje tilbake. Du kan oppretta handelskvarter for deg i Damaskus, slik far min gjorde i Samaria.» Akab sa: «Med denne pakta lèt eg deg gå.» Så gjorde han pakt med han og lét han fara.
En mann blant profetenes sønner sa til sin neste etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
Ein av profetlærlingane sa til ein annan etter HERREN ord: «Slå meg!» Men mannen nekta å slå han.
Da sa han til ham: «Fordi du ikke adlød Herrens røst, skal en løve drepe deg når du går fra meg.» Og da han gikk fra ham, kom en løve og slo ham i hjel.
Då sa han til han: «Fordi du ikkje høyrde på HERREN røyst, skal ei løve slå deg ned når du går frå meg.» Og då han gjekk frå han, kom ei løve og slo han ned.
Så fant han en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham så han ble såret.
Så fann han ein annan mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo han så han vart såra.
Profeten gikk og stilte seg på veien for å vente på kongen. Han hadde forkledd seg med aske over øynene.
Profeten gjekk og stilte seg ved vegen for å venta på kongen. Han hadde kamuflert seg med oske over auga.
Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i kampen. Da kom en mann bort og førte en fange til meg og sa: Vokt denne mannen! Hvis han kommer bort, skal ditt liv være i stedet for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
Då kongen kom forbi, ropa han til kongen og sa: «Tenaren din gjekk ut midt i striden. Då kom ein mann bort med ein fange og sa til meg: Vakta denne mannen! Om han kjem bort, må du bøta med livet ditt, eller betala ein talent sølv.
Men mens din tjener var opptatt her og der, forsvant han.» Israels konge sa til ham: «Det er din dom. Du har selv felt den.»
Men medan tenaren din var oppteken her og der, var han brått borte.» Kongen av Israel sa til han: «Slik er dommen din. Du har sjølv avgjort det.»
Da tok han raskt bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Då skunda han seg og tok osken bort frå auga. Kongen av Israel kjende han att som ein av profetane.
Profeten sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du har sluppet fra deg den mannen jeg hadde lyst i bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Han sa til kongen: «Så seier HERREN: Fordi du lét mannen som eg hadde bannlyst, sleppa fri, må du bøta med livet ditt for hans liv, og folket ditt for hans folk.»
Israels konge dro hjem, misfornøyd og nedstemt, og kom til Samaria.
Kongen av Israel drog heim, mismodig og harm, og kom til Samaria.
←→