FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Israelsfolket braut opp og slo leir på Moab-slettene, på austsida av Jordan, rett overfor Jeriko.
Israels barn brøt opp og slo leir på Moabs sletter, på østsiden av Jordan, ved Jeriko.
Balak, son til Sippor, såg alt det Israel hadde gjort mot amorittane.
Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
Moab vart svært redd for folket, for dei var så mange. Moab fyltest med redsle for Israelsfolket.
Moab ble grepet av stor frykt for dette folket, for de var så tallrike. Moab grudde seg for Israels barn.
Moab sa til dei eldste i Midjan: «No kjem denne folkemengda til å eta opp alt rundt oss, slik oksen et opp graset på marka.» Balak, son til Sippor, var konge i Moab på den tida.
Moab sa til Midians eldste: «Nå kommer denne folkemengden til å sluke alt rundt oss, slik oksen sluker markens grønne gress.» Balak, sønn av Sippor, var konge i Moab på den tiden.
Han sende bod til Bileam, son til Beor, i Petor ved elva, i landet til folket hans, og sa: «Sjå, eit folk har drege ut frå Egypt. Dei dekkjer heile landet og har slege seg ned rett imot meg.
Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor ved elven, i landet til hans folk, for å kalle ham til seg. Han sa: «Se, et folk har dratt ut fra Egypt. Se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
Kom no og forbann dette folket for meg, for dei er sterkare enn meg. Kanskje eg då kan slå dei og driva dei ut or landet. For eg veit at den du velsignar, er velsigna, og den du forbannar, er forbanna.»
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn jeg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Dei eldste i Moab og dei eldste i Midjan drog av stad med spåmannsløn i hendene. Dei kom til Bileam og bar fram Balaks ord til han.
Moabs eldste og Midians eldste dro av sted med betaling for spådomskunst i hendene. De kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.
Han sa til dei: «Bli her i natt, så skal eg gje dykk svar etter det Herren seier til meg.» Så vart Moab-hovdingane verande hos Bileam.
Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar etter det Herren sier til meg.» Og Moabs høvdinger ble hos Bileam.
Gud kom til Bileam og sa: «Kven er desse mennene som er hos deg?»
Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene hos deg?»
Bileam svara Gud: «Balak, son til Sippor, kongen i Moab, har sendt bod til meg:
Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, Moabs konge, har sendt bud til meg:
Sjå, det folket som har drege ut frå Egypt, dekkjer heile landet. Kom no og forbann dei for meg. Kanskje eg då kan kjempa mot dei og driva dei bort.»
Se, det folket som har dratt ut fra Egypt, dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje jeg da kan kjempe mot dem og drive dem bort.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikkje gå med dei. Du skal ikkje forbanna folket, for dei er velsigna.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
Om morgonen stod Bileam opp og sa til Balaks hovdingar: «Dra heim att til landet dykkar, for Herren nektar å la meg gå med dykk.»
Om morgenen sto Bileam opp og sa til Balaks høvdinger: «Dra tilbake til landet deres, for Herren nekter å la meg gå med dere.»
Då reiste Moab-hovdingane seg og kom tilbake til Balak og sa: «Bileam nektar å gå med oss.»
Da brøt Moabs høvdinger opp og kom til Balak og sa: «Bileam nektet å følge med oss.»
Dei kom til Bileam og sa til han: «Så seier Balak, son til Sippor: Lat deg ikkje hindra frå å koma til meg.
De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, sønn av Sippor: La deg ikke hindre fra å komme til meg.
For eg vil gje deg stor ære, og alt du seier til meg, skal eg gjera. Kom no og forbann dette folket for meg.»
For jeg vil ære deg rikt, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.»
Men Bileam svara og sa til Balaks tenarar: «Om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne eg ikkje gå imot ordet frå Herren, min Gud, korkje i stort eller smått.
Men Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke bryte Herren min Guds ord og gjøre noe, verken smått eller stort.
Men bli her de òg i natt, så eg kan få vita kva meir Herren vil seia meg.»
Men bli nå her også dere i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»
Gud kom til Bileam om natta og sa til han: «Har desse mennene kome for å henta deg, så reis og gå med dei. Men berre det ordet eg seier til deg, skal du gjera.»
Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Har disse mennene kommet for å hente deg, så reis av sted med dem. Men du skal bare gjøre det jeg sier til deg.»
Men Guds vreide vart opptend fordi han drog, og Herrens engel stilte seg på vegen for å hindra han. Han reid på eselet sitt, og to av tenarane hans var med han.
Men Guds vrede flammet opp fordi han dro. Herrens engel stilte seg på veien for å stanse ham. Han red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
Eselet såg Herrens engel stå på vegen med drege sverd i handa. Eselet bøygde av frå vegen og gjekk ut på marka. Då slo Bileam eselet for å få det inn på vegen att.
Eselet så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da bøyde eselet av fra veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.
Så stilte Herrens engel seg på ein smal sti mellom vinmarkene, der det var murar på begge sider.
Så stilte Herrens engel seg på en smal sti mellom vingårdene, med en mur på begge sider.
Då eselet såg Herrens engel, pressa det seg mot muren og klømde foten til Bileam mot muren. Då slo han det endå ein gong.
Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemte Bileams fot mot den. Og han slo det igjen.
Herrens engel gjekk vidare og stilte seg på ein trang stad der det ikkje var rom til å vika av, korkje til høgre eller venstre.
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å bøye av, verken til høyre eller venstre.
Då eselet såg Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Då vart Bileam rasande og slo eselet med staven.
Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da flammet Bileams vrede opp, og han slo eselet med staven.
Då opna Herren munnen på eselet, og det sa til Bileam: «Kva har eg gjort deg, sidan du har slege meg tre gonger?»
Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg tre ganger?»
Bileam sa til eselet: «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde eg hatt eit sverd i handa, hadde eg drepe deg no.»
Bileam sa til eselet: «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg hatt et sverd i hånden, hadde jeg drept deg nå!»
Eselet sa til Bileam: «Er ikkje eg eselet ditt, som du har ride på heile livet ditt til denne dag? Har eg nokon gong hatt for vane å gjera slik mot deg?» Han svara: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Då opna Herren auga til Bileam, og han såg Herrens engel stå på vegen med drege sverd i handa. Han bøygde seg og kasta seg ned med andletet mot jorda.
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Og han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Herrens engel sa til han: «Kvifor har du slege eselet ditt desse tre gongene? Sjå, eg gjekk ut for å hindra deg, for vegen du fer, er forhasta og feil i mine auge.
Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg gikk ut for å stanse deg, for din vei er forkastelig i mine øyne.
Eselet såg meg og bøygde unna for meg desse tre gongene. Hadde det ikkje bøygd unna for meg, hadde eg no drepe deg, men late eselet leva.»
Eselet så meg og bøyde unna for meg disse tre gangene. Hadde det ikke bøyd unna for meg, hadde jeg nå drept deg og latt det leve.»
Då sa Bileam til Herrens engel: «Eg har synda, for eg visste ikkje at du stod imot meg på vegen. Men no, om det er gale i dine auge, vil eg snu og fara heim att.»
Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene. Men berre det ordet eg seier til deg, skal du tala.» Så gjekk Bileam med Balaks hovdingar.
Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men du skal bare tale det ordet jeg sier til deg.» Så gikk Bileam med Balaks høvdinger.
Då Balak høyrde at Bileam kom, drog han ut for å møta han i Ir-Moab, som ligg ved Arnon-grensa, heilt i utkanten av landområdet.
Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham ved Ir-Moab, som ligger ved Arnon-grensen, ytterst ved landets grense.
Balak sa til Bileam: «Sende eg ikkje bod til deg gong på gong og bad deg koma? Kvifor kom du ikkje til meg? Kan eg verkeleg ikkje æra deg?»
Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud på bud til deg for å kalle deg hit? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg virkelig ikke i stand til å ære deg?»
Bileam svara Balak: «Sjå, no har eg kome til deg. Men kan eg seia noko som helst? Det ordet Gud legg i munnen min, det må eg tala.»
Bileam sa til Balak: «Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg i det hele tatt si noe? Det ordet Gud legger i min munn, det må jeg tale.»
Så gjekk Bileam med Balak, og dei kom til Kirjat-Husot.
Bileam gikk med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
Balak slakta storfe og småfe og sende til Bileam og hovdingane som var med han.
Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og høvdingene som var med ham.
Morgonen etter tok Balak med seg Bileam og førte han opp til Bamot-Baal. Derifrå kunne han sjå utkanten av folket.
Om morgenen tok Balak Bileam med seg opp til Bamot-Baal, og derfra kunne han se den ytterste delen av folket.
←→