FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 22

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Israels barn brøt opp og slo leir på Moabs sletter, på østsiden av Jordan, ved Jeriko.
Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
Moab ble grepet av stor frykt for dette folket, for de var så tallrike. Moab grudde seg for Israels barn.
Moab sa til Midians eldste: «Nå kommer denne folkemengden til å sluke alt rundt oss, slik oksen sluker markens grønne gress.» Balak, sønn av Sippor, var konge i Moab på den tiden.
Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor ved elven, i landet til hans folk, for å kalle ham til seg. Han sa: «Se, et folk har dratt ut fra Egypt. Se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn jeg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Moabs eldste og Midians eldste dro av sted med betaling for spådomskunst i hendene. De kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.
Han sa til dem: «Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar etter det Herren sier til meg.» Og Moabs høvdinger ble hos Bileam.
Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene hos deg?»
Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, Moabs konge, har sendt bud til meg:
Se, det folket som har dratt ut fra Egypt, dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje jeg da kan kjempe mot dem og drive dem bort.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
Om morgenen sto Bileam opp og sa til Balaks høvdinger: «Dra tilbake til landet deres, for Herren nekter å la meg gå med dere.»
Da brøt Moabs høvdinger opp og kom til Balak og sa: «Bileam nektet å følge med oss.»
De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, sønn av Sippor: La deg ikke hindre fra å komme til meg.
For jeg vil ære deg rikt, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.»
Men Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak ga meg hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke bryte Herren min Guds ord og gjøre noe, verken smått eller stort.
Men bli nå her også dere i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil si til meg.»
Om natten kom Gud til Bileam og sa til ham: «Har disse mennene kommet for å hente deg, så reis av sted med dem. Men du skal bare gjøre det jeg sier til deg.»
Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro av sted med Moabs høvdinger.
Men Guds vrede flammet opp fordi han dro. Herrens engel stilte seg på veien for å stanse ham. Han red på eselet sitt, og to tjenere var med ham.
Eselet så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da bøyde eselet av fra veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.
Så stilte Herrens engel seg på en smal sti mellom vingårdene, med en mur på begge sider.
Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemte Bileams fot mot den. Og han slo det igjen.
Herrens engel gikk videre og stilte seg på et trangt sted hvor det ikke var mulig å bøye av, verken til høyre eller venstre.
Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da flammet Bileams vrede opp, og han slo eselet med staven.
Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg, siden du har slått meg tre ganger?»
Bileam sa til eselet: «Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg hatt et sverd i hånden, hadde jeg drept deg nå!»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Og han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg gikk ut for å stanse deg, for din vei er forkastelig i mine øyne.
Eselet så meg og bøyde unna for meg disse tre gangene. Hadde det ikke bøyd unna for meg, hadde jeg nå drept deg og latt det leve.»
Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men du skal bare tale det ordet jeg sier til deg.» Så gikk Bileam med Balaks høvdinger.
Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham ved Ir-Moab, som ligger ved Arnon-grensen, ytterst ved landets grense.
Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke bud på bud til deg for å kalle deg hit? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg virkelig ikke i stand til å ære deg?»
Bileam sa til Balak: «Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg i det hele tatt si noe? Det ordet Gud legger i min munn, det må jeg tale.»
Bileam gikk med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og høvdingene som var med ham.
Om morgenen tok Balak Bileam med seg opp til Bamot-Baal, og derfra kunne han se den ytterste delen av folket.
←→