OrdspråkeneKapittel 31

Vis diktetAlfabetisk hyllest (v.10-31)

Et alfabetisk akrostisk dikt som beskriver en edel kvinne. Hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebraiske alfabetet. Diktet priser flid, visdom, godhet og gudsfrykt.

Ordene til kong Lemuel, et budskap som hans mor lærte ham:
Orda til Lemuel, kongen av Massa, det som mora hans lærte ham.
Hva, min sønn? Hva, du sønn av mitt morsliv? Hva, du sønn av mine løfter?
Kva, son min? Kva, son av mitt morsliv? Kva, son av mine lovnader?
Gi ikke din kraft til kvinner, og gå ikke på veier som ødelegger konger.
Gjev ikkje krafta di til kvinner, og vegane dine til dei som øydelegg kongar.
Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, og ikke for fyrster å søke sterk drikk.
Det sømer seg ikkje for kongar, Lemuel, det sømer seg ikkje for kongar å drikka vin, og ikkje for fyrstane å trå etter sterk drikk.
For at han ikke skal drikke og glemme det som er fastsatt, og fordreie retten for alle de undertrykte.
Elles kan dei drikka og gløyma det som er fastsett i lova, og vrenga retten for alle dei som lid.
Gi sterk drikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til dem som har det bittert i sjelen.
Gjev sterk drikk til den som held på å gå til grunne, og vin til den som har det bittert i sjela.
La dem drikke og glemme sin fattigdom, og ikke lenger huske sin nød.
Lat han drikka og gløyma fattigdomen sin, og ikkje lenger minnast nauda si.
Åpne din munn for den stumme, for alle dem som er overlatt til seg selv.
Opna munnen din for den stumme, for retten til alle dei som er i ferd med å forgå.
Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar den fattige og trengendes sak.
Opna munnen din, døm rettferdig, og før saka for den fattige og trengande.
En dyktig kvinne, hvem kan finne henne? Hun er langt mer verdt enn perler.
Ei dugande kone, kven kan finna henne? Verdien hennar er langt over perler.
Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke utbytte.
Mannen hennar lit fullt ut på henne, og han manglar ikkje vinning.
Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine livs dager.
Ho gjer han godt og ikkje vondt alle dagane i livet sitt.
Hun skaffer ull og lin, og arbeider med glade hender.
Ho søkjer ull og lin, og arbeider med villige hender.
Hun er som kjøpmannens skip, hun henter sin mat langveisfra.
Ho er lik handelsskip, langvegsfrå hentar ho maten sin.
Hun står opp mens det ennå er natt, og gir mat til sitt hus og oppgaver til sine tjenestepiker.
Ho står opp medan det enno er natt, og gjev mat til huslyden sin og oppgåver til tenestejentene sine.
Hun har en åker i tankene og kjøper den, med frukten av sine henders arbeid planter hun en vingård.
Ho tenkjer på ein åker og kjøper han, av frukta frå hendene sine plantar ho ein vingard.
Hun binder styrke om livet og gjør armene sterke.
Ho bind opp om livet sitt med kraft og styrkjer armane sine.
Hun merker at hennes handel går godt, hennes lampe slukkes ikke om natten.
Ho merkar at handelen hennar går godt, lampa hennar sloknar ikkje om natta.
Hun rekker hendene ut mot rokken, og fingrene hennes griper teinen.
Ho retter hendene sine mot rokken, og fingrane hennar held om teinen.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
Ho opnar handa si for den fattige og retter ut hendene sine til den trengande.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagenrødt.
Ho er ikkje redd for snøen for huslyden sin, for heile huslyden hennar er kledd i skarlagen.
Hun lager tepper til seg selv, hun er kledd i fint lin og purpur.
Ho lagar tepper til seg sjølv, kleda hennar er av fint lin og purpur.
Hennes mann er kjent i byportene, når han sitter blant landets eldste.
Mannen hennar er kjend i byporten, der han sit saman med dei eldste i landet.
Hun lager linkjortler og selger dem, og leverer belter til kjøpmennene.
Ho lagar linklede og sel dei, og leverer belte til kjøpmennene.
Styrke og verdighet er hennes kledning, og hun ler mot dagen som kommer.
Styrke og verdigheit er kleda hennar, og ho ler mot dagen som kjem.
Hun åpner munnen med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.
Ho opnar munnen sin med visdom, og kjærleg rettleiing er på tunga hennar.
Hun våker over alt som skjer i sitt hus, og spiser ikke latskaps brød.
Ho held auge med korleis det går i huset hennar, og et ikkje latskaps brød.
Hennes barn reiser seg og kaller henne lykkelig, hennes mann lovpriser henne:
Borna hennar reiser seg og prisar henne lukkeleg, og mannen hennar rosar henne:
«Mange døtre har vist dyktighet, men du overgår dem alle.»
«Mange kvinner har vist seg dugande, men du overgår dei alle.»
Ynde er bedrag og skjønnhet er forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal lovprises.
Ynde er svik og venleik er fåfengd, men ei kvinne som fryktar Herren, ho skal prisast.
Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes gjerninger rose henne i byportene.
Gjev henne av frukta frå hendene hennar, og lat gjerningane hennar prisa henne i byportane.