FLOGVIT
Tema
.bible

SalmeneKapittel 109

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
For korlederen. Av David. En salme. Min lovsangs Gud, vær ikke taus!
For de ugudelige og de falske har åpnet sin munn mot meg, de har talt til meg med løgnens tunge.
Med hatefulle ord har de omringet meg, de angriper meg uten grunn.
Til gjengjeld for min kjærlighet står de meg imot, men jeg holder meg til bønnen.
De gjengjelder meg ondt for godt og hat for min kjærlighet.
Sett en ugudelig over ham, la en anklager stå ved hans høyre hånd.
Når han blir dømt, la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli regnet som synd.
La hans dager bli få, la en annen overta hans embete.
La hans barn bli farløse og hans kone bli enke.
La hans barn flakke hvileløst omkring og tigge, la dem søke føde fra sine ruiner.
La långiveren legge beslag på alt han eier, la fremmede plyndre frukten av hans arbeid.
La ingen vise ham varig godhet, la ingen forbarme seg over hans farløse barn.
La hans etterkommere bli utryddet, la deres navn bli slettet ut i neste slektsledd.
La hans fedres skyld bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli slettet ut.
La dem alltid stå for Herrens åsyn, så han utrydder minnet om dem fra jorden.
For han husket ikke å vise godhet, men forfulgte den fattige og trengende, den som var knust i hjertet, for å drepe ham.
Han elsket forbannelse – og den kom over ham. Han hadde ikke behag i velsignelse – og den ble fjern fra ham.
Han kledde seg i forbannelse som sin drakt, og den trengte inn i hans indre som vann, som olje i hans ben.
La den være som en kledning han svøper seg i, som et belte han alltid bærer.
Dette er lønnen fra Herren til mine anklagere, til dem som taler ondt mot meg.
Men du, Herre, min Gud, handle med meg for ditt navns skyld! Frels meg, for din nåde er god.
For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er gjennomboret i mitt indre.
Som en skygge som heller, svinner jeg bort, jeg ristes av som en gresshoppe.
Mine knær svikter av faste, og mitt kjøtt har mistet sitt fett.
Jeg er blitt til spott for dem, når de ser meg, rister de på hodet.
Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg etter din nåde!
La dem forstå at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
La dem forbanne – du vil velsigne! Når de reiser seg, skal de bli til skamme, men din tjener skal glede seg.
La mine anklagere bli kledd i vanære, la dem svøpe seg i sin skam som i en kappe.
Jeg vil prise Herren høyt med min munn, midt blant de mange vil jeg lovsynge ham.
For han står ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
←→