SalmeneKapittel 147

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Halleluja! Det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg.

Herren bygger opp Jerusalem, han samler Israels fordrevne.

Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres sår.

Han fastsetter stjernenes tall og gir dem alle navn.

Stor er vår Herre og veldig i kraft, hans forstand er uten grense.

Herren reiser de ydmyke opp, men støter de ugudelige til jorden.

Syng for Herren med takk, spill på harpe for vår Gud!

Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gress spire på fjellene.

Han gir dyrene deres føde, ravneungene som skriker.

Han gleder seg ikke over hestens styrke, han har ikke behag i mannens lår.

Herren har behag i dem som frykter ham, i dem som venter på hans nåde.

Pris Herren, Jerusalem! Lovsyng din Gud, Sion!

For han har styrket bommene i dine porter, han har velsignet dine barn i din midte.

Han gir fred ved dine grenser og metter deg med den fineste hvete.

Han sender sitt ord til jorden, hans befaling løper med hast.

Han gir snø som ull, han strør rim som aske.

Han kaster sin hagl som brødbiter. Hvem kan holde stand mot hans kulde?

Han sender sitt ord og smelter det, han lar sin vind blåse, og vannet strømmer.

Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel.

Slik har han ikke gjort for noe annet folk, hans dommer kjenner de ikke. Halleluja!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 147

Hovedtema: En lovsang som priser Gud for hans storhet i skaperverket, hans omsorg for de ydmyke, og hans unike åpenbaring til Israel.

Innhold: Salmen åpner med en oppfordring til å lovsynge Gud, som bygger Jerusalem og samler Israels fordrevne. Herren helbreder de som har et knust hjerte og teller stjernene – hans forstand er umålelig. Gud sørger for regn og føde til alt levende, men har ikke behag i hestens styrke; han verdsetter dem som frykter ham og håper på hans nåde. Salmen avsluttes med at Gud har åpenbart sine ord og lover til Israel på en måte ingen annen nasjon har opplevd.

Nøkkelord/bilder:

Bygge Jerusalem (v.2): Guds gjenopprettelse av sitt folk etter ødeleggelse og eksil.
Helbreder knuste hjerter (v.3): Guds omsorg for de sørgende og lidende.
Teller stjernene (v.4): Guds uendelige visdom og makt over hele skaperverket.
Guds ord (v.15-18): Guds suverene befaling som styrer naturen – snø, frost og vind.
Lover og bud til Israel (v.19-20): Israels unike privilegium som mottaker av Guds åpenbaring.

Historisk kontekst

Steder

Salme 147 nevner Jerusalem og Sion ved navn (v. 2, 12-14) i en kontekst som tydelig peker mot gjenoppbyggingen etter det babylonske eksilet. Referansene til at Herren «bygger Jerusalem» og «samler Israels fordrevne» (v. 2), samt at han har «styrket bommene i dine porter» (v. 13), gjenspeiler den historiske situasjonen under Nehemja, da byens murer og porter ble gjenreist (Nehemja 6:15-16; 7:1). Omtalen av «fred ved din grense» og overflod av hvete (v. 14) antyder en periode med relativ stabilitet etter hjemkomsten.

Hendelser og skikker

Salmens beskrivelse av Gud som «leger de som har et knust hjerte og forbinder deres sår» (v. 3) reflekterer eksilfolkets erfaring. Tapet av land, tempel og nasjonal identitet skapte dyp kollektiv sorg, og denne poetiske formuleringen gir uttrykk for den åndelige helbredelsen ved hjemkomsten. Påkallelsen til å synge takkesang med harpe (כִּנּוֹר, kinnor, v. 7) peker mot gjenopptagelsen av tempelmusikken, som var sentral i ettereksilsk gudstjeneste under ledelse av levittiske sangere.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «Israels fordrevne» (נִדְחֵי יִשְׂרָאֵל, nidchei Yisrael, v. 2) er et teknisk begrep for dem som ble spredt under eksilet og diasporaen. Ordet חֶסֶד (chesed, v. 11), oversatt «miskunn» eller «trofasthet», betegner Guds paktstroskap som folket erfarte gjennom utfrielsen fra Babylon. Avslutningen i vers 19-20 fremhever Israels særstilling ved at de har mottatt «hans ord» (דְּבָרָיו), «hans forskrifter» (חֻקָּיו) og «hans lover» (מִשְׁפָּטָיו) – et treleddet uttrykk for Toraen som ble gjeninnført under Esra.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord12

Herrene — En tittel som refererer til Gud og hans suverenitet over alt.
Lovpriser — Å uttrykke beundring, takknemlighet og ærbødighet til Gud for hans gjerninger og nåde.
Bygger — Å etablere eller skape noe, her brukt om Guds handlinger og makt i verden.
Jerusalem — Den hellige byen, sentrum for jødisk tro og kultur, samt stedet for det første tempelet.
Samler — Å bringe sammen eller forene, her om Guds innsamling av sitt folk fra eksil.
Helbreder — Å gjenopprette helse eller helhet, her brukt om Guds evne til å helbrede de knuste hjertene.
Teller — Å holde oversikt over antall, her om Guds kunnskap om stjernene og deres navn.
Mektig — Besitter stor styrke, makt eller innflytelse, her om Guds uendelige kraft.
+ 4 til