FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 25

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ho fødde han Zimran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
Hun fødte ham Zimran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
Joksjan vart far til Saba og Dedan. Etterkomarane til Dedan var assjurittar, letusjittar og leummittar.
Joksjan ble far til Sjeba og Dedan. Dedans sønner var asjurittene, letusjittene og leummittene.
Sønene til Midjan var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle desse var etterkomarar av Ketura.
Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturas etterkommere.
Abraham gav alt han eigde til Isak.
Abraham ga alt han eide til Isak.
Men til sønene av medkonene sine gav Abraham gåver, og medan han enno levde, sende han dei bort frå Isak, son sin, austover til landet i aust.
Men sønnene til medhustruene sine ga Abraham gaver, og mens han ennå levde, sendte han dem bort fra sin sønn Isak, østover til landet i øst.
Abraham levde i hundre og syttifem år.
Dette er årene Abraham levde: hundre og syttifem år.
Så anda Abraham ut og døydde i høg alder, gammal og mett av dagar, og vart sameina med folket sitt.
Så utåndet Abraham og døde i høy alder, gammel og mett av dager, og han ble forent med sitt folk.
Sønene hans, Isak og Ismael, gravla han i Makpela-hola på marka til Efron, son til Sohar, hetitten, som ligg framfor Mamre.
Sønnene hans, Isak og Ismael, gravla ham i Makpela-hulen på marken til hetitten Efron, sønn av Sohar, overfor Mamre.
Det var den marka Abraham hadde kjøpt av hetittane. Der vart Abraham gravlagd saman med Sara, kona si.
Det var den marken Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble Abraham gravlagt sammen med sin kone Sara.
Etter at Abraham var død, velsigna Gud Isak, son hans. Isak budde ved Beer-Lakai-Roi.
Etter Abrahams død velsignet Gud hans sønn Isak. Isak bosatte seg ved Beer-Lakai-Roi.
Dette er slektshistoria til Ismael, son til Abraham, som Hagar, den egyptiske slavekvinna til Sara, fødde til Abraham.
Dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, den egyptiske slavekvinnen til Sara, fødte Abraham.
Dette er namna på sønene til Ismael, i den rekkjefølgja dei vart fødde: Nebajot, den førstefødde, deretter Kedar, Adbeel og Mibsam,
Dette er navnene på Ismaels sønner, etter deres navn og slektsledd: Ismaels førstefødte var Nebajot, deretter Kedar, Adbe'el og Mibsam,
Misjma, Duma, Massa,
Misjma, Duma og Massa,
Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
Dette var sønene til Ismael, og dette var namna deira etter landsbyane og leirane deira, tolv hovdingar for stammane sine.
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn etter landsbyene og befestningene deres – tolv høvdinger for sine stammer.
Ismael levde i hundre og trettisjau år. Så anda han ut og døydde, og han vart sameina med folket sitt.
Ismaels levetid var hundre og trettisju år. Så utåndet han og døde, og han ble forent med sitt folk.
Dei budde frå Havila til Sjur, som ligg aust for Egypt, på vegen mot Assur. Han slo seg ned framfor alle brørne sine.
De bosatte seg fra Havila til Sjur, som ligger øst for Egypt, på veien mot Assur. Han slo seg ned overfor alle sine brødre.
Isak var førti år gammal då han tok Rebekka til kone. Ho var dotter til aramearen Betuel frå Paddan-Aram og syster til aramearen Laban.
Isak var førti år gammel da han tok Rebekka til kone, datter av arameeren Betuel fra Paddan-Aram og søster til arameeren Laban.
Isak bad til Herren for kona si, for ho var barnlaus. Herren høyrde bøna hans, og Rebekka, kona hans, vart med barn.
Isak ba inntrengende til Herren for sin kone, for hun var ufruktbar. Herren hørte hans bønn, og hans kone Rebekka ble med barn.
Men borna støytte mot kvarandre i magen hennar, og ho sa: «Kvifor skjer dette med meg?» Så gjekk ho for å søkja råd hos Herren.
Barna støtte mot hverandre inne i henne, og hun sa: «Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?» Så gikk hun for å søke svar hos Herren.
Herren sa til henne: «To folkeslag er i magen din, to folk skal skiljast frå kvarandre alt frå livet ditt. Det eine folket skal vera sterkare enn det andre, og den eldste skal tena den yngste.»
Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
Då tida kom for henne å føda, var det tvillingar i magen hennar.
Da tiden var inne for henne å føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
Den første som kom ut, var raudleg og lodden som ein hårkappe over heile kroppen. Dei kalla han Esau.
Den første som kom ut, var rødlig, over hele kroppen som en lodden kappe. De kalte ham Esau.
Deretter kom bror hans ut, og handa hans heldt fast i hælen til Esau. Dei kalla han Jakob. Isak var seksti år gammal då dei vart fødde.
Deretter kom broren ut med hånden rundt Esaus hæl. De kalte ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
Gutane voks opp. Esau vart ein dyktig jeger, ein mann som heldt til ute på marka, medan Jakob var ein stillferdig mann som heldt seg ved telta.
Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute i marken. Jakob var en rolig mann som holdt seg ved teltene.
Isak elska Esau, for han hadde smak for viltkjøt, men Rebekka elska Jakob.
Isak elsket Esau, for han likte viltkjøtt. Men Rebekka elsket Jakob.
Ein gong då Jakob kokte ein rett, kom Esau heim frå marka, heilt utmatta.
En gang kokte Jakob en gryte. Da kom Esau hjem fra marken, utmattet.
Esau sa til Jakob: «Lat meg få svelgja noko av det raude der, det raude, for eg er heilt utmatta!» Difor kalla dei han Edom.
Esau sa til Jakob: «La meg få sluke noe av det røde der, det røde, for jeg er utmattet!» Derfor kalles han Edom.
Jakob sa: «Sel meg først førstefødselsretten din!»
Jakob svarte: «Selg meg først førstefødselsretten din.»
Esau svara: «Sjå, eg held på å døy. Kva gagn har eg då av førstefødselsretten?»
Esau sa: «Se, jeg holder på å dø! Hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?»
Jakob sa: «Sver på det her og no!» Så svor han og selde førstefødselsretten sin til Jakob.
Jakob sa: «Sverg på det i dag!» Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
Då gav Jakob Esau brød og linsegraut. Han åt og drakk, reiste seg og gjekk. Slik vanvørda Esau førstefødselsretten sin.
Da ga Jakob Esau brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
←→