FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Det andre loddet fall på Simeon, på Simeon-stammen etter ættene deira. Arvelandet deira låg innanfor Juda-stammen sitt område.
Det andre loddet falt på Simeon, på Simeons stamme etter deres slekter. Deres arvelodd lå inne i Judas arvelodd.
Dei fekk i arv: Beer-Sjeba, Sjeba og Molada,
Til deres arvelodd hørte: Beer-Sjeba, Sjeba og Molada,
Siklag, Bet-Hammarkabbot og Hasar-Susa,
Siklag, Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa,
Bet-Lebaot og Sjaruhen – tretten byar med landsbyane som høyrde til.
Bet-Lebaot og Sjaruhen – tretten byer med tilhørende landsbyer.
Ajin, Rimmon, Eter og Asjan – fire byar med landsbyane som høyrde til.
Ajin, Rimmon, Eter og Asjan – fire byer med tilhørende landsbyer.
Dessutan alle landsbyane rundt desse byane heilt til Baalat-Beer, Ramat i Negev. Dette var arvelandet til Simeon-stammen, etter ættene deira.
I tillegg kom alle landsbyene rundt disse byene, helt til Baalat-Beer, Ramat-Negev. Dette var arveloddet til Simeons stamme etter deres slekter.
Simeon-borna fekk arven sin frå Juda-borna sin del, for Juda-borna sin lut var for stor for dei. Difor fekk Simeon-borna arvelandet sitt innanfor deira område.
Simeons arvelodd ble tatt fra Judas del, for Judas del var for stor for dem. Derfor fikk Simeons etterkommere sin arv inne i deres område.
Det tredje loddet kom opp for Sebulon-borna, etter ættene deira. Grensa for arvelandet deira gjekk til Sarid.
Det tredje loddet falt på Sebulons etterkommere etter deres slekter. Grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.
Grensa deira gjekk vestover opp til Marala, støytte mot Dabbesjet og nådde til bekken som ligg framfor Jokneam.
Grensen gikk vestover opp til Marala, støtte mot Dabbesjet og nådde bekken som er foran Jokneam.
Frå Sarid bøygde ho austover mot soloppgangen til grensa ved Kislot-Tabor, gjekk så til Daberat og opp til Jafia.
Fra Sarid bøyde den østover mot soloppgangen til Kislot-Tabors område, fortsatte til Daberat og opp til Jafia.
Derifrå heldt ho fram austover til Gat-Hefer og Et-Kasin, og ut til Rimmon, som strekker seg mot Nea.
Derfra gikk den østover til Gat-Hefer og Et-Kasin, fortsatte til Rimmon og bøyde av mot Nea.
Grensa svinga så nordover til Hannaton og enda i Jiftah-El-dalen.
Grensen svingte så nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.
Kattat, Nahalal, Sjimron, Jidala og Betlehem – tolv byar med landsbyane som høyrde til.
Dessuten Kattat, Nahalal, Sjimron, Jidala og Betlehem – tolv byer med tilhørende landsbyer.
Dette var arvelandet til Sebulon-borna, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.
Dette var arveloddet til Sebulons etterkommere etter deres slekter, disse byene med tilhørende landsbyer.
Det fjerde loddet fall på Jissakar, på Jissakar-borna etter ættene deira.
Det fjerde loddet falt på Jissakar, på Jissakars etterkommere etter deres slekter.
Området deira omfatta Jisreel, Kesullot og Sjunem,
Deres område omfattet: Jisreel, Kesullot og Sjunem,
Hafarajim, Sjon og Anaharat,
Hafarajim, Sjion og Anaharat,
Rabbit, Kisjjon og Ebes,
Rabbit, Kisjjon og Ebes,
Remet, En-Gannim, En-Hadda og Bet-Passes.
Remet, En-Gannim, En-Hadda og Bet-Passes.
Grensa støytte mot Tabor, Sjahasima og Bet-Sjemesj, og enda ved Jordan – seksten byar med landsbyane som høyrde til.
Grensen støtte mot Tabor, Sjahasima og Bet-Sjemesj, og endte ved Jordan – seksten byer med tilhørende landsbyer.
Dette var arvelandet til Jissakar-stammen, etter ættene deira – byane med landsbyane som høyrde til.
Dette var arveloddet til Jissakars stamme etter deres slekter, byene med tilhørende landsbyer.
Området deira omfatta Helkat, Hali, Beten og Aksjaf,
Deres område omfattet: Helkat, Hali, Beten og Aksjaf,
Alammelek, Amad og Misjal. Grensa støytte mot Karmel i vest og mot Sjihor-Libnat.
Allammelek, Amad og Misjal. Grensen støtte mot Karmel i vest og Sjihor-Libnat.
Ho bøygde austover til Bet-Dagon, støytte mot Sebulon og Jiftah-El-dalen nordover, mot Bet-Emek og Neiel, og gjekk ut til Kabul på venstre side.
Den bøyde østover mot Bet-Dagon, støtte mot Sebulon og Jiftah-El-dalen i nord, mot Bet-Emek og Neiel, og fortsatte til Kabul på venstre side.
Grensa bøygde mot Rama og til den befesta byen Tyrus. Så bøygde ho mot Hosa og enda ved havet, ved landstripa mot Aksib.
Grensen bøyde så mot Rama og til den befestede byen Tyrus. Deretter bøyde grensen mot Hosa og endte ved havet, fra Akzib-regionen.
Umma, Afek og Rehob – tjueto byar med landsbyane som høyrde til.
Dessuten Umma, Afek og Rehob – tjueto byer med tilhørende landsbyer.
Dette var arvelandet til Asjer-stammen, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.
Dette var arveloddet til Asjers stamme etter deres slekter, disse byene med tilhørende landsbyer.
Det sjette loddet fall på Naftali-borna, på Naftali-borna etter ættene deira.
Det sjette loddet falt på Naftalis etterkommere etter deres slekter.
Grensa deira gjekk frå Helef, frå eika i Saanannim, og via Adami-Nekeb og Jabneel til Lakkum, og enda ved Jordan.
Deres grense gikk fra Helef, fra eiken ved Saanannim, forbi Adami-Nekeb og Jabneel til Lakkum, og endte ved Jordan.
Grensa bøygde vestover til Asnot-Tabor og gjekk derifrå til Hukkok. Ho støytte mot Sebulon i sør, mot Asjer i vest og mot Juda ved Jordan i aust.
Grensen bøyde vestover til Asnot-Tabor og fortsatte derfra til Hukkok. Den støtte mot Sebulon i sør og mot Asjer i vest, og mot Juda ved Jordan i øst.
Dei befesta byane var Hassiddim, Ser, Hammat, Rakkat og Kinneret,
Befestede byer var: Hassiddim, Ser, Hammat, Rakkat og Kinneret,
Jiron, Migdal-El, Horem, Bet-Anat og Bet-Sjemesj – nitten byar med landsbyane som høyrde til.
Jiron, Migdal-El, Horem, Bet-Anat og Bet-Sjemesj – nitten byer med tilhørende landsbyer.
Dette var arvelandet til Naftali-stammen, etter ættene deira – byane med landsbyane som høyrde til.
Dette var arveloddet til Naftalis stamme etter deres slekter, byene med tilhørende landsbyer.
Området dei fekk i arv, omfatta Sora, Esjtaol og Ir-Sjemesj,
Deres arvelodd omfattet: Sora, Esjtaol og Ir-Sjemesj,
Elteke, Gibbeton og Baalat,
Elteke, Gibbeton og Ba'alat,
Jehud, Bene-Berak og Gat-Rimmon,
Jehud, Bene-Berak og Gat-Rimmon,
Me-Hajjarkon og Rakkon, med grenseområdet mot Jaffo.
Me-Hajjarkon og Harakkon, med grenseområdet overfor Jaffa.
Men grensa til Dan-borna gjekk ut frå dei. Difor drog Dan-borna opp og gjekk til åtak på Lesjem. Dei tok byen, slo innbyggjarane med sverd, tok han i eige og busette seg der. Dei kalla Lesjem for Dan, etter namnet til Dan, stamfaren sin.
Men Dans grenseområde gikk tapt for dem. Derfor dro danittene opp og førte krig mot Lesjem. De inntok byen, slo den med sverd og tok den i eie. De bosatte seg der og kalte Lesjem for Dan, etter sin stamfar Dan.
Dette var arvelandet til Dan-stammen, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.
Dette var arveloddet til Dans stamme etter deres slekter, disse byene med tilhørende landsbyer.
Då dei var ferdige med å dela ut landet etter grensene, gav israelittane Josva, son til Nun, ein arvepart midt iblant seg.
Da de var ferdige med å fordele landet etter dets grenser, ga israelittene Josva, Nuns sønn, en arvelodd blant seg.
Etter Herrens ord gav dei han den byen han bad om: Timnat-Serah i Efraim-fjella. Han bygde opp byen og busette seg der.
Etter Herrens ord ga de ham den byen han ba om: Timnat-Serah i Efraims fjellland. Han bygde opp byen og bosatte seg der.
Dette var dei arvelutane som presten Elasar og Josva, son til Nun, og overhovuda for ættene i Israels stammar delte ut ved loddkasting i Sjilo, framfor Herren ved inngangen til møteteltet. Slik fullførte dei delinga av landet.
Dette var de arveloddene som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene for Israels stammer fordelte ved loddkasting i Sjilo, for Herrens ansikt ved inngangen til telthelligdommen. Slik fullførte de fordelingen av landet.
←→