FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehodene og overhodene for fedrenes hus blant Israels barn, hos seg i Jerusalem for å føre Herrens paktsark opp fra Davids by, det er Sion.
Då kalla Salomo saman dei eldste i Israel, alle stammehovdingane og leiarane for slektene i Israel, til seg i Jerusalem for å føra Herrens paktkiste opp frå Davidsbyen, det vil seia Sion.
Alle Israels menn samlet seg hos kong Salomo ved festen i måneden etanim, det er den sjuende måneden.
Alle israelittane samla seg hos kong Salomo ved høgtida i månaden etanim, det er den sjuande månaden.
Alle Israels eldste kom, og prestene løftet arken.
Då alle dei eldste i Israel var komne, lyfte prestane opp kista.
De førte opp Herrens ark og møteteltet og alle de hellige karene som var i teltet. Prestene og levittene bar dem opp.
Dei førte opp Herrens kiste, møteteltet og alle dei heilage gjenstandane som var i teltet. Prestane og levittane bar dei opp.
Kong Salomo og hele Israels menighet som hadde samlet seg hos ham, sto foran arken og ofret småfe og storfe i et slikt antall at de ikke kunne telles eller regnes.
Kong Salomo og heile Israels forsamling, som hadde samla seg hos han, stod framfor kista og ofra småfe og storfe i så store mengder at det ikkje kunne teljast eller reknast.
Prestene bar Herrens paktsark inn til dens plass i husets indre rom, til Det aller helligste, inn under kjerubenes vinger.
Prestane bar Herrens paktkiste inn på plassen hennar, i det inste rommet i tempelet, i Det høgheilage, under vengene på kerubane.
For kjerubene bredte vingene ut over det stedet der arken sto, og kjerubene dekket over arken og dens bærestenger ovenfra.
For kerubane breidde vengene ut over den plassen der kista stod, så kerubane dekte over kista og berestengene ovanfrå.
Bærestengene var så lange at endene på dem kunne sees fra helligdommen foran Det aller helligste, men de kunne ikke sees utenfra. Der er de den dag i dag.
Berestengene var så lange at endane på dei kunne sjåast frå Det heilage, framfor Det høgheilage, men dei kunne ikkje sjåast utanfrå. Og dei er der den dag i dag.
I arken var det ikke annet enn de to steintavlene som Moses la ned der ved Horeb, da Herren sluttet pakt med Israels barn da de dro ut av Egypt.
I kista var det ikkje anna enn dei to steintavlene som Moses la ned der ved Horeb, då Herren gjorde pakt med israelittane etter at dei drog ut frå Egypt.
Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
Då prestane gjekk ut frå heilagdomen, fylte skya Herrens hus.
Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Prestane kunne ikkje stå og gjera teneste på grunn av skya, for Herrens herlegdom fylte Herrens hus.
Da sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bo i det dype mørket.
Då sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bu i det tjukke mørkret.
Jeg har bygget deg et opphøyd hus, et sted der du kan bo for evig.»
No har eg bygt eit majestetisk hus for deg, ein stad der du kan bu for alltid.»
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så snudde kongen seg og velsigna heile Israels forsamling medan heile forsamlinga stod.
Han sa: «Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har oppfylt det han sa:
Han sa: «Velsigna vere Herren, Israels Gud, som med si hand har oppfylt det han lova David, far min, med sin munn, då han sa:
Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være. Men jeg utvalgte David til å herske over mitt folk Israel.
Frå den dagen eg førte folket mitt Israel ut frå Egypt, har eg ikkje valt ut nokon by i nokon av Israels stammar til å byggja eit hus der, så namnet mitt kunne vera der. Men eg valde David til å råda over folket mitt Israel.
Min far David hadde det i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
David, far min, hadde det i hjartet å byggja eit hus for namnet til Herren, Israels Gud.
Men Herren sa til min far David: Fordi du har hatt det i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, har du gjort vel, for du hadde det i ditt hjerte.
Men Herren sa til David, far min: Fordi du hadde det i hjartet å byggja eit hus for namnet mitt, gjorde du vel i å ha dette i hjartet.
Men det er ikke du som skal bygge huset. Din sønn som går ut fra dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikkje du byggja huset, men son din, som skal koma frå deg, han skal byggja huset for namnet mitt.
Herren har holdt sitt ord som han talte. Jeg har trådt frem i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
No har Herren oppfylt ordet han tala. Eg har reist meg opp i staden for David, far min, og sit på Israels trone, slik Herren lova. Og eg har bygt huset for namnet til Herren, Israels Gud.
Der har jeg gjort en plass for arken som rommer Herrens pakt, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.»
Der har eg ordna ein plass for kista med Herrens pakt, den pakta han gjorde med fedrane våre då han førte dei ut frå Egypt.
Salomo stilte seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og bredte hendene ut mot himmelen.
Så stilte Salomo seg framfor Herrens altar, framfor heile Israels forsamling, og rette hendene mot himmelen.
Han sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
Han sa: «Herre, Israels Gud! Det finst ingen gud som deg, korkje i himmelen der oppe eller på jorda her nede. Du held pakta og viser trufast kjærleik mot tenarane dine som vandrar heilhjarta for ditt andlet.
Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
Du har halde det du lova tenaren din David, far min. Det du tala med din munn, har du oppfylt med di hand, slik det er i dag.
Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner vokter sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
Så hald no, Herre, Israels Gud, det du lova tenaren din David, far min, då du sa: Det skal aldri mangla ein mann av di ætt til å sitja på Israels trone for mitt andlet, så sant borna dine vaktar vegen sin og vandrar for mitt andlet slik du har gjort.
Så la nå ditt ord stå fast, Israels Gud, det du talte til din tjener David, min far.
Så lat no, Israels Gud, ordet ditt stå fast, det som du tala til tenaren din David, far min.
Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget.
Men bur Gud verkeleg på jorda? Sjå, himmelen og himlanes himmel kan ikkje romma deg, langt mindre dette huset som eg har bygt!
Vend deg likevel til din tjeners bønn og hans ydmyke begjæring, Herre, min Gud. Hør det ropet og den bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
Vend deg til bøna til tenaren din og til ropet hans, Herre min Gud, så du høyrer ropet og bøna som tenaren din ber fram for ditt andlet i dag.
La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være, så du hører den bønnen som din tjener ber mot dette stedet.
Lat auga ditt vera ope mot dette huset natt og dag, mot staden du har sagt at namnet ditt skal vera, så du høyrer bøna som tenaren din bed vend mot denne staden.
Hør din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn når de ber mot dette stedet. Ja, hør fra det stedet der du bor, fra himmelen. Hør og tilgi!
Høyr bønfallinga frå tenaren din og frå folket ditt Israel når dei bed vende mot denne staden. Ja, høyr frå himmelen der du bur, og når du høyrer, så tilgjev!
Når noen synder mot sin neste og det legges en forbannelsesed på ham, og denne eden kommer foran ditt alter i dette huset,
Om nokon syndar mot nesten sin og det blir lagt ein eid på han for å få han til å sverja, og eden kjem framfor altaret ditt i dette huset,
da skal du høre i himmelen og gripe inn. Døm mellom dine tjenere: Erklær den skyldige skyldig og la hans gjerninger falle tilbake på hans eget hode, og erklær den uskyldige uskyldig og gi ham etter hans rettferdighet.
så høyr du det i himmelen og grip inn! Døm mellom tenarane dine, så du fordømer den skuldige og lèt gjerningane hans koma over hans eige hovud, men frikjenner den rettferdige og gjev han etter rettferda hans.
Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om til deg og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset,
Når folket ditt Israel blir slått av fienden fordi dei har synda mot deg, men dei vender om til deg, lovpriser namnet ditt, bed og bønfell deg i dette huset,
da skal du høre i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du ga deres fedre.
så høyr du det i himmelen og tilgjev synda til folket ditt Israel, og før dei tilbake til landet du gav fedrane deira.
Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og priser ditt navn og vender om fra sin synd fordi du ydmyker dem,
Når himmelen er stengd og det ikkje kjem regn fordi dei har synda mot deg, men dei bed vende mot denne staden, lovpriser namnet ditt og vender om frå synda si fordi du svarer dei,
da skal du høre i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
så høyr du det i himmelen og tilgjev synda til tenarane dine og folket ditt Israel. Lær dei den gode vegen dei skal gå, og gjev regn over landet ditt, som du har gjeve folket ditt til arv.
Når det kommer hungersnød i landet, pest, kornbrann eller meldugg, gresshopper eller larver, når fienden beleirer dem i noen av byene deres – enhver plage, enhver sykdom –
Om det kjem hungersnaud i landet, om det kjem pest, om det kjem kornbrann eller mjøldogg, grashopper eller åme, om fienden kringsett dei i byane i landet, kva plage eller sjukdom det enn er –
enhver bønn, enhver ydmyk begjæring fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner sitt hjertes plage og strekker sine hender ut mot dette huset,
kvar bøn og kvart bønfall frå kvar einskild eller frå heile folket ditt Israel, når dei kjenner plaga i sitt eige hjarte og rettar hendene mot dette huset,
da skal du høre i himmelen, der du bor, og tilgi og gripe inn. Gi enhver etter alle hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner alle menneskebarns hjerter.
så høyr du det i himmelen der du bur, og tilgjev! Grip inn og gjev kvar einskild etter alle vegane hans, du som kjenner hjartet hans. For du åleine kjenner hjartet til alle menneskeborn.
Slik skal de frykte deg alle sine dager, så lenge de lever i det landet du ga våre fedre.
Då skal dei frykta deg alle dei dagane dei lever på den jorda du gav fedrane våre.
Også den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld –
Også den framande som ikkje høyrer til folket ditt Israel, men kjem frå eit land langt borte for namnet ditt skuld –
for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utrakte arm – når han kommer og ber mot dette huset,
for dei skal høyra om ditt store namn og di sterke hand og din utstrekte arm – når han kjem og bed vend mot dette huset,
da skal du høre i himmelen, der du bor, og gjøre alt det den fremmede roper til deg om. Slik skal alle jordens folk lære å kjenne ditt navn og frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og de skal vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygget.
så høyr du det i himmelen der du bur, og gjer alt det den framande ropar til deg om. Då skal alle folk på jorda læra å kjenna namnet ditt og frykta deg liksom folket ditt Israel, og dei skal vita at dette huset eg har bygt, ber namnet ditt.
Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot den byen du har utvalgt og mot huset jeg har bygget for ditt navn,
Når folket ditt dreg ut i krig mot fienden sin, på den vegen du sender dei, og dei bed til Herren vende mot byen du har valt ut, og mot huset eg har bygt for namnet ditt,
da skal du høre deres bønn og ydmyke begjæring i himmelen og hjelpe dem til deres rett.
så høyr du i himmelen bøna deira og deira bønfall, og lat dei få sin rett.
Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,
Når dei syndar mot deg – for det finst ikkje eit menneske som ikkje syndar – og du blir harm på dei og gjev dei over til fienden, så dei som tok dei til fange, fører dei bort til fiendeland, fjernt eller nært,
men de tar det til hjerte i det landet hvor de er i fangenskap, vender om og bønnfaller deg i landet til dem som tok dem til fange, og sier: Vi har syndet, vi har handlet ille og vært ugudelige,
men dei så tek det til seg i landet dei er bortførte til, vender om og bønfell deg i landet til dei som tok dei til fange, og seier: Vi har synda og gjort urett, vi har vore gudlause,
og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendenes land, der de er ført i fangenskap, og de ber til deg vendt mot sitt land som du ga deres fedre, mot byen du har utvalgt og mot huset jeg har bygget for ditt navn –
og dei vender om til deg av heile sitt hjarte og heile si sjel i landet til fiendane som førte dei bort, og dei bed til deg, vende mot landet sitt som du gav fedrane deira, mot byen du har valt ut, og mot huset eg har bygt for namnet ditt,
da skal du høre deres bønn og ydmyke begjæring fra himmelen, der du bor, og hjelpe dem til deres rett.
så høyr du i himmelen der du bur, bøna deira og deira bønfall, og lat dei få sin rett.
Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, alle deres overtredelser som de har begått mot deg. La dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer seg over dem.
Tilgjev folket ditt det dei har synda mot deg, alle lovbrota dei har gjort mot deg. Lat dei finna miskunn hos dei som tok dei til fange, så dei forbarmar seg over dei.
For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen.
For dei er folket ditt og din eigedom, som du førte ut frå Egypt, midt ut frå jernsmelteomnen.
La dine øyne være åpne for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører dem hver gang de roper til deg.
Lat auga ditt vera ope for bønfallinga frå tenaren din og frå folket ditt Israel, så du høyrer dei kvar gong dei ropar til deg.
For du har skilt dem ut fra alle jordens folk til å være din arv, slik du sa gjennom din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.»
For du har skilt dei ut frå alle folka på jorda til å vera din eigedom, slik du sa gjennom Moses, tenaren din, då du førte fedrane våre ut frå Egypt, Herre Gud.»
Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde ligget på kne med hendene utstrakt mot himmelen.
Då Salomo var ferdig med å bera fram heile denne bøna og bønfallinga til Herren, reiste han seg framfor Herrens altar, der han hadde knela med hendene utstrekte mot himmelen.
Han stilte seg opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Han stilte seg opp og velsigna heile Israels forsamling med høg røyst:
«Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, slik han lovte. Ikke ett ord har slått feil av alle de gode løftene han ga gjennom sin tjener Moses.
«Velsigna vere Herren, som har gjeve folket sitt Israel kvile, slik han lova. Ikkje eitt ord har falle til jorda av alle dei gode orda han tala gjennom Moses, tenaren sin.
Måtte Herren vår Gud være med oss slik han var med våre fedre. Måtte han aldri forlate oss eller svikte oss,
Måtte Herren vår Gud vera med oss, slik han var med fedrane våre. Måtte han ikkje forlata oss og ikkje sleppa oss,
men bøye våre hjerter til seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer som han ga våre fedre.
men venda hjarta vårt til seg, så vi vandrar på alle hans vegar og held boda, forskriftene og lovene han gav fedrane våre.
Måtte disse ordene mine som jeg har bedt ydmykt med for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han sørger for sin tjeners rett og sitt folk Israels rett, dag for dag,
Måtte desse orda mine, som eg har bede fram for Herren, vera nær Herren vår Gud dag og natt, så han skaffar rett til tenaren sin og til folket sitt Israel, alt etter det som kvar dag krev.
slik at alle jordens folk kan vite at Herren er Gud, han og ingen annen.
Då skal alle folk på jorda kjenna at Herren er Gud, han og ingen annan.
La deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, slik det er i dag.»
Så ver hjarta dykkar heilt med Herren vår Gud, så de vandrar etter forskriftene hans og held boda hans, slik det er i dag.»
Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens ansikt.
Kongen og heile Israel med han bar fram slaktoffer for Herrens åsyn.
Salomo ofret de fredsofrene han bar frem for Herren: tjueto tusen storfe og hundre og tjue tusen småfe. Slik innviet kongen og alle Israels barn Herrens hus.
Salomo slakta som fredsoffer til Herren tjueto tusen storfe og hundre og tjue tusen småfe. Slik vigsla kongen og alle israelittane Herrens hus.
Den dagen helliget kongen den midterste delen av forgården foran Herrens hus. For der bar han frem brennofferet, grødeofferet og fettet av fredsofrene, fordi bronsealteret som sto foran Herren, var for lite til å romme brennofferet, grødeofferet og fettet av fredsofrene.
Same dagen helga kongen den midtre delen av garden framfor Herrens hus. For der bar han fram brennofferet, grødeofferet og feittet av fredsoffera, fordi bronsealtaret som stod framfor Herren, var for lite til å romma brennofferet, grødeofferet og feittet av fredsoffera.
På den tiden holdt Salomo festen, og hele Israel med ham, en stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egypterbekken, for Herren vår Guds ansikt i syv dager og enda syv dager, fjorten dager i alt.
På den tida heldt Salomo høgtid, og heile Israel med han, ei stor forsamling frå Lebo-Hamat til Egyptarbekken, for Herrens, vår Guds andlet i sju dagar og sju dagar til, fjorten dagar i alt.
På den åttende dagen sendte han folket av sted. De velsignet kongen og gikk hjem til sine telt, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.
Den åttande dagen sende han folket av stad. Dei velsigna kongen og gjekk heim, glade og vel til mote over all den godleiken Herren hadde vist mot David, tenaren sin, og mot Israel, folket hans.
←→