1. MosebokKapittel 15

Etter dette kom Herrens ord til Abram i eit syn: «Ver ikkje redd, Abram! Eg er eit skjold for deg. Løna di skal vera svært stor.»
Men Abram sa: «Herre Gud, kva vil du gje meg? Eg går barnlaus bort, og den som skal arva huset mitt, er Elieser frå Damaskus.»
Og Abram sa: «Sjå, du har ikkje gjeve meg etterkomarar, og ein som er fødd i huset mitt, skal arva meg.»
Då kom Herrens ord til han og sa: «Han skal ikkje arva deg. Nei, ein som kjem frå ditt eige indre, han skal arva deg.»
Så førte han Abram ut og sa: «Sjå opp mot himmelen og tel stjernene, om du kan telja dei.» Og han sa til han: «Slik skal ætta di verta.»
Abram trudde på Herren, og det vart rekna han til rettferd.
Og han sa til han: «Eg er Herren som førte deg ut frå Ur i Kaldea for å gje deg dette landet til eige.»
Då sa han: «Herre Gud, korleis kan eg vita at eg skal eiga det?»
Han sa til han: «Hent meg ei treårs kvige, ei treårs geit, ein treårs ver, ei turteldue og ein dueunge.»
Så henta han alt dette til han, delte dei midtover og la kvar halvdel mot den andre. Men fuglane delte han ikkje.
Då rovfuglar slo ned på skrottane, jaga Abram dei bort.
Då sola var i ferd med å gå ned, fall det ei djup svevn over Abram, og sjå, ei stor, mørk redsle kom over han.
Då sa han til Abram: «Det skal du vita for visst: Ætta di skal vera framande i eit land som ikkje er deira. Dei skal tena folket der og verta plaga i fire hundre år.
Du sjølv skal fara til fedrane dine i fred og verta gravlagd i god alderdom.
I den fjerde generasjonen skal dei koma tilbake hit, for skulda til amorittane er enno ikkje full.»
Då sola hadde gått ned og det var blitt heilt mørkt, synte det seg ein rykande omn og ei logande fakkel som fór mellom kjøtstykkja.
Den dagen gjorde Herren ei pakt med Abram og sa: «Til ætta di har eg gjeve dette landet, frå Egyptarelva til den store elva, Eufrat:
landet til kenittane, kenisittane og kadmonittane,
hetittane, perisittane og refaittane,
amorittane, kanaanearane, girgasjittane og jebusittane.»