FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara som han hadde lovet.
Herren såg til Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det han hadde lova.
Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, til den tid Gud hadde forutsagt.
Sara vart med barn og fødde Abraham ein son på hans gamle dagar, til den tida Gud hadde sagt.
Abraham ga sønnen som ble født ham, han som Sara hadde født ham, navnet Isak.
Abraham kalla son sin, som var fødd for han, og som Sara hadde fødd han, Isak.
Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
Abraham omskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gammal, slik Gud hadde pålagt han.
Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
Abraham var hundre år gammal då Isak, son hans, vart fødd.
Sara sa: «Gud har latt meg le. Alle som hører om det, vil le med meg.»
Sara sa: «Gud har laga latter for meg. Alle som høyrer om det, vil le med meg.»
Og hun sa: «Hvem ville trodd at Sara skulle amme barn for Abraham? For jeg har født ham en sønn på hans gamle dager.»
Og ho sa: «Kven skulle vel ha sagt til Abraham at Sara skulle amma born? No har eg fødd han ein son på hans gamle dagar.»
Barnet vokste og ble avvent. Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent.
Barnet voks og vart avvant. Abraham heldt eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvant.
Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, lo.
Sara såg at sonen til Hagar, den egyptiske kvinna som hadde fødd Abraham ein son, dreiv og lo.
Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, med Isak.»
Ho sa til Abraham: «Jag bort denne slavekvinna og son hennar! For son til denne slavekvinna skal ikkje arva saman med son min, med Isak.»
Dette var svært tungt for Abraham, for det gjaldt hans sønn.
Dette var svært vondt for Abraham, for det gjaldt son hans.
Men Gud sa til Abraham: «La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og slavekvinnen din. I alt Sara sier til deg, lytt til henne! For det er gjennom Isak din ætt skal føres videre.
Men Gud sa til Abraham: «Lat det ikkje vera vondt for deg på grunn av guten og slavekvinna di. Alt det Sara seier til deg, skal du lytta til, for gjennom Isak skal ætta di reknast.
Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, for han er din ætt.»
Men også son til slavekvinna vil eg gjera til eit folkeslag, for han er òg di ætt.»
Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar. Han la det på skulderen hennes, og sendte henne av sted sammen med gutten. Hun gikk og fór vill i Beer-Sjeba-ørkenen.
Abraham stod tidleg opp om morgonen, tok brød og ein skinnsekk med vatn og gav det til Hagar. Han la det på skuldra hennar, og sende henne og guten av stad. Ho gjekk og vandra omkring i øydemarka ved Beer-Sjeba.
Da vannet i sekken tok slutt, la hun gutten under en av buskene.
Då vatnet i sekken var brukt opp, la ho guten under ein av buskane.
Så gikk hun og satte seg et stykke unna, omtrent et bueskyts lengde borte, for hun sa: «La meg slippe å se barnet dø.» Hun satt der borte, løftet røsten og gråt.
Ho gjekk og sette seg eit stykke unna, om lag eit pileskot borte, for ho sa: «Eg orkar ikkje sjå at guten døyr.» Ho sat der borte, lyfte røysta si og gret.
Gud hørte guttens røst. Da ropte Guds engel til Hagar fra himmelen og sa: «Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud høyrde røysta til guten, og Guds engel ropa til Hagar frå himmelen og sa til henne: «Kva feilar deg, Hagar? Ver ikkje redd, for Gud har høyrt røysta til guten der han ligg.
Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
Reis deg, lyft opp guten og hald han fast i handa, for eg vil gjera han til eit stort folkeslag.»
Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
Då opna Gud auga hennar, og ho såg ein vassbrunn. Ho gjekk og fylte skinnsekken med vatn og gav guten å drikka.
Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bosatte seg i ørkenen og ble bueskytter.
Gud var med guten, og han voks opp. Han budde i øydemarka og vart bogeskytar.
Han slo seg ned i Paran-ørkenen, og hans mor hentet en kone til ham fra Egypt.
Han budde i Paran-øydemarka, og mor hans henta ei kone til han frå Egypt.
På den tiden sa Abimelek og hærføreren hans, Pikol, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
På den tida sa Abimelek og Pikol, hærføraren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjer.
Så sverg nå for meg ved Gud, her på stedet, at du ikke vil handle svikefullt mot meg, mot mine barn eller mine barnebarn. Den godhet jeg har vist deg, skal du vise mot meg og mot det landet der du bor som fremmed.»
Sver no for meg ved Gud, her og no, at du ikkje vil svika meg, borna mine eller etterkomarane mine. Den same velviljen som eg har vist deg, skal du visa meg og landet du har budd i som framand.»
Abraham svarte: «Jeg sverger.»
Abraham sa: «Eg sver det.»
Men Abraham klagde til Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
Men Abraham klaga til Abimelek på grunn av ein vassbrunn som tenarane til Abimelek hadde teke med makt.
Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»
Abimelek sa: «Eg veit ikkje kven som har gjort dette. Du har ikkje fortalt meg om det, og eg har ikkje høyrt om det før i dag.»
Så tok Abraham småfe og storfe og ga til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
Då tok Abraham sauer og oksar og gav dei til Abimelek, og dei to gjorde ei pakt med kvarandre.
Abraham stilte syv søyelam fra flokken for seg selv.
Abraham stilte sju søyer frå flokken for seg.
Da sa Abimelek til Abraham: «Hva betyr disse syv søyene du har stilt for seg selv?»
Abimelek spurde Abraham: «Kva skal desse sju søyene bety, som du har sett for seg?»
Han svarte: «Disse syv søyene skal du ta imot fra min hånd, så det kan være et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.»
Han svara: «Desse sju søyene skal du ta imot frå mi hand, så det kan vera eit vitne for meg om at eg har grave denne brunnen.»
Derfor kalte han stedet Beer-Sjeba, for der sverget de begge.
Difor kalla dei den staden Beer-Sjeba, for der svor dei begge ein eid.
De sluttet en pakt i Beer-Sjeba. Så brøt Abimelek og hærføreren Pikol opp og vendte tilbake til filistrenes land.
Slik gjorde dei ei pakt i Beer-Sjeba. Så braut Abimelek og Pikol, hærføraren hans, opp og drog tilbake til filistarlandet.
Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba og påkalte der Herrens, Den evige Guds, navn.
Abraham planta eit tamarisktre i Beer-Sjeba og påkalla der Herrens namn, Den evige Gud.
Abraham bodde som fremmed i filistrenes land i lang tid.
Og Abraham budde som framand i filistarlandet i lang tid.
←→