1. MosebokKapittel 49

Vis velsignelseneProfetiske ord over de 12 sønnene

På dødsleiet samlet Jakob sønnene sine og profeterte over hver av dem. Disse ordene formet Israels 12 stammer.

1
Ruben

Førstefødt, men mistet sin førsterett på grunn av synd med farens medhustru.

ustabil som vann
2
Simeon

Spredt i Israel på grunn av vold. Stammen ble senere absorbert i Juda.

voldelig sammen med Levi
3
Levi

Spredt i Israel, men ble prestestammen. Fikk ikke eget landområde.

ble prestene
4
Juda

Løven fra Juda. Kongestammen som David og Jesus kom fra.

kongeslekten
5
Sebulon

Skulle bo ved havets kyst og bli en havn for skip.

ved havet
6
Issakar

Sammenlignet med et sterkt esel som bøyer seg under byrden.

arbeidsomme
7
Dan

Skulle dømme sitt folk. Sammenlignet med en slange ved veien.

dommere
8
Gad

Skulle bli angrepet av røverbander, men selv angripe dem i hælene.

krigere
9
Asjer

Skulle ha rik mat og levere kongelige lekkerbiskener.

velstand
10
Naftali

En hjort som løper fritt og taler vakre ord.

frihet
11
Josef

Den mest velsignede. Et fruktbart tre ved kilden, velsignet av himmel og jord.

dobbel velsignelse
12
Benjamin

En glupsk ulv som om morgenen eter byttet og om kvelden deler rovet.

krigere
Jakob kalla sønene sine til seg og sa: «Samle dykk, så skal eg fortelja dykk kva som skal henda dykk i dei siste dagane.»
Ruben, du er den førstefødde, mi kraft og den første frukta av mi manndomsstyrke, fremst i ære og fremst i makt.
Ustø som vatn skal du ikkje ha forrang, for du steig opp i senga til far din. Då vanhelga du leiet mitt – han steig opp i det!
Simeon og Levi er brør, valdsverktøy er sverda deira.
I rådet deira skal mi sjel ikkje koma, i forsamlinga deira skal mi ære ikkje blanda seg, for i vreiden sin drap dei ein mann, og etter eige godtykke skamskar dei ein okse.
Forbanna vere vreiden deira, for han er hard, og raseriet deira, for det er grumt! Eg skal dela dei opp i Jakob og spreia dei ut i Israel.
Juda er ei ung løve. Frå byttet har du stige opp, son min. Han legg seg ned og kviler som ei løve, som ei løvinne – kven vågar å vekkja han?
Kongestaven skal ikkje vika frå Juda, herskerstaven ikkje frå føtene hans, til Sjilo kjem, og folka skal lyda han.
Han bind eselet sitt til vintreet og eselfolet til den edle ranken. Han vaskar kleda sine i vin og kappa si i druveblod.
Augene hans er mørkare enn vin, og tennene kvitare enn mjølk.
Sebulon skal bu ved havstranda, ved kysten der skipa legg til, og grensa hans skal nå til Sidon.
Jissakar er eit sterkbygd esel som ligg mellom sauekvea.
Han såg at kvila var god og at landet var fagert. Då bøygde han ryggen til å bera og vart ein træl under tvangsarbeid.
Dan skal døma folket sitt som ein av Israels stammar.
Dan skal vera ein slange ved vegen, ein hoggorm ved stigen, som bit hesten i hælane så rytteren fell bakover.
På di frelse ventar eg, Herre!
Gad – røvarflokkar skal trengja på han, men han skal trengja på hælane deira.
Frå Asjer kjem feit mat, han gjev kongelege delikatessar.
Naftali er ei hind som spring fritt, han talar vakre ord.
Josef er eit fruktbart tre, eit fruktbart tre ved ei kjelde, greinene veks over muren.
Men bogen hans heldt seg stødig, og armane hans var smidige, ved hendene til Jakobs Mektige, derfrå kjem Hyrden, Israels Klippe,
frå din fars Gud, som hjelper deg, og frå Den Allmektige, som velsignar deg med velsigningar frå himmelen der oppe, velsigningar frå djupet som ligg der nede, velsigningar frå bryst og morsliv.
Velsigningane frå far din er sterkare enn velsigningane frå dei eldgamle fjella, til grensa av dei evige haugane. Måtte dei koma over hovudet til Josef, over issen til han som er vigsla mellom brørne sine.
Benjamin er ein grådig ulv. Om morgonen et han byttet, og om kvelden deler han rovet.
Alle desse er Israels tolv stammar, og dette var det far deira sa til dei då han velsigna dei. Han gav kvar av dei si eiga velsigning.
Så gav han dei denne ordren: «Eg skal no samlast til folket mitt. Grav meg ned hos fedrane mine, i hòla på marka til hetitten Efron,
i hòla på Makpela-marka, som ligg framfor Mamre i Kanaan, den marka Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravplass.
Der gravla dei Abraham og Sara, kona hans. Der gravla dei Isak og Rebekka, kona hans. Og der gravla eg Lea.
Marka og hòla der vart kjøpt frå hetittane.»
Då Jakob var ferdig med å gje sønene sine desse påboda, drog han føtene opp i senga og anda ut. Slik vart han samla til folket sitt.