FLOGVIT
Tema
.bible

1. MosebokKapittel 49

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis velsignelseneProfetiske ord over de 12 sønnene

På dødsleiet samlet Jakob sønnene sine og profeterte over hver av dem. Disse ordene formet Israels 12 stammer.

1
Ruben

Førstefødt, men mistet sin førsterett på grunn av synd med farens medhustru.

ustabil som vann
2
Simeon

Spredt i Israel på grunn av vold. Stammen ble senere absorbert i Juda.

voldelig sammen med Levi
3
Levi

Spredt i Israel, men ble prestestammen. Fikk ikke eget landområde.

ble prestene
4
Juda

Løven fra Juda. Kongestammen som David og Jesus kom fra.

kongeslekten
5
Sebulon

Skulle bo ved havets kyst og bli en havn for skip.

ved havet
6
Issakar

Sammenlignet med et sterkt esel som bøyer seg under byrden.

arbeidsomme
7
Dan

Skulle dømme sitt folk. Sammenlignet med en slange ved veien.

dommere
8
Gad

Skulle bli angrepet av røverbander, men selv angripe dem i hælene.

krigere
9
Asjer

Skulle ha rik mat og levere kongelige lekkerbiskener.

velstand
10
Naftali

En hjort som løper fritt og taler vakre ord.

frihet
11
Josef

Den mest velsignede. Et fruktbart tre ved kilden, velsignet av himmel og jord.

dobbel velsignelse
12
Benjamin

En glupsk ulv som om morgenen eter byttet og om kvelden deler rovet.

krigere
Jakob kalte til seg sønnene sine og sa: Samle dere, så vil jeg fortelle dere hva som skal skje med dere i de siste dager.
Jakob kalla sønene sine til seg og sa: «Samle dykk, så skal eg fortelja dykk kva som skal henda dykk i dei siste dagane.»
Kom sammen og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.
Kom saman og høyr, de søner av Jakob, høyr på Israel, far dykkar!
Ruben, du er min førstefødte, min kraft og min styrkes første frukt, fremst i verdighet og fremst i makt.
Ruben, du er den førstefødde, mi kraft og den første frukta av mi manndomsstyrke, fremst i ære og fremst i makt.
Ustyrlig som vannet – du skal ikke ha forrang, for du steg opp i din fars seng. Da vanhelliget du mitt leie – han steg opp i det.
Ustø som vatn skal du ikkje ha forrang, for du steig opp i senga til far din. Då vanhelga du leiet mitt – han steig opp i det!
Simeon og Levi er brødre, voldsredskaper er deres våpen.
Simeon og Levi er brør, valdsverktøy er sverda deira.
Min sjel skal ikke komme i deres råd, min ære skal ikke forenes med deres forsamling. For i sin vrede drepte de en mann, og etter eget forgodtbefinnende skamskar de en okse.
I rådet deira skal mi sjel ikkje koma, i forsamlinga deira skal mi ære ikkje blanda seg, for i vreiden sin drap dei ein mann, og etter eige godtykke skamskar dei ein okse.
Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
Forbanna vere vreiden deira, for han er hard, og raseriet deira, for det er grumt! Eg skal dela dei opp i Jakob og spreia dei ut i Israel.
Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal brørne dine prisa! Handa di skal vera på nakken til fiendane dine, sønene til far din skal bøya seg for deg.
En løveunge er Juda. Fra byttet har du reist deg, min sønn. Han legger seg ned og hviler som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham?
Juda er ei ung løve. Frå byttet har du stige opp, son min. Han legg seg ned og kviler som ei løve, som ei løvinne – kven vågar å vekkja han?
Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, inntil Sjilo kommer, og folkene skal adlyde ham.
Kongestaven skal ikkje vika frå Juda, herskerstaven ikkje frå føtene hans, til Sjilo kjem, og folka skal lyda han.
Han binder sitt esel til vintreet, sin eselføll til den edle ranke. Han vasker sin kledning i vin, sin kappe i druers blod.
Han bind eselet sitt til vintreet og eselfolet til den edle ranken. Han vaskar kleda sine i vin og kappa si i druveblod.
Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.
Augene hans er mørkare enn vin, og tennene kvitare enn mjølk.
Sebulon skal bo ved havets kyst, ved kysten der skipene legger til, med grensen mot Sidon.
Sebulon skal bu ved havstranda, ved kysten der skipa legg til, og grensa hans skal nå til Sidon.
Jissakar er et knoklete esel som ligger mellom kløvsalene.
Jissakar er eit sterkbygd esel som ligg mellom sauekvea.
Han så at hvilen var god og at landet var vakkert. Da bøyde han skulderen til å bære og ble en trell under tvangsarbeid.
Han såg at kvila var god og at landet var fagert. Då bøygde han ryggen til å bera og vart ein træl under tvangsarbeid.
Dan skal dømme sitt folk som én av Israels stammer.
Dan skal døma folket sitt som ein av Israels stammar.
Dan skal være en slange ved veien, en hoggorm ved stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.
Dan skal vera ein slange ved vegen, ein hoggorm ved stigen, som bit hesten i hælane så rytteren fell bakover.
På din frelse venter jeg, Herre.
På di frelse ventar eg, Herre!
Gad – røverbander skal angripe ham, men han skal angripe dem i hælene.
Gad – røvarflokkar skal trengja på han, men han skal trengja på hælane deira.
Fra Asjer kommer fet føde, han gir kongelige lekkerbiskener.
Frå Asjer kjem feit mat, han gjev kongelege delikatessar.
Naftali er en hind som løper fritt, som taler vakre ord.
Naftali er ei hind som spring fritt, han talar vakre ord.
Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved kilden, hans skudd strekker seg over muren.
Josef er eit fruktbart tre, eit fruktbart tre ved ei kjelde, greinene veks over muren.
Bueskytterne angrep ham bittert, de skjøt på ham og forfulgte ham.
Bogeskyttarane angreip han bittert, dei skaut og forfølgde han med hat.
Men hans bue forble stø, hans armer og hender var sterke ved den Mektiges hånd, ved Jakobs Gud – derfra kommer Hyrden, Israels klippe.
Men bogen hans heldt seg stødig, og armane hans var smidige, ved hendene til Jakobs Mektige, derfrå kjem Hyrden, Israels Klippe,
Ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som ligger der nede, velsignelser fra bryst og morsliv.
frå din fars Gud, som hjelper deg, og frå Den Allmektige, som velsignar deg med velsigningar frå himmelen der oppe, velsigningar frå djupet som ligg der nede, velsigningar frå bryst og morsliv.
Din fars velsignelser overgår mine foreldres velsignelser, helt opp til de evige høyders herlighet. Måtte de komme over Josefs hode, over issen på ham som er fyrste blant sine brødre.
Velsigningane frå far din er sterkare enn velsigningane frå dei eldgamle fjella, til grensa av dei evige haugane. Måtte dei koma over hovudet til Josef, over issen til han som er vigsla mellom brørne sine.
Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen sluker han byttet, om kvelden deler han rovet.
Benjamin er ein grådig ulv. Om morgonen et han byttet, og om kvelden deler han rovet.
Alle disse er Israels tolv stammer, og dette var det deres far sa til dem da han velsignet dem. Han velsignet hver enkelt med den velsignelsen som tilkom ham.
Alle desse er Israels tolv stammar, og dette var det far deira sa til dei då han velsigna dei. Han gav kvar av dei si eiga velsigning.
Så påla han dem og sa: Jeg skal samles til mitt folk. Gravlegg meg hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark.
Så gav han dei denne ordren: «Eg skal no samlast til folket mitt. Grav meg ned hos fedrane mine, i hòla på marka til hetitten Efron,
I hulen på Makpela-marken, overfor Mamre i Kanaans land, den marken Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravsted.
i hòla på Makpela-marka, som ligg framfor Mamre i Kanaan, den marka Abraham kjøpte av hetitten Efron til gravplass.
Der gravla de Abraham og hans kone Sara, der gravla de Isak og hans kone Rebekka, og der gravla jeg Lea.
Der gravla dei Abraham og Sara, kona hans. Der gravla dei Isak og Rebekka, kona hans. Og der gravla eg Lea.
Marken og hulen på den ble kjøpt fra hetittene.
Marka og hòla der vart kjøpt frå hetittane.»
Da Jakob var ferdig med å gi sine pålegg til sønnene, trakk han føttene opp i sengen, utåndet og ble samlet til sitt folk.
Då Jakob var ferdig med å gje sønene sine desse påboda, drog han føtene opp i senga og anda ut. Slik vart han samla til folket sitt.
←→