FLOGVIT
.bible

1. KongebokKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
Rehabeam drog til Sikem, for heile Israel var komen dit for å gjera han til konge.
Da Jeroboam, sønn av Nebat, hørte dette – han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo – da ble Jeroboam boende i Egypt.
Då Jeroboam, son til Nebat, fekk høyra dette, var han enno i Egypt, dit han hadde flykta frå kong Salomo. Jeroboam hadde busett seg i Egypt.
De sendte bud og kalte ham til seg. Så kom Jeroboam og hele Israels forsamling og talte til Rehabeam og sa:
Dei sende bod og kalla han til seg. Så kom Jeroboam og heile Israels forsamling og tala til Rehabeam og sa:
«Din far la et tungt åk på oss. Lett nå på det harde arbeidet din far påla oss, og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.»
«Far din la eit tungt åk på oss. Men om du no lettar det harde arbeidet og det tunge åket som far din la på oss, så vil vi tena deg.»
Han sa til dem: «Gå bort og vent i tre dager, og kom så tilbake til meg.» Og folket gikk.
Han sa til dei: «Gå bort og vent i tre dagar, og kom så attende til meg.» Og folket gjekk.
Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i hans far Salomos tjeneste mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
Kong Rehabeam rådførte seg med dei eldste som hadde stått framfor Salomo, far hans, medan han levde, og sa: «Kva råd gjev de meg til å svara dette folket?»
De svarte ham: «Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, svare dem og tale gode ord til dem, da vil de være dine tjenere for alltid.»
Dei svara han og sa: «Om du i dag vil vera ein tenar for dette folket og tena dei, og om du svarar dei med gode ord, då vil dei vera tenarane dine alle dagar.»
Men han forkastet de eldstes råd og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham og som sto i hans tjeneste.
Men han vraka rådet dei eldste hadde gjeve han, og rådførte seg med dei unge mennene som hadde vakse opp saman med han, dei som stod framfor han.
Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett på det åket din far la på oss?»
Han spurde dei: «Kva råd gjev de, så vi kan svara dette folket som har tala til meg og sagt: Lett det åket som far din la på oss?»
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde åket vårt tungt, men du må lette det for oss. Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.»
Dei unge mennene som hadde vakse opp saman med han, svara han og sa: «Slik skal du seia til dette folket som har tala til deg og sagt: Far din gjorde åket vårt tungt, men du, lett det for oss! Slik skal du tala til dei: Vesle fingeren min er grovare enn lendene til far min.
Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg skal tukte dere med skorpioner.»
Far min la eit tungt åk på dykk, men eg vil gjera åket dykkar endå tyngre. Far min refsa dykk med sveper, men eg vil refsa dykk med skorpionar.»
Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam på den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»
Så kom Jeroboam og heile folket til Rehabeam på den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: «Kom attende til meg på den tredje dagen.»
Kongen svarte folket hardt. Han forkastet de eldstes råd som de hadde gitt ham,
Kongen svara folket hardt. Han vraka rådet dei eldste hadde gjeve han.
og talte til dem slik de unge hadde rådet ham: «Min far gjorde åket deres tungt, men jeg skal gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg skal tukte dere med skorpioner.»
Han tala til dei etter rådet frå dei unge og sa: «Far min gjorde åket dykkar tungt, men eg vil gjera det endå tyngre. Far min refsa dykk med sveper, men eg vil refsa dykk med skorpionar.»
Kongen hørte ikke på folket, for denne vendingen kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen høyrde ikkje på folket, for det var ei vending frå Herren, så han kunne oppfylla det ordet han hadde tala gjennom Ahia frå Sjilo til Jeroboam, son til Nebat.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, ga folket kongen dette svaret: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Sørg nå for ditt eget hus, David!» Så dro Israel hjem til sine telt.
Då heile Israel såg at kongen ikkje høyrde på dei, svara folket kongen og sa: «Kva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais son! Heim til telta dine, Israel! Sjå no til ditt eige hus, David!» Og Israel drog heim til telta sine.
Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
Men over dei israelittane som budde i byane i Juda, var det Rehabeam som var konge.
Kong Rehabeam sendte ut Adoram, som var satt over pliktarbeidet, men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.
Kong Rehabeam sende ut Adoram, som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men heile Israel steina han så han døydde. Kong Rehabeam skunda seg opp i vogna si og flykta til Jerusalem.
Slik falt Israel fra Davids hus, og slik har det vært til denne dag.
Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vore til denne dag.
Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, bortsett fra Juda stamme alene.
Då heile Israel høyrde at Jeroboam var komen attende, sende dei bod og kalla han til forsamlinga og gjorde han til konge over heile Israel. Det var ingen som følgde Davids hus, utan Juda stamme åleine.
Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
Då Rehabeam kom til Jerusalem, samla han heile Juda hus og Benjamin stamme, hundre og åtti tusen utvalde krigarar, for å strida mot Israels hus og vinna riket attende til Rehabeam, son til Salomo.
Men Guds ord kom til Sjemaja, gudsmannen, og lød:
Men Guds ord kom til Sjemaja, gudsmannen:
«Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Benjamin og resten av folket:
«Sei til Rehabeam, son til Salomo, kongen i Juda, og til heile Juda hus og Benjamin, og til resten av folket:
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for det som har skjedd, er fra meg.» De lyttet til Herrens ord og vendte om og dro hjem, slik Herren hadde sagt.
Så seier Herren: De skal ikkje dra opp og ikkje strida mot brørne dykkar, Israels born. Vend heim, kvar til sitt hus, for det som har hendt, kjem frå meg.» Dei høyrde Herrens ord og snudde og drog heim, slik Herren hadde sagt.
Jeroboam bygde ut Sikem i Efraims fjellland og bosatte seg der. Derfra dro han ut og bygde Penuel.
Jeroboam bygde ut Sikem i Efraim-fjella og busette seg der. Så drog han derifrå og bygde ut Penuel.
Jeroboam tenkte i sitt hjerte: «Nå kommer riket til å vende tilbake til Davids hus.
Jeroboam tenkte i hjarta sitt: «No kjem riket til å venda attende til Davids hus.
Hvis dette folket drar opp for å bringe offer i Herrens hus i Jerusalem, vil folkets hjerte vende tilbake til deres herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til kong Rehabeam av Juda.»
Om dette folket dreg opp for å ofra i Herrens hus i Jerusalem, vil hjarta til folket venda seg til herren sin, Rehabeam, kongen i Juda. Då vil dei drepa meg og venda attende til Rehabeam, kongen i Juda.»
Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Han sa til folket: «Lenge nok har dere dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.»
Kongen rådførte seg og laga to gullkalvar. Han sa til folket: «Det er for mykje for dykk å dra opp til Jerusalem. Sjå, her er gudane dine, Israel, som førte deg opp frå Egypt!»
Den ene satte han opp i Betel, og den andre satte han opp i Dan.
Han sette den eine i Betel, og den andre sette han i Dan.
Dette ble til synd, for folket gikk helt til Dan for å tilbe foran den ene.
Dette vart til synd, for folket gjekk framfor den eine heilt til Dan.
Han bygde også hus på offerhaugene og innsatte prester fra alle lag av folket, som ikke var av Levis sønner.
Han bygde også hus på offerhaugane og sette inn prestar frå alle lag av folket, som ikkje var av Levi-sønene.
Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik høytiden i Juda. Han steg opp til alteret. Slik gjorde han i Betel og ofret til kalvene han hadde laget. I Betel innsatte han prestene for offerhaugene han hadde bygd.
Jeroboam innstifta ei høgtid i den åttande månaden, på den femtande dagen i månaden, lik høgtida i Juda. Han steig opp til altaret. Slik gjorde han i Betel og ofra til kalvane han hadde laga. Han sette også inn prestar i Betel for offerhaugane han hadde laga.
Han steg opp til alteret som han hadde laget i Betel, på den femtende dagen i den åttende måneden, den måneden han selv hadde valgt. Han innstiftet en høytid for Israels barn, og han steg opp til alteret for å tenne offerild.
Han steig opp til altaret han hadde laga i Betel, på den femtande dagen i den åttande månaden, i den månaden han sjølv hadde funne på. Han innstifta ei høgtid for Israels born og steig opp til altaret for å brenna røykjelse.
←→